Gaius Flaminius
Gaius Flaminius Nepos var en konsul og statsmann i den romerske republikk i det 3. århundre f.Kr. Han var den mest populære lederen som utfordret autoriteten til det romerske senatet før Gracchus-brødrene et århundre senere.
| Gaius Flaminius | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født |  Romerriket | ||
| Død | 22. juni 217 f.Kr.[1] Slaget ved Trasimene | ||
| Beskjeftigelse | Romersk oldtidspolitiker, romersk oldtidsmilitær | ||
| Embete |
| ||
| Barn | Gaius Flaminius[2][3] | ||
| Nasjonalitet | Romerriket | ||
I tiden etter den første punerkrigen var Flaminius, en novus homo, lederen for en reformbevegelse som forsøkte å reorganisere statlig jord i Italia. Som tribun for plebeierne i 232 f.Kr. satte han en folkeavstemning i gang som delte landet sør for Ariminum, som hadde blitt erobret fra gallerne ti år tidligere, og gav dem til fattige familier som hadde mistet sine gårder i løpet av krigen. Senatet motsatte seg dette og han konsulterte seg ikke med dem, i motsetning til grunnloven og tradisjonen.
Flaminius var guvernør i Sicilia i 227. I mellomtiden førte reorganiseringen av landet til et fornyet angrep på romersk territorium fra gallerne som romerne til slutt beseiret i slaget ved Telamon i 224. Året etter ble Flaminius valgt til konsul for første gang. Sammen med Marcus Vlaudius Marcellus tvang han gallerne til å underlegge seg Roma og opprettet provinsen Gallia Cisalpina.
Flaminius ble magister equitum under Fabius Maximus i 221 og valgt til censor året etter. I sin periode bygget han Via Flaminia fra Roma til Ariminium, etablerte kolonier ved Cremona og Placentia, reorganiserte centuriate-forsamlingen for å gi de fattige klassene mer stemmemakt og bygget Circus Flaminius på Marsmarken. Han var den eneste senatoren i 218 som støttet Lex Claudia som forbød senatorer fra å delta i oversjøisk handel.
Under Hannibals invasjon av Italia i 217 ble han gjenvalgt til konsul sammen med Gnaeus Servilius. Flaminius satte sammen nye legioner og marsjerte nordover for å møte Hannibal, men ble tatt i bakholdsangrep ved innsjøen Trasimene. Hæren ble ødelagt og Flaminius drept. Hans støttespillere i senatet begynte å miste makten til mer aristokratiske fraksjoner, og romerne fryktet at Hannibal ville beleire byen. Senatet utnevnte Fabius Maximus til diktator.
Referanser rediger
- ^ Digital Prosopography of the Roman Republic, oppført som C. Flaminius (2) C. f. L. n., Digital Prosopography of the Roman Republic ID 793, besøkt 29. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Digital Prosopography of the Roman Republic, Digital Prosopography of the Roman Republic ID 989, besøkt 10. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Digital Prosopography of the Roman Republic, oppført som C. Flaminius (2) C. f. L. n., Digital Prosopography of the Roman Republic ID 793, besøkt 10. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
Kilder rediger
- K. Jacobs, Gaius Flaminius (1938) (på nederlandsk)