Günther Schüssler
Johan Heinrich Günther Schüssler (født 1835, død 1898) var en tyskfødt byggmester som virket i Norge, særlig i området fra Kongsvinger til Lillehammer.
| Günther Schüssler | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. nov. 1835 Schwarzburg-Rudolstadt | ||
| Død | 25. sep. 1898 (62 år) Kongsvinger | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Utdannelse og virke rediger
Schüssler førte fra ung alder av et målbevisst liv med læreår i Nord-Tyskland, Schleswig-Holstein og Danmark, idet han utdannet seg til tømrer, byggmester og arkitekt. Han kom til Norge rundt 1855: først Drammen, Stavanger og så Kongsvinger, der han fikk borgerskap i 1857.
Schussler etablerte her sitt hovedsete med Brogården, sagbruk og mølle.
De tidligste byggeoppdragene i Kongsvingerområdet var villaer på 1850-tallet. Blant dem var også hans første egne villa (1859) i Oberst Krebs gate, som skal være sterkt ombygget.
Schüssler hadde mange oppdrag for jernbanen og samarbeidet mye med arkitektene H.E. Schirmer og Wilhelm von Hanno. Ikke minst gjaldt dette jernbanestasjoner langs Kongsvingerbanen på 1860-tallet.
Han deltok også ved oppføringen av stasjoner på Randsfjordbanen i 1868–69 etter tegninger av Georg Bull, og rundt 1871 oppførte han samme arkitekts stasjonsbygninger langs Rørosbanen mellom Grundset og Rena. Videre oppførte han stasjonsbygninger tegnet av Paul Due langs Solørbanens søndre del rundt 1893, fra Kongsvinger til Solør.
Dessuten tegnet han selv stasjonsbygninger for Urskog-Hølandsbanen («Tertitten») rundt 1896. De fleste av de sistnevnte er siden revet, men Bjørkelangen står fortsatt, om enn noe ombygget. Stasjonsbygningen fra Killingmo er flyttet til Jernbanemuseet på Hamar, stasjonsbygningene fra henholdsvis Finstadbru og Mork er flyttet til henholdsvis Bingsfos og Fossum på den gjenværende delen av Urskog-Hølandsbanen. En kopi av stasjonsbygningen på Bjørkelangen er oppført på Urskog-Hølandsbanens utgangsstasjon i Sørumsand.[trenger referanse]
Schussler bygget også Sander bro over Glomma i 1884.
Schüssler oppførte også ikke mindre enn 12 kirker, dels etter egne tegninger, dels etter andres, og han restaurerte flere kirker i tillegg.
Schussler bygget også bla Hamar Pikeskole og Lillehammer bryggeri.
Men Schussler er kanskje mest kjent for sine praktfulle herskapsbygg og Storgårder herunder Thorvald Meyers Overud,Vestre Berger, Gjøsegården, Nesteby, Vennersberg, Arne Lunderbys Nor som i dag er museet Kulturparken nor og Rolighed som var Dagny Juels hjem, og i dag er Kvinnemuseet på Kongsvinger.
Etter ca. 1880 ble trolig en del av arbeidene utført sammen med sønnen, Fredrik Schüssler.
Schüsslers arbeider er preget av nygotikk og sveitserstil, og han regnes som en av de tidligste arkitekter som brakte sveitserstilen til Norge.
Verker i utvalg rediger
- Stasjonsbygninger som nevnt over
- Nor, Kongsvinger (1858–59)[1]i dag Kulturparken Nor ( kulturparkennor.no)
- Rolighed, Kongsvinger (1858–59, i dag Kvinnemuseet)
- Restaurering av Oppstad kirke, Sør-Odal (1875)
- Ombygging av Brandval kirke (1876 –77)
- Årnes kirke (1876-78, etter tegninger av Gulbrand Johnsen)
- Arneberg kirke (1878, etter tegninger av Henrik Nissen)
- Restaurering av Elverum kirke (1878, etter planer av Henrik Thrap-Meyer)
- Kongsvinger middelskole (nå Øvrebyen VGS, 1880, etter tegninger av J.W. Nordan)[2]
- Aurskog kirke (1881, etter tegninger av Otto Schønheyder)
- Kongsvinger folkeskole (1882, revet)
- Vinger mølle og sagbruk, Kongsvinger (1882, revet)
- Eidsvoll kirke (1883-85, gjenreist / utvidet etter tegninger av Carl Konopka)
- Grue Finnskog kirke (1886, etter tegninger av Darre Eckhoff)
- Romedal kirke (1887)
- Fet kirke (1890)
- Sand kirke, Nord-Odal (1891)
- Kongsvinger bad (1893, revet på 1930-tallet[3])
- Kongsvinger avholdslokale (1898, revet)
- Ombygging av Vinger kirke, Kongsvinger (1898)K
- Hamar pikeskole 1878
- Overud gård 1875
- Gjøsegården 1894
- Nesteby 1865