Fransk Algerie
Fransk Algerie eller L'Algérie française, også kjent som den franske kolonisasjonen av Algérie (fransk: La colonisation française de l'Algérie; arabisk: الاستعمار الفرنسي للجزائ eller الجزائر تحت الإحتلال الفرنسي – den franske okkupasjonen av Algérie) varte fra landet ble erobret fra formelt osmansk styre til landets uavhengighet i 1962, og var dermed et av de områdene som har vært lengst under fransk styre i historien. Landet var ført en fransk koloni fram til 1848, og de nordlige delene av landet ble deretter formelt annektert av Frankrike som integrerte deler av landet, mens de sørlige delene forble under okkupasjon av den franske hær. Algirere regnet ofte hele denne perioden som en fransk okkupasjon. I franskstyrt Algérie førte omfattende utvandring til at landet fikk en stor europeisk befolkning av såkalte pieds-noirs, men denne var likevel liten sammenlignet med den muslimske befolkningen, og utgjorde bare omtrent 10 % av landets befolkning. Ellers var det franske styret i Algérie kjennetegnet ved en utbredt lovlig diskriminering mot algirske berbere og arabere. Disse fikk tilbud om å bli franske borgere, men måtte da formelt underkaste