Gabriel Tarde
Jean-Gabriel Tarde (født 12. mars 1843 fra Sarlat i Dordogne, død 13. mai 1904) var en fransk filosof, sosiolog og jurist.
| Gabriel Tarde | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. mars 1843[1][2][3][4] Sarlat-la-Canéda (Frankrike) | ||
| Død | 13. mai 1904[5] (61 år) Paris (Frankrike)[6] | ||
| Beskjeftigelse | Professor, sosialpsykolog, sosiolog, kriminolog, filosof, jurist, magistrate (civil law) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Toulouse universitet (1896-1969) | ||
| Barn | Alfred de Tarde Guillaume de Tarde | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Medlem av | Académie des sciences morales et politiques Société de sociologie de Paris[7] | ||
| Utmerkelser | Ridder av Æreslegionen | ||
Liv og virke rediger
Tarde studerte juss i Toulouse og Paris. Fra 1869 til 1894 arbeidet han som dommer i og rundt Sarlat, fra 1875 som forhørsdommer (juge d'instruction). I 1890 etablerte Tarde seg som en betydelig rettsteoretiker og sosialfilosof gjennom publiseringen av de to avhandlingene La Philosophie pénale og Lois de l’imitation. Fra 1894 var han direktør for kontor for kriminalstatistikk under det franske justisdepartementet. Fra 1900 til sin død var han professor i moderne filosofi ved Collège de France.
Tarde var en pioner innenfor kriminologien og en sentral kritiker av Cesare Lombrosos kriminalantropologi. Overfor Lombroso markerte Tarde seg med en sterkere sosiologisk orientering i synet på kriminalitet. Han ble en sentral skikkelse innenfor "den franske skole" i kriminologien og en regelmessig bidragsyter i denne skolens tidsskrift Archives d’anthropologie criminelle, som han også en periode var medredaktør av.
Tarde stod også i markert opposisjon til Emile Durkheims sosiologi. I Les Lois de l'imitation fra 1890 presenterte Tarde en sosialteori som på mange måter stod i opposisjon til Durkheims tenkning. Et av stridsemnene var spørsmålet om det sosiale feltet burde forstås som et autonomt område, eller, slik Tarde mente, best kunne tilnærmes i sosialpsykologiske termer. Det var Durkheims tenkning som kom til å få hegemoni i fransk sosiologi.
Tarde var i motsetning til Durkheim ikke skoledannende, men han kom til å bli "gjenoppdaget" av den franske filosofen Gilles Deleuze, og i senere tid av Bruno Latour.[8] Fra 1990-tallet snakkes det om en Tarde-renessanse.[9]
Sentrale verk rediger
- La criminalité comparée (1890)
- Les lois de l'imitation (1890)
- Monadologie et sociologie (1893)
- Fragment d'histoire future (1896) (roman)
- Les lois sociales. Esquisse d’une sociologie (1898)
- L'opinion et la foule (1901)
Referanser rediger
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Gabriel-Tarde, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Treccani-leksikonet, www.treccani.it[Hentet fra Wikidata]
- ^ annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Gabriel de, Jean Gabriel Tarde, CTHS person-ID 101518, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica, www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Тард Габриель, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Comité des travaux historiques et scientifiques[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bruno Latour (2005) Reassembling the Social: An Introduction to Actor-Network-Theory (Oxford: Oxford University Press)
- ^ David Toews, "The Renaissance of philosophie Tardienne", in Pli: the Warwick Journal of Philosophy, Vol. 8, 1999.