Fyrsteabbediet St. Gallen

Fyrsteabbediet St. Gallen var et benediktinerabbedi med sete i St. Gallen (Sveits), som var blant Det hellige romerske rike av den tyske nasjons viktigste riksklostre. Det hadde i mange hundre år status som både fyrste- og territorialabbedi, men ble opphevet i 1805. St. Gallen bispedømme viderefører på en måte arven etter abbediet.

Kart over fyrsteabbediets territorier mellom 1468 og 1798

Historisk oversikt

Allerede 612 bodde den irske munken Gallus som eremitt i nærheten av klosterets senere beliggenhet. Selve klosteret ble grunnlagt i 719 som et «løst munkesamfunn» og sluttet seg i 747 til benediktinerordenen. Allerede 818 ble klosteret riksumiddelbar, dvs. fikk status som rikskloster. 1207 ble abbeden dessuten hevet til fyrsterangen, dvs. han ble riksfyrste med personlig stemme i riksdagen, og klosteret fikk æresbetegnelsen fyrsteabbedi. Senest siden 1217 var abbediet dessuten eksempt, dvs. løst fra biskopen av Konstanz (i hvis bispedømme abbediet lå) og direkte underlagt paven.

Gjennom hele middelalderen økte abbediets besittelser, hovedsakelig gjennom gaver fra ulike adelsslekter, slik at abbeden var verdslig og kirkelig herre over et anselig territorium. På sitt største omfattet fyrsteabbediet et sammenhengende område på 1258 km² som bestod av det såkalte Fürstenland, grevskapet Toggenburg og Appenzellerland, samt en rekke mindre besittelser på begge sider av Bodensjøen. Territoriet skrumpet etter hvert noe fordi byen St. Gallen (fri stad fra 1401) og Appenzellerland (1429) ble uavhengige.

1451 ble abbediet et «vennligsinnet sted» (zugewandter Ort), dvs. et assosiert medlem av Det sveitsiske edsforbund. I flere århundrer var abbediet dermed på papiret del av to stater samtidig: Sveits og Det tysk-romerske rike. Tilknytningen til sistnevnte opphørte i etterdønningene av den franske revolusjon, da abbediets undersåtter erklærte abbeden for avsatt i 1798. Abbediets omfattende besittelser ble dermed innlemmet i de nyoppretta kantonene Säntis og Linth, og fra 1803 i kantonen St. Gallen. Denne bestemte i 1805 at klosteret skulle oppheves.

På det kirkelige plan kom abbediets område med opphevelsen (tilbake) til Konstanz bispedømme og i 1819, etter at også dette bispedømmet var blitt opphevet, til Chur bispedømme. For å fremheve St. Gallens betydning for katolisismen skiftet dette navn til Chur-St. Gallen bispedømme i 1823, og 24 år senere ble kantonen St. Gallen skilt ut som et eget bispedømme.

Betydning

I den tidlige middelalderen var fyrsteabbediet St. Gallen et av de mest betydningsfulle kulturelle sentre i Europa. Klosterbiblioteket og stiftsarkivet, som inneholder omfattende samliger med dokumenter helt tilbake til 700-tallet, vitner fremdeles om denne høyhetstiden.

Klosteret hadde en ny blomstringstid på 1700-tallet, noe som vises i de overdådige barokkbygningene som ble oppført mellom 1755 og 1767. Hele klosteranlegget ble i 1983 tatt med på UNESCOs liste over verdens kulturarv.

Bildegalleri

• 
  Stiftskirken i St. Gallen, nå bispedømmets katedral
• 
  Stiftskirkens senbarokke interiør
• 
  Pankraz Vorster (1753–1829), klosterets siste fyrsteabbed
• 
  Abbediets våpen

Se også

• Rikskloster
• St. Gallen bispedømme
• Territorialabbedi

Eksterne lenker

• (de) Offisielt nettsted
• (en) Fürstabtei St. Gallen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons