Furufly

sommerfuglart

Furufly (Panolis flammea (Denis & Schiffermüller 1775)) er en sommerfugl i gruppen nattfly (Noctuidae).

Furufly
furufly
Nomenklatur
Panolis flammea
(Denis & Schiffermuller, 1775)
Populærnavn
furufly
Hører til
nattfly,
sommerfugler,
insekter
Økologi
Habitat: på land, larver på furu
Utbredelse: i Norge nord til Nordland
Europa
Asia.

Furufly er utbredt i furuskogs områder i lavlandet i det sørlige Norge, nord til Nordland / Troms. Den finnes i Europa og østover i Asia, hvor furutrær vokser.

Utseende rediger

Furufly har rødbrune forvinger med hvite flekker. To store flekker i hver forvinge har nyreform. Bakvingene er gråbrune. Vingespennet er omtrent 30 millimeter. Kroppen er tykk og ullen som hos de fleste nattfly.

Larven er grønn med tre hvite striper langs hver side av kroppen og en langs midten av ryggen. Hodet er rødbrunt.

Levevis rediger

Furufly flyr i mai, vanligvis om natten. Hunnen legger egg på undersiden av furunålene, vanligvis 10 egg på samme sted. Etter et par uker klekker eggene.

Larvene spiser først de unge myke furunålene, men vil senere også ta eldre furunåler. Hele treet kan snauspises. Larven er utvokst i juli eller tidlig i august.

Den uvokste larven søker ned i skogbunnen hvor den forpupper seg. Furufly tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Furufly overvintrer i puppestadiet og klekkes som voksen om våren.

Skadedyr rediger

Det er ikke registrert masseutbrudd i Norge. Sverige hadde et angrep i 194748. I Mellom-Europa er furuflyet et fryktet skadedyr.

Larven dreper de nye furunålenes vekstpunkt, og derfor vil et avnålet tre stå ribbet store deler av vekstsesongen. Dette tåler sjelden treet og vil dø.

Bekjempelse med insekticider kan slå tilbake angrep. Generelt vegrer man seg for å bruke gift, da det har store konskvenser for miljøet. I et svært alvorlig angrep i Skottland ble insektmidlet fenitrothion (fosformiddel) brukt, med godt resultat.

Furuflyets feromon er kjent og syntetiske feromonanaloger blir brukt for å overvåke populasjonen i Europa.

Systematisk inndeling rediger

Treliste

Kilder rediger

  • Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk Entomologisk forening. 192 sider.

Eksterne lenker rediger