Gaucho
Gaucho (gaúcho på portugisisk) er en betegnelse ofte brukt for å beskrive beboere på de søramerikanske slettelandskapene (pampas), chacos eller patagoniske gresslandskapene som finnes i deler av Argentina, Uruguay, sørlige Chile og sørlige Brasil. Gaúcho blir nå brukt om beboerne i den brasilianske staten Rio Grande do Sul.
Ordet gaucho tilsvarer det nordamerikanske «cowboy», venezuelanske «llanero» og meksikanske «vaquero» og andre regionale betegnelser for «gjetere av kveg». På 1800-tallet utgjorde kvegfarmere og bønder størstedelen av den argentinske landbruksbefolkningen.
Det finnes flere motstridende teorier om opprinnelsen til betegnelsen. Det kan komme fra quechua huachu («foreldreløs» eller «vagabond») eller fra det arabiske chaucho (en type pisk brukt for å gjete dyr). Andre hypoteser finnes i stort antall. Den første nedtegnede bruken av ordet dateres til tiden rundt den argentinske frigjøringen i 1816.
Se også rediger
Ridende kvegdrivere og -oppdrettere i Amerika:
