Fredsplikt
Fredsplikt innebærer at partene i arbeidslivet ikke har anledning til å iverksette streik, lockout eller annen arbeidskamp.[1]
Fredsplikten er regulert i arbeidstvistloven, tjenestetvistloven og hovedavtalene. Lovverket forbyr bruk av arbeidskamp for å løse rettstvister. Slike tvister skal løses gjennom forhandling eller om nødvendig i arbeidsretten. Hovedavtalene utvider fredsplikten ved å forby arbeidskamp i tariffperioden, slik at arbeidskamp bare kan anvendes lovlig i forbindelse med opprettelse eller revisjon av tariffavtale.[2] Politiske demonstrasjonsstreiker omfattes ikke av fredsplikten, fordi formålet med en slik streik gjelder forhold som ligger utenfor tariffavtalens ramme.[1]
Lovmessig hjemmel rediger
Både arbeidstvistloven og hovedavtalene slår fast at det ikke er tillatt å streike i den perioden en tariffavtale gjelder (tariffperioden) for å oppnå endringer i tariffavtalen, eller fremme krav som har tilknytning til tariffavtalen.[3]
Lovlig tariffstreik kan bare gjennomføres i to situasjoner:
- I forbindelse med tariffoppgjør – og da først etter at den gamle tariffavtalen er utløpt – og i praksis alltid etter at mekling er forsøkt.
- I forbindelse med krav om opprettelse av tariffavtale. Også i slike situasjoner skal i praksis mekling alltid forsøkes før man går til streik.
Arbeidsretten behandler tvister om det foreligger brudd på fredsplikt. [3]
Referanser rediger
- ^ a b Jakhelln, Henning (2. mai 2022). «fredsplikt». Store norske leksikon. Besøkt 24. mai 2022.
- ^ «Fredsplikt». frifagbevegelse.no. 14. februar 2018. Besøkt 24. mai 2022.
- ^ a b «Lov om arbeidstvister (arbeidstvistloven) - Kapittel 3. Mekling - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 24. mai 2022.