Gérard Latortue (født 19. juni 1934 i Gonaïves i Haiti, død 27. februar 2023[4] i Boca Raton i Florida i USA) var en haitisk politiker som var statsminister fra 12. mars 2004 til 9. juni 2006. Han hadde før dette arbeidet i FN i mange år, og hadde en kort periode i 1988 vært utenriksminister under regjeringen Leslie Manigat.

Gérard Latortue
Født19. juni 1934[1]Rediger på Wikidata
Gonaïves
Død27. feb. 2023[2]Rediger på Wikidata (88 år)
Boca Raton[3]
BeskjeftigelseDiplomat, politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Haitis statsminister (2004–2006)
  • Haitis utenriksminister Rediger på Wikidata
BarnAlexia Latortue
NasjonalitetHaiti
Nettstedwww.gerardlatortue.org Rediger på Wikidata

Liv og virke rediger

Latortue studerte i Paris og var fra 1961 professor ved det juridiske fakultet i Port-au-Prince. I 1963 flyktet han i frykt for diktatoren François Duvalier og fikk i landflyktighet. Mens han levde i utlandet arbeidet han blant annet som professor for økonomi ved Interamerican University i Puerto Rico og som i lederembede i FN-organisasjonen for industriell utvikling (UNIDO).[5]

I 1988 returnerte han fra sitt eksil i Florida til sitt hjemland, og der ble han utenriksminister under president Leslie Manigat. Men Manigat ble etter få måneder styrtet av haitisk militære.

Latortue var også generaldirektør for Foreningen for Karibias universiteter og forskningssentra, og var programleder på fjernsyn i Miami for programmer på haitisk kreol rettet mot Haiti.

Latortue ledet også valgobservatøroppdrag for Organisation internationale de la Francophonie (OIF).[6]

Rejeringssjef: I februar 2004 ble president Jean-Bertrand Aristide som følge av et statskupp avsatt som president og sendt i eksil. Latortue ble utpekt til regjeringssjef for en overgangsregjering den 9. mars, mens han ennå bodde i USA. Han ble tatt i ed tre dager etter. De internasjonale intervensjonsstyrker innsatte et de vises råd – et organ som ikke var hjemlet i haitisk lovverk – som utvalgte Latortue.[trenger referanse]

Hans regjering ble anerkjent av USA, Canada og Den europeiske union, men noen andre – Jamaica, St. Kitts og Nevis, Venezuela og Cuba, såvel som Den afrikanske union – markerte sin avstandtagen og erklærte offisielt at de ikke anerkjente denne regjeringen.[trenger referanse] Regjeringen ble også møtt med motstand av det haitiske politiske parti Fanmi Lavalas.[trenger referanse]

De påfølgende år ble preget av en stadig kapitalflukt av utenlandsk kapital og emigrasjon av menneskelige ressurser (særlig fra landets økonomiske elite, som gjennom 184-gruppen hadde støttet kuppet mot Aristide og hadde bidratt sterkt til den nye regjeringen), og tiltakende gjengkriminalitet og opptreden av privatmilitser (særlig i og rundt Port-au-Prince.[trenger referanse] Mange av de væpnede gruppenes medlemmer hadde tidligere vært med i Det haitiske væpnede styrker (som ble oppløst av Aristide) eller var fra den kriminelle gategjengen Chimere som hadde støttet Aristide.[trenger referanse]

En rekke menneskerettsorganisasjoner har fremlagt dokumentasjon om massakrer som skal ha vært utført av politets dødsskvadroner for Latortue-regjeringen.[trenger referanse] Journalisten Abdias Jean ble drept av styrker tro mot Latortue-regjeringen og andre journalister som Jean Ristill og Kevin Pina ble tidvis satt i fengsel.[trenger referanse] Hundrevis av Lavalas-aktivister og -politikeres ble illegalt fengsalet, og flere tusener ble drept, ble det fremholdt.[trenger referanse] Blant dem som ble politiske fanger på denne tiden var presten Gerard Jean-Juste, Yvon Neptune og Ronald Dauphin.

I 2006 ble Latortue etterfulgt av Jacques-Édouard Alexis.

Latortue var senere leder av en valgobservatørdelegasjon fra La Francophonie i Togo under parlamentsvalgene der i 2007.

Publikasjoner i utvalg rediger

  • Discurso en los actos de graduación de la Universidad Interamericana en San Germán. 
  • Haiti 2000, un reto a la modernización. 
  • Livre blanc du gouvernement de transition: 9 mars 2004 – 9 juin 2006. Port-au-Prince. 
  • The Caribbean Free Trade Association. 

Referanser rediger

  1. ^ Munzinger Personen, oppført som Gerard Latortue, Munzinger IBA 00000025243, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.haitilibre.com[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ rezonodwes.com[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Gérard Latortue, former interim Haitian premier, dies at 88». AP News. 27. februar 2023. 
  5. ^ «Gérard Latortue». Munzinger-Archiv. Besøkt 16. juni 2022. 
  6. ^ «Togo: Francophonie observers urge electoral commission to release results». African Press Agency (engelsk). 16. oktober 2007. Arkivert fra originalen . Besøkt 16. juni 2022. 

Eksterne lenker rediger