Gary Cooper
Gary Cooper (født Frank James Cooper; 7. mai 1901 i Helena i Montana, død 13. mai 1961 i Beverly Hills i California) var en amerikansk skuespiller.
| Gary Cooper | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Frank James Cooper 7. mai 1901[1][2][3][4]  Helena | ||
| Død | 13. mai 1961[1][2][3][4] (60 år) Beverly Hills | ||
| Beskjeftigelse | Filmskuespiller, manusforfatter, fjernsynsskuespiller, skuespiller | ||
| Utdannet ved | Grinnell College Helena High School Gallatin County High School | ||
| Ektefelle | Veronica Cooper (1933–1961) | ||
| Far | Charles Henry Cooper | ||
| Mor | Alice Cooper | ||
| Barn | Maria Cooper Janis | ||
| Parti | Det republikanske parti | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | California Sacred Hearts of Jesus and Mary Catholic Cemetery (1974–) (årsak: reburial)[5] Holy Cross Cemetery (1961–1974) (avslutningsårsak: ekshumering)[5] | ||
| Utmerkelser | Oscar for beste mannlige hovedrolle (1941) (for: Sersjant York) Oscar for beste mannlige hovedrolle (1953) (for: Sheriffen)[6] Æres-Oscar (1960) Golden Globe Award for beste mannlige hovedrolle i en dramafilm (1953) (for: Sheriffen) Stjerne på Hollywood Walk of Fame | ||
| Aktive år | 1925–1961 | ||
| Nettsted | https://www.garycooper.com | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
 | |||
I sin filmkarrière var Cooper nominert til Oscar for beste mannlige hovedrolle fem ganger. Han vant to, for rollen som sersjant Alvin C. York i den biografiske filmen Sersjant York (1941), og for rollen som sheriff Will Kane i westernfilmen Sheriffen (1952). Cooper fikk også en æres-Oscar i 1961. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame. I 1999 ble han kåret til tidenes 11. største mannlige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.[7]
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Gary Coopers far var dommer i delstaten Montanas høyresterett. Cooper fikk sin grunnskoleutdannelse i England[8] og studerte så ved en jordbruksskole i Montana. Etter avsluttede studier arbeidet han en kort periode som guide i Yellowstone nasjonalpark og tegnet også politiske humorserier i sin hjembys dagsavis, Independent. I 1924 begav han seg vestover i håp om å bli serietegner ved en eller annen avis Los Angeles, men fikk istedet arbeide som dørselger.
Skuespiller rediger
I 1925 fikk han via venner småroller i westernfilmer. Coopers gjennombrudd kom alt neste år i Ørkenens paradis. Cooper var en av de store stjernene i Hollywoods gullalder og han var populær blant såvel det mannlige som det kvinnelige kinopublikum.[9] Cooper personifiserte den sterke stille amerikaner, «en ordknapp handlingens mann». Han spilte mot Marlene Dietrich i filmen Marokko i 1930, og skulle det tiåret utvikle sin spesielle rollefigur som den ettertenksomme som alltid gjennomførte hva samvittigheten bød.[10]
Da Coopers rollefigurer stod opp for rettferdighet og moral, var han ikke de mest tradisjonelle kjærlighetsscenenes mann. Men noen av filmene, og ikke minst Farvel til våpnene[11] (1932, etter Hemingways roman) ble omtalt for ømhet - og der vises Cooper og Helen Hayes faktisk med ett av de senere klassiske filmkyssene.[12] I en senere filmatisering av en Hemingwayroman - Klokkene ringer for deg - spilte han mot Ingrid Bergman (1943).[13] Han sa at han ville se hennes hjemland og kom minst to ganger til Stockholm - siste gangen i april 1955.[14]
Cooper medvirket til å begynne med i romantikk- og eventyrfilmer, men er mest knyttet til westernsjangeren, der han blant annet spilte mot Grace Kelly i Sheriffen (1952).[15] Cooper mottokk i løpet av sin karriere tre Oscarstatuetter, hvorav den tredje var en ærespris. Den oscarsutdelingen fant sted i april 1961 og hans gode venn James Stewart tok imot prisen på Coopers vegne, ettersom Cooper da var uhelbredelig kreftsyk. Gary Cooper døde en måned senere.
