Franz Grillparzer

østerriksk poet og skribent

Franz Grillparzer (1791–1872) var en østerriksk forfatter, først og fremst kjent som dramatiker, men han skrev også noveller og epigrammer.

Franz Grillparzer
Født15. jan. 1791[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Wien[5][6][7]
Død21. jan. 1872[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (81 år)
Wien[8][7]
BeskjeftigelseSkribent, lyriker, dramatiker, politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem i riksrådets overhus (1861–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Wien
SøskenKamillo Grillparzer
NasjonalitetØsterrike
GravlagtHietzinger Friedhof
Medlem avLudlamshöhle[9]
UtmerkelserBayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1853)
Æresdoktor ved Universitetet i Wien[10]
Signatur
Franz Grillparzers signatur

Liv og virke rediger

Franz Grillparzer var sønn av advokat Wenzel E. J. Grillparzer (1760–1809) og Anna Franziska Sonnleithner (1767–1819), datter av Christoph Sonnleithner.

Grillparzer studerte jus ved universitetet i Wien og etter avsluttet studium i 1811 var han først privatlærer, deretter offentlig tjenestemann og i 1813 gikk han inn i den østerrikske statsadministrasjonen som Konzeptspraktikant ved det keiserlige Hofkammer (tilsvarer finansdepartementet). I 1821 søkte han uten hell stillingen som Skriptor («skriver») ved det keiserlige privatbibliotek.[11] Han ble overført til finansdepartementet i 1821, og i 1832 ble han Archivdirektor ved det keiserlige Hofkammer. Denne stillingen hadde han til han gikk av med pensjon i 1856.

Grillparzers litterære motiver var gjerne klassiske eller nasjonalhistoriske, et mye brukt tema i dramaene er spenningen mellom menneskets indre og ytre liv. Verkene hans er blitt brukt for å styrke nasjonalfølelsen i Østerrike, særlig etter 1945, og han betegnes ofte som «Østerrikes nasjonalskald».

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Franz-Grillparzer, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 130238, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Grillparzer, Franz (BLKÖ)[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Грильпарцер Франц, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Floegels Geschichte des Grotesk-Komischen, side(r) 355, «„Saphokles der Istrianer“: Grillparzer.»[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ geschichte.univie.ac.at[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ «Tekst på eLibrary Austria». Arkivert fra originalen 12. oktober 2008. Besøkt 26. januar 2011. 

Kilder rediger

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger

  (de) Franz Grillparzer – originaltekster fra den tyskspråklige Wikikilden
  (de) Wikiquote: Franz Grillparzer – Sitater