Götgatan

gate på Södermalm i Stockholm

Götgatan er en gate på Södermalm i sentrum av Stockholm, som strekker seg fra Hornsgatan og Stockholm bymuseum i sør til Skanstull og Skanstullsbron med en lengde på ca 1,6 km. Den nordlige delen blir også kalt Götgatsbacken. Götgatan var ved siden av Drottninggatan og Regeringsgatan en av de tre klassiske inn- og utfartsveiene til Stockholm.

Götgatan
Basisdata
LandSverige
KommuneStockholm kommune

Kart
Götgatan
59°20′07″N 18°03′44″Ø

Historie rediger

 
Snørydding på Götgatan i 1910.

Før det kom en bro ved Hornstull, var forgjengeren Gamla Göta landsväg den mest praktiske forbindelse til bygdene sør og vest for Södermalm. Det var en praktisk fastlandsforbindelse via det nå gjennombrutte eidet på Skanstull. Første gang gaten er nevnt er i 1494, da den omtales slik almennings weghen som löper fran ytre sudra porth och op til korssit och cappelet och nesth östan repebanan.

På 1600-tallet var det flere forskjellige navn på gaten: Stråkgatan, Store Strokgatunn, Store sträckegathun, alle som betød det samme, dvs. den store gata, den store veien, allmenningsveien el.l. År 1644 hadde den navnet Grindsgatan som en kontrast til det samtidig brukte navnet Hornsgatan. Den ene gata førte til Grind og den andre til Horn, det vil si Södermalms søndre og vestre utposter.

År 1644 ble navnet Grindsgatan erstattet med Götgatan (Göthegatan, Store Göthegathun). Navnet Götgatan kan blitt til i sammenheng med Götha vägen, som gikk til Enskede gård, som ...fordom varit allmänna vägen till Telge (Tälje)..., altså ovenfornevnte Göta landsväg.

På Tillaeus kart fra 1733 er den sørlige delen av Götgatan (sør for den nåværende Gotlandsgatan) kalt for Postmästar Backen, et navn som forekom helt frem til 1861. Postmesteren som var opphav til navnet var Johan von Beijer som i 1642 ble utnevnt til sjef for det svenske postvesenet, og selv var grunneier i området som ble kalt Quarteret Bäiers Trädgårdh. Denne delen ble på folkemunne kalt for Fyllbacken.

Götgatan etter 1910 rediger

1915 bygde Johan Petter Åhlén et stort varemagasin, Åhlén & Holm i den sørlige enden av Götgatan. Bygget hadde syv etasjer og over ti tusen kvadratmeter. Varehuset langs ringveien var varehuset Åhléns som var det første varehus i Stockholm. Det ble bygget etter tegninger av arkitekt Edvard Bernhard.

 
Tunnelbanebgging, Götgatan 1932

I 1930-årene ble Södertunneln bygget for Stockholms tunnelbane.Tunnelen ble for det meste bygget i åpne sjakter i Götgatan og ble åpnet 30. september 1933.

Götgatan var på 1940-og 1950-tallet en av Stockholms kinogater. I 1947 lå det syv kinoer langs gaten og i nærheten ytterligere fire.[1] Den største var Göta Lejon teater som nå er et teater. Av alle disse kinoer er i det i dag bare én tilbake; Victoria i Götgatan 65

Götgatans bygninger fra Medborgarplatsen i nord var rivningstruet på 1960-tallet av granskingskommisjonen Sør-67 som foreslo riving av flere gamle kvartaler. I 1970 ble det lagt planer om å gjøre en del om til gågate og utvikle området øst med bolig boliger og i vest med høye bygninger for kontorer og butikker, en gate lik Sergelgatan, men det var sterke protester mot planene som deretter ikke ble gjennomført[2]

Ringen center ble åpnet i 1982. Ringen center ble delvis bygget ut rundt 1996 og deretter etablerte flere av de største motekjedene seg der. Ringen center er akkurat som så mye annet i Stockholm bygget på historisk grunn. Kvartalene Rektangelet og Klokke daterer seg tilbake til 1600-tallet. I Holms tomtbok fra 1674 nevnes dette området som en del av brännvinsbrännaren Sven Perssons hage. På denne plassen bygde Piehls et nytt bryggeri.

Den delen av Götgatan som ligger mellom Medborgarplatsen og Hornsgatan er på grunn av sin bratte stigningen kalt for Götgatsbacken. Navnet er ikke offisielt. I middelalderen ble denne delen av veien kalt for Pelarbacken. I desember 2004, ble dette en del av det som nå er en gågate i enkelte perioder på dagen.[3]

Götgatan i dag rediger

 
Götgatan nord fra Skanstullsbron. Til venstre kan du se den varehuset Åhléns i sør og i bakgrunnen Skatteskrapan, desember 2015.

Stockholm lanserte i løpet av sommeren 2014 en prøve i Götgatan, som vil være grunnlag for en ny permanent trafikkløsning. Målet var å gi mer plass til fotgjengere og syklister og å skape en tryggere, mer levende og mer attraktiv by. Forsøket på Götgatan betyr at et kjørefelt i hver retning fra gaten til Ringveien blir fjernet slik at sykkelstiene kan bli utvidet, rettet ut og flyttet ut i gaten, og at fortauet blir utvidet. Det blir på samme tid innført en fartsreduksjon til 30 km i timen. Arbeidet med maling og skilting ble utført til gatens forventede åpning i midten av juni 2014. I løpet av forsøket ble ett kjørefelt i hver retning fra Åsögatan å Ölandsgatan fjernet slik at sykkelstiene kunne utvides,[4]

Referanser rediger

  1. ^ .Friman (2008), side 180
  2. ^ Friman (2008), side 195
  3. ^ Uppgift enligt Dagens Nyheters nätupplaga 2004-12-14
  4. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. august 2014. Besøkt 14. august 2014. 

Litteratur rediger

  • Nils-Gustaf Stahr og Per Anders Fogelström: Stockholms gatunamn: innerstaden. Monografier utgitt av Stockholm by. ISBN 91-38-90777-2
  • Helena Friman og Göran Söderström: Stockholm: en historia i kartor och bilder. Monografier utgitt av Stockholm by. Sven Nordqvist (illustrator). Stockholm: Wahlström & Widstrand. Libris. ISBN 978-91-46-21843-2