Friidrett under Sommer-OL 1936 – 200 meter menn
200 meter menn under Sommer-OL 1936 i Berlin ble avholdt på Olympiastadion 4. og 5. august 1936.[1][2]
| Friidrett under Sommer-OL 1936 – 200 meter menn | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Olympiastadion | |||
| Konkurranse | 200 meter menn | ||
| Leker |  Sommer-OL 1936 | ||
| Sted | Berlin | ||
| Arena | Olympiastadion | ||
| Dato | 4. august 1936 (forsøksheat, kvartfinaler) 5. august 1936 (semifinaler, finale) | ||
| Deltakernasjoner | 23 | ||
| Deltakere | 44 | ||
| Vinnertid | 20,7 VR | ||
| Medaljevinnere | |||
 Jesse Owens,  USA | |||
 Mack Robinson, USA | |||
 Tinus Osendarp,  Nederland | |||
| Forrige | Los Angeles 1932 | ||
| Neste | London 1948 | ||
| Medaljevinnere | ||||||
|
|
| ||||
|
| |||||
| Jesse Owens | Mack Robinson | Tinus Osendarp | ||||
| USA
|
USA
|
Nederland
| ||||
Bakgrunn rediger
Dette var niende gangen øvelsen ble avholdt etter å ha vært med på programmet i hver eneste siden 1900. Ingen av finalister fra 1932 deltok igjen. Favoritten var Jesse Owens før lekene. Han hadde allerede vunnet 100 meter og lengde under lekene.[1]
Liechtenstein var representert i øvelsen for første gang. USA var den eneste nasjonen som hadde deltatt i øvelsen i hver eneste olympiade.
Konkurranseformat rediger
Øvelsen beholdt formatet med fire runder som første gang var benyttet i 1920: forsøksheat, kvartfinaler, semifinaler og en finale. Det var 8 forsøksheat, med 4–6 utøvere i hver, der de tre beste i hvert heat gikk videre til kvartfinalene. De 24 kvartfinalistene ble plassert i 4 heat med 6 utøvere. De tre beste i hver kvartfinale gikk videre til semifinalene. Det var to heat med 6 semifinalister, og nok engang ble gikk de 3 beste i hvert heat til en finale som bestod av 6 menn. Øvelsen ble løpt på en standard 400 meter bane.[1]
Rekorder rediger
Dette var gjeldende verdens- og OL-rekorder før Sommer-OL 1936:
| Verdensrekord | 20,6* | |||
|---|---|---|---|---|
| Olympisk rekord | 21,2 |  Eddie Tolan
|
Los Angeles, USA | 3. august 1932 |
*Satt på en rett bane uten sving. Det var ikke anerkjent noen verdensrekord der øvelsen ble løpt igjennom en sving.[3][1]
Jesse Owens satte ny OL-rekord i tredje heat med tiden 21,1. Han gjentok prestasjonen i den tredje kvartfinalen. Mack Robinson tangerte Owens' nye rekord i den første semifinalen, og igjen i finalen — men Owens fullførte med tiden 20,7 i finalen slik at OL-rekorden ble forbedret og satte en uoffisiell verdensrekord for løp med bane med sving.[1]
Resultater rediger
Forsøksheat rediger
De tre raskeste løperne I hvert av de åtte heatene gikk videre til kvartfinalene.
Heat 1 rediger
| Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Wil van Beveren | Nederland |
21,4 | Q |
| 2 | Tomás Beswick |  Argentina |
22,1 | Q |
| 3 | Mutsuo Taniguchi |  Japan |
22,2 | Q |
| 4 | Antonio Salcedo |  Filippinene |
ukjent | |
| 5 | José de Almeida |  Brasil |
ukjent | |
| 6 | Aristidis Sakellariou |  Hellas |
ukjent |
Heat 2 rediger
| Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Tinus Osendarp | Nederland |
21,7 | Q |
| 2 | Egon Schein |  Tyskland |
22,0 | Q |
| 3 | Alan Pennington |  Storbritannia |
22,1 | Q |
| 4 | Masao Yazawa | Japan |
22,4 | |
| 5 | Pierre Dondelinger |  Frankrike |
ukjent | |
| 6 | Xaver Frick |  Liechtenstein |
ukjent |
Heat 3 rediger
| Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Jesse Owens | USA |
21,1 | Q, OR |
| 2 | Lee Orr |  Canada |
21,6 | Q |
| 3 | Karl Neckermann | Tyskland |
21,8 | Q |
| 4 | Arthur Sweeney | Storbritannia |
22,1 | |
| 5 | Nemesio de Guzman | Filippinene |
22,9 | |
| 6 | Gunnar Christensen |  Danmark |
23,1 |
Heat 4 rediger
| Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Bruce Humber | Canada |
22,1 | Q |
| 2 | Gyula Gyenes |  Ungarn |
22,1 | Q |
| 3 | Felix Rinner |  Østerrike |
22,4 | Q |
| 4 | Paul Bronner | Frankrike |
22,6 | |
| 5 | Chen Kingkwan |  Republikken Kina |
