Frederik Petersen

Frederik Petersen (født 1759 i Ringebu, død 1825 i Drammen) var norsk kunstmaler. Han var sønn av treskjærer og rosemaler Peter Kastrud fra Fåberg i Lillehammer.

Frederik Petersen
Født		9. nov. 1759 Ringebu
Død		22. aug. 1825 (65 år) Drammen
Beskjeftigelse		Kunstmaler
Utdannet ved		Det Kongelige Danske Kunstakademi
Far		Peter Fredrikssønn Kastrud
Barn		Peter Petersen
Nasjonalitet		Norge
Frederik Petersen på Commons

Bogstad gård malt ca.1800. Kopi etter eldre maleri av Erik Pauelsen.

Foto: Rune Aakvik / Oslo Museum

Portrett av handelsmannen Peter Collett (1757–1792)

Bakgrunn

Frederik Petersen var en overgangsskikkelse i norsk malerkunst, fra håndverksmaler til kunstmaler. Han var en av de første som fikk opplæring ved et kunstakademi, og var hele sitt liv sterkt preget av læretiden i København. Han ble ikke nyskapende i sitt virke, men videreførte tradisjonene fra håndverksmaleriet. Frederik Petersen vokste opp i et folkekunstmiljø i Fåberg i Lillehammer. Faren var treskjærer og maler som arbeidet i Sør-Gudbrandsdalen og Østerdalen. Frederik Petersen arbeidet sammen med faren som dekorasjonsmaler, og fikk der trening både i figurmaling og dekorasjonsmaling.

Utdannelse

I 1788 dro han med støtte av Bernt Anker til København som elev av Jens Juel ved kunstakademiet. Der ble han i to år, men dro i 1790 tilbake til Norge. Det sies at Juel hadde anbefalt ham å dra utenlands, men at kjærlighet til fedrelandet trakk ham hjem til Norge. Han arbeidet videre sammen med faren, og giftet seg i 1792 i Fåberg med Siri Olsdatter Bierke. Petersen arbeidet etter hvert for familien Anker, blant annet med å kopiere malerier av gamle mestere, og bodde tidvis i Kristiania. Blant annet er det kjent at sogneprest Ancher i Ringebu i 1808 hadde flere familieportretter malt av ham.

Maler i Tønsberg

I 1799 flyttet Petersen til Tønsberg, der han i 1803 tok borgerskap som maler. Han har altså arbeidet både som kunstmaler og håndverksmaler. Maleryrket hadde tradisjonelt vært et håndverksyrke, og forståelsen for maleren som kunstner var ennå ikke vokst fram i Norge. Hans sosiale posisjon må ha vært høy, siden han var med blant dem som i 1814 undertegnet akkrediteringspapirene til en representant til Eidsvollsforsamlingen.

Maler i Drammen

I 1816 flyttet han til Strømsø, der han i 1821 fikk borgerskap som malermester. Han bodde der til han døde i 1825.

Arbeider

Ingen malerier er kjent av Frederik Petersen før oppholdet i København. Etter hjemkomsten malte han portretter, foruten at han for Bernt Anker kopierte malerier av gamle mestere. Han malte blant annet flere mer eller mindre frie kopier av Jens Juels portrett av Bernt Anker. Akademitiden kommer fram ved at hans motivvalg var ganske omfattende. Utenom portretter malte han en del religiøse motiver, landskaper og genremotiver. Blant de religiøse motivene var altertavlen til Sør-Fron kirke som han malte i 1797. Motivet er et Golgatamotiv, som neppe er Petersens eget, men trolig malt etter et kobberstikk. Motivet har han senere brukt i altertavlen i Sandar kirke i 1807, og sønnen Peter Petersen har også brukt motivet. To religiøse motiver var han også representert med på den første utstillingen til Den kongelige tegneskole i Christiania i 1818. Ifølge Conradine Dunker var det utstillingens to beste malerier, og kong Karl Johan ble imponert over å høre at det var en bonde som hadde malt dem. Det var kopier av italienske mestere som Petersen hadde malt for Bernt Anker. Hans landskapsmalerier var enten italienske landskaper, som må ha vært kopier, eller danske landskaper malt i hollandsk landskapstradisjon. Blant annet har han i 1806–7 malt landskapsbilder i hagestuen på Ulefos Hovedgaard. Hoveddelen av hans arbeider er likevel portrettene. I et kunstfattig land som Norge var etterspørselen størst etter familieportretter. Blant hans beste portretter er et selvportrett og et portrett av hans kone Siri, malt omkring 1815–20, begge i Nasjonalgalleriet.

Representert i

• Nasjonalgalleriet
• Lillehammer kunstmuseum
• Maihaugen
• Drammens museum