Frederik Christian Stoud Platou
Frederik Christian Stoud Platou (født 17. februar 1811 i Christiania, død 23. juni 1891) var en norsk jurist, høyesterettsdommer og politiker.[2]
| Frederik Christian Stoud Platou | |||
|---|---|---|---|
| Født | 17. feb. 1811[1] | ||
| Død | 23. juni 1891 (80 år) | ||
| Beskjeftigelse | Dommer | ||
| Embete |
| ||
| Far | Ludvig Stoud Platou | ||
| Søsken | Carl Nicolai Stoud Platou | ||
| Barn | Oscar Ludvig Stoud Platou | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab | ||
Platou ble student i 1830 og cand.jur. i 1839 fra Det Kongelige Frederiks Universitet der faren (som døde i 1815) hadde jobbet. Fra 1833 til 1842 innehadde han en kopistpost i Finansdepartementet. I 1843 ble han lektor i rettsvitenskap, i 1849 professor og i 1862 assessor i Norges Høyesterett. Denne hans vitenskapelige tilnærming gjorde at han i 1857 fikk lov å være med i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim, og i 1859 ble han medlem i det nystartede Det Norske Videnskaps-Akademi som lå i Kristiania.
Men han praktiserte videre. I 1864 ble han sorenskriver i Nes på Romerike, men fungerte i den følgende tid jevnlig som ekstraordinær assessor i Høyesterett. Fra 1873 til 1874 var han konstituert generalauditør. I 1880 ble han utnevnt til justitiarius i andre avdeling av overretten i Oslo bispedømme, og overtok stillingen i 1884 da hans konstitusjon i generalauditørembedet var hevet.
Stoud var revisjonsminister tre ganger: Fra 26. mai til 5. juni 1875, fra 6. juli til 21. juli 1875 og fra 16. september til 26. september 1881, alle gangene som midlertidig erstatning for statsråder som hadde sete i svensk-norske interimsregjeringer. For alt dette mottok han to St. Olavs Orden, først Ridder i 1863 og så kommandør i 1876.
Han var sønn av historieprofessor Ludvig Stoud Platou (1749–1815) og Karen Lumholtz (1785–1833). Broren Carl Nikolai Stoud Platou (1809–1888) ble også embedsmann. I 1844 giftet han seg i Kråkstad med Constance Henriette Reiersen (1820–1893). De var foreldre til professor Oscar Ludvig Stoud Platou (1845–1929). Datteren Karen Emilie (Mimi) Marie Platou (1852–1928) ble gift med søskenbarnet, jurist Lars Hannibal Sommerfeldt Stoud Platou
- Se Platou for mer om farsslekten.
Referanser rediger
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 1015[Hentet fra Wikidata]
- ^ S. H. Finne-Grønn (1953). Slekten Platou i Norge og Danmark. Det Mallingske boktrykkeri. s. 29. [2. utgave]
Eksterne lenker rediger
- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata