Fritz Thyssen
Fritz Thyssen (født 9. november 1873 i Mülheim an der Ruhr, død 8. februar 1951 i Buenos Aires) var en tysk industrimann og nazist.
| Fritz Thyssen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. nov. 1873[1][2][3][4] Styrum, Gemeinde | ||
| Død | 8. feb. 1951[1][2][3][4] (77 år) Buenos Aires[5] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, fabricator | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Amélie Thyssen | ||
| Far | August Thyssen | ||
| Søsken | Hedwig Thyssen Heinrich Thyssen August Thyssen junior | ||
| Barn | Anita Gräfin Zichy-Thyssen | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Han var sønn av industrimannen August Thyssen, og arvet allerede i 1885 aksjeposter i familiens konsern (det nåværende ThyssenKrupp).
I 1885 arbet han en del av konsernet. Etter en ettårig praktikantperiode i farens konsert og treårig studium i London, Liège og Berlin fikk han fra 1897 fikk han forskjellige poster i virksomheten, bl.a. som medlem av styret for gruvene kontrollert av Thyssen-konsernet.
Karriere rediger
Etter farens død i 1926 tok han vesentlige deler av konsernet inn i Vereinigte Stahlwerke AG, som han ledet frem til 1939. Som en av de første industrimennene støttet han Adolf Hitler, også med penger. Thyssen gav nokså store pengebeløp som støtte til NSDAP, blant annet 100.000 gullmark i 1923 til Ludendorff. Han håpet på en gjenopprettelse av den gamle samfunnsorden. I sitt syn var han på dette tidspunkt utypisk blant tyske forretninsledere, som for det meste var tradisjonelle konservative som så på nazistene med mistenksomhet.
I 1931 ble han medlem av NSDAP, i 1932 kunne Hitler tale for industriklubben i Düsseldorf med Thyssens hjelp og året etter ble Thyssen innvalgt i den tyske riksdagen.
I 1935 oppstod imidlertid de første meningsforskjellene mellom Thyssen og Hitler. Pogromene mot jødene betød slutten på Thyssens forhåpninger når det gjaldt nasjonalsosialismen, og i 1939 emigrerte han til Sveits, og senere til Frankrike. Hans eiendom i Tyskland ble beslaglagt, og han ble fratatt sitt statsborgerskap.
I 1940 ble han arrestert og overført til Tyskland, hvor han ble anbragt i forskjellige konsentrasjonsleirer.
Etter krigens slutt ble han midlertidig tatt i USAs forvaring, og ble sluppet fri i 1948. Samme år slo han seg ned i Buenos Aires i Argentina, hvor hans datter Anita, som var gift med den ungarske greven Gabor Zichy (1910–1972), bodde. Der døde han i 1951.
Fritz Thyssen var siden 1900 gift med Amélie Thyssen (1877–1965).
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118622498, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000018878, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id thyssen-fritz, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker rediger
- (en) Fritz Thyssen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (de) Verk av og om Fritz Thyssen i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Fritz Thyssen (9. November 1873–8. Februar 1951), Amélie Thyssen (11. Dezember 1877–25. August 1965) und Anita Gräfin Zichy-Thyssen (13. Mai 1909–20. August 1990). Auf: thyssenkrupp.com.
- Dossier im Pressearchiv 20. Jahrhundert (ZBW)
- http://www.dhm.de/lemo/html/biografien/ThyssenFritz/