Gaugeboson
Gauge-bosoner eller justerbosoner er partikler som fungerer som bærere av fundamentalkreftene i naturen.[1][2] Dette skjer ved at gauge-bosoner blir utsendt fra en partikkel og mottatt av en annen.
Det finnes tre forskjellige typer gauge-bosoner:
| Gauge-boson(er) | Antall | Vekselvirkning | Materiepartikkel | Gauge-symmetrigruppe |
|---|---|---|---|---|
| Gluoner | 8 | sterk vekselvirkning | kvarker | SU(3) |
| W+-, W−- og Z0-boson | 3 | svak vekselvirkning | kvarker, leptoner | SU(2) |
| Foton | 1 | elektromagnetisk vekselvirkning | kvarker, leptoner (uten nøytrinoer) | U(1) |
Gauge-bosonene tilhører kategorien bosoner, som har spinn 1, i motsetning til fermioner, som har spinn 1/2.
Hvert boson tilsvarer en av de tre vekselvirkningene i standardmodellen: fotoner er gauge-bosoner for den elektromagnetiske vekselvirkningen, W og Z bosoner representerer den svake kjernekraften, og gluonet representerer den sterke kjernekraften. Lys består av fotoner, som også gammastråling. W og Z-bosonene har meget kort levetid og opptrer ikke naturlig, de er derimot involvert i radioaktive prosesser, og kan produseres i laboratorier. Gluonene opptrer heller ikke som frie partikler i naturen, men er ansvarlige for å binde sammen kvarker til protoner og nøytroner. Kvark og antikvark danner mesoner, som er ustabile partikler man kan produsere ved for eksempel å kollidere protoner mot hverandre.
Referanser rediger
- ^ Gribbin, John (2000). Q is for Quantum – An Encyclopedia of Particle Physics. Simon & Schuster. ISBN 0-684-85578-X.
- ^ Clark, John, E.O. (2004). The Essential Dictionary of Science. Barnes & Noble. ISBN 0-7607-4616-8.
Eksterne lenker rediger
- Particle Data Group publiserer aktuelle eksperimentelle resultater som gjelder elementærpartikler.