Garifuna (garinagu i flertall) er et folk som er etterkommere av kariber, arawaker og vestafrikanske folk. Man regner med at det i dag er over 600 000 i Honduras, Belize, Guatemala, Nicaragua, sørlige Mexico og USA. Rundt 300 000 av dem snakker språket garifuna, som tilhører språkfamilien arawak, mens de fleste andre snakker engelsk eller spansk. Garifunaenes språk, musikk og dans står på UNESCOs liste over mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv.

Garifunas flagg.
Garifunaer i Livingston i Guatemala.

Forfedrene til garifunaene var slaver som ble frakta fra Nigeria til Karibia i to spanske skip som grunnstøtte i 1635 nær øya Saint Vincent. Slavene rømte fra skipa og søkte tilflukt på øya, hvor de ble tatt imot av urfolket karibene, som ga dem beskyttelse. Etterkommerne til nigerianerne og karibene utgjør folket garifuna. Da britene invaderte Saint Vincent i 1796, ble de «sorte karibene» sett på som fiender og ble deportert til øya Roatán, som i dag tilhører Honduras. Rundt 5 000 ble deportert, men bare halvparten av dem overlevde overfarta til Roatán. Øya var likevel svært liten for så mange mennesker, og de fikk etter hvert tillatelse av honduranske myndigheter til å slå seg ned på fastlandet mot at de kunne bli brukt som soldater. På denne måten spredte de seg langs den karibiske kysten i Mellom-Amerika.

Eksterne lenker rediger