Privatliv rediger
I begynnelsen av karrieren var Gary Cooper meget omtalt for sine kjærighetssaffærer med blant andre Clara Bow og Lupe Velez, men i 1933 giftet han seg med sosietetsdamen Veronica Balfe (som hadde hatt en kort filmkarriere under navnet Sandra Shaw) og de forble gift til Coopers død.
Filmografi (utvalg) rediger
- 1926 – Ørkenens paradis
- 1927 – Skriket Efter Mor
- 1927 – Wings
- 1928 – De fordømtes legion
- 1928 – Prøveekteskapet
- 1928 – Når syrinene blomstrer
- 1928 – Fire brødre
- 1928 – Syndefull uskyld
- 1929 – Vargens sang
- 1930 – Fryktet og elsket
- 1930 – Marokko
- 1931 – City Streets
- 1932 – Natt over Tunis
- 1932 – Hvis jeg var millionær
- 1932 – Farvel til våpnene
- 1933 – Vi lever idag
- 1933 – Kjærlighet på ny fasong
- 1933 – Alice i eventyrland
- 1935 – Englands sønner
- 1935 – Bryllupsnatten
- 1936 – Det stjålne paradis
- 1936 – En gentleman kommer til byen
- 1938 – Blåskjeggs 8. kone
- 1938 – Marco Polo
- 1939 – Beau Geste
- 1940 – Mannen fra Vesten
- 1941 – Vi trenger hverandre
- 1941 – Sersjant York
- 1941 – Jeg blir natten over
- 1942 – Yankee'enes stolthet
- 1943 – Klokkene ringer for deg
- 1945 – Situasjonens herre
- 1947 – Ubeseiret
- 1949 – Kildens utspring
- 1949 – Stjerneskudd i Hollywood
- 1951 – Truende trommer
- 1952 – Sheriffen
- 1954 – Hatets dal
- 1954 – Vera Cruz
- 1955 – En manns mytteri
- 1956 – Det beste i livet
- 1957 – Kjærlighet om ettermiddagen
- 1958 – En mann fra Vesten
- 1959 – De kom til Cordura
- 1959 – Kampen om 'Mary Deare'
- 1961 – Den nakne eggen
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Gary-Cooper, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000888, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 15890[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 227, besøkt 18. april 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.oscars.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ «AFI's 100 Years...100 Stars» (engelsk). Det amerikanske filminstituttet.
- ^ A Dictionary of Twentieth Century World Biography, sid 133, BCA / Oxford University Press, London och New York 1992, CN 1083
- ^ Homer Dickens: "The Films of Gary Cooper", Citadell Press, New York 1970 ISBN 978-0-8065-0010-2
- ^ Nils Beyer: "En bok om film", sid 158, Radiotjänst, tryck: Ronzo, Stockholm 1949.
- ^ "Filmens Hvem Hvad Hvor : Udenlandske titler 1950-1967", första delen, sid 226, Politikens Forlag, Köbenhavn 1968
- ^ "Kyssar vi minns", Tidningen Se nr 43, 1947, sid 23-25, Åhlén & Åkerlunds, Stockholm. Lest 28. oktober 2018
- ^ Bonniers Stora Film & Video-guide, sid 317, Bonnier Alba, Centraltryckeriet, Borås 1996 ISBN 91-34-51848-7
- ^ "Årets största händelser i bilder 1955", sid 80, Diana Fotoreportage, tryck: Ernst Bergstens, Helsingborg 1956
- ^ Bra Böckers Film och TV-lexikon, del 2, sid 391, Bra Böcker, Höganäs / Svenska Filminstitutet 1985
Eksterne lenker rediger
- Offisielt nettsted
- (en) Gary Cooper – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Gary Cooper – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Gary Cooper på Internet Movie Database
- (sv) Gary Cooper i Svensk Filmdatabas
- (da) Gary Cooper på Filmdatabasen
- (da) Gary Cooper på Scope
- (fr) Gary Cooper på Allociné
- (en) Gary Cooper på AllMovie
- (en) Gary Cooper hos Rotten Tomatoes
- (en) Gary Cooper hos The Movie Database