Fredrik Lie-Gjeseth

norsk gårdbruker og politiker

Fredrik Gerhard Lie-Gjeseth (født 11. desember 1887Jøa i Nord-Trøndelag, død 16. november 1977Rørvik i Nord-Trøndelag) var en norsk gårdbruker og politiker (B). Han var Viknas ordfører fra 1952 til 1955.

Fredrik Lie-Gjeseth
Født11. des. 1887Rediger på Wikidata
Jøa
Død16. nov. 1977Rediger på Wikidata (89 år)
Rørvik
BeskjeftigelseBonde, politiker Rediger på Wikidata
BarnJens Lie-Gjeseth
PartiSenterpartiet
NasjonalitetNorge
Viknas ordfører
1. januar 1952–31. desember 1955
ForgjengerLeon Brevik
EtterfølgerLars Kirkeby-Garstad

Han vokste opp på slektsgården Gjeset på Jøa som sønn av gårdbruker Jens Johannesen Lie-Gjeseth og hustru Elise Olsdatter Nufsfjord. Faren døde da gutten var seks år gammel.[1] Han giftet seg i 1917 med Bertha Sandvik fra Jøa; blant deres fire barn var sjøoffiser og museumsbestyrer Jens Lie-Gjeseth.[2]

Etter landbrukshøyskolen på Ås drog han til Nord-Norge, hvor han blant annet var gårdsbestyrer for Yttervik-familien i Stamsund. Lie-Gjeseth kom tilbake til Trøndelag som gårdsbestyrer for Brandtzæg-familien på Abelvær. Om vintrene var han i Brandtzægs forretning på Sør-Gjæslingan. I 1924 kjøpte han gården Aunet ved Rørvik, hvor han slo seg ned for godt.[1][3]

Lie-Gjeseth hadde verv i ungdomssamlag og kom med i Bondepartiet allerede ved partidannelsen. Han var medlem av Nærøy og senere Vikna kommunestyre i om lag 30 år, herav 4 år som Viknas ordfører. Han var også formann i Namdal krets av Norges Bondelag. Han var blant pådriverne bak etableringen av Rørvik meieri, hvor han var styreformann i mange år. Han hadde også verv i Bøndernes Salgslag og Hypotekbanken.[1]

Referanser rediger

  1. ^ a b c Nesje, Einar (19. november 1977). «Fredrik Lie-Gjeseth til minne». Trønder-Avisa: 5. 
  2. ^ Hoff, Øystein (1995). En ætt fra Sandvika på Jøa, ca. 1693–1994. Jøa. s. 296–297. 
  3. ^ Fiskaa, Haakon M. og Myckland, Haakon Falck (red.) (1958). Norges bebyggelse. Nordlige seksjon. Herredsbindet for Nord-Trøndelag. Nordre del. Oslo: Norsk faglitteratur. s. 878.