ukjent |
Heat 5 rediger
| Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Paul Hänni |  Sveits |
21,9 | Q |
| 2 | Renos Frangoudis | Hellas |
22,1 | Q |
| 3 | József Sir | Ungarn |
22,2 | Q |
| 4 | Poh Kimseng | Republikken Kina |
ukjent | |
| 5 | Pat Dannaher |  Sør-Afrika |
ukjent |
Heat 6 rediger
| Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Marthinus Theunissen | Sør-Afrika |
21,7 | Q |
| 2 | Howard McPhee | Canada |
21,8 | Q |
| 3 | Börje Strandvall |  Finland |
22,6 | Q |
| 4 | George Fahoum |  Egypt |
ukjent | |
| 5 | Liu Changchun | Republikken Kina |
ukjent | |
| 6 | Antonio Fondevilla | Argentina |
ukjent |
Heat 7 rediger
| Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Bob Packard | USA |
21,2 | Q |
| 2 | Eric Grimbeek | Sør-Afrika |
21,8 | Q |
| 3 | Albert Steinmetz | Tyskland |
21,9 | Q |
| 4 | Eric Whiteside |  India |
ukjent |
Heat 8 rediger
| Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Mack Robinson | USA |
21,6 | Q |
| 2 | Aki Tammisto | Finland |
22,2 | Q |
| 3 | Carlos Hofmeister | Argentina |
22,3 | Q |
| 4 | Dieudonné Devrindt |  Belgia |
ukjent | |
| 5 | Mario Minai | Ungarn |
ukjent | |
| 6 | Alfred König | Østerrike |
ukjent |
Kvartfinaler rediger
De tre raskeste løperne i hvert av de fire heatene gikk videre til semifinalene.
Kvartfinale 1 rediger
| Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Lee Orr | Canada |
21,2 | Q |
| 2 | Paul Hänni | Sveits |
21,3 | Q |
| 3 | Bob Packard | USA |
21,3 | Q |
| 4 | József Sir | Ungarn |
21,6 | |
| 5 | Egon Schein | Tyskland |
21,7 | |
| 6 | Tomás Beswick | Argentina |
ukjent |
Kvartfinale 2 rediger
| Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Wil van Beveren | Nederland |
21,7 | Q |
| 2 | Marthinus Theunissen | Sør-Afrika |
21,9 | Q |
| 3 | Bruce Humber | Canada |
22,1 | Q |
| 4 | Renos Frangoudis | Hellas |
ukjent | |
| 5 | Mutsuo Taniguchi | Japan |
ukjent | |
| 6 | Carlos Hofmeister | Argentina |
ukjent |
Kvartfinale 3 rediger
| Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Jesse Owens | USA |
21,1 | Q, OR |
| 2 | Howard McPhee | Canada |
21,8 | Q |
| 3 | Eric Grimbeek | Sør-Afrika |
21,9 | Q |
| 4 | Aki Tammisto | Finland |
22,0 | |
| 5 | Felix Rinner | Østerrike |
ukjent | |
| — | Albert Steinmetz | Tyskland |
DSQ |
Kvartfinale 4 rediger
| Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Mack Robinson | USA |
21,2 | Q |
| 2 | Tinus Osendarp | Nederland |
21,3 | Q |
| 3 | Karl Neckermann | Tyskland |
21,6 | Q |
| 4 | Gyula Gyenes | Ungarn |
ukjent | |
| 5 | Börje Strandvall | Finland |
ukjent | |
| — | Alan Pennington | Storbritannia |
DNS |
Semifinaler rediger
The fastest three runners in each of the two heats advanced to the final round.
Semifinale 1 rediger
| Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Mack Robinson | USA |
21,1 | Q, OR |
| 2 | Lee Orr | Canada |
21,3 | Q |
| 3 | Wil van Beveren | Nederland |
21,5 | Q |
| 4 | Bob Packard | USA |
21,6 | |
| 5 | Karl Neckermann | Tyskland |
21,8 | |
| 6 | Eric Grimbeek | Sør-Afrika |
22,2 |
Semifinale 2 rediger
| Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Jesse Owens | USA |
21,3 | Q |
| 2 | Tinus Osendarp | Nederland |
21,5 | Q |
| 3 | Paul Hänni | Sveits |
21,6 | Q |
| 4 | Marthinus Theunissen | Sør-Afrika |
21,8 | |
| 5 | Bruce Humber | Canada |
22,0 | |
| 6 | Howard McPhee | Canada |
22,0 |
Finale rediger
| Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|
| |
Jesse Owens | USA |
20,7 | VR |
| |
Mack Robinson | USA |
21,1 | |
| |
Tinus Osendarp | Nederland |
21,3 | |
| 4 | Paul Hänni | Sveits |
21,6 | |
| 5 | Lee Orr | Canada |
21,6 | |
| 6 | Wil van Beveren | Nederland |
21,9 |
Referanser rediger
- ^ a b c d e «200 metres, Men». Olympedia. Besøkt 29. desember 2020.
- ^ «Athletics at the 1936 Berlin Summer Games: Men's 200 metres». Sports Reference. Arkivert fra originalen 17. april 2020. Besøkt 9. juli 2017.
- ^ Offisiell rapport, s. 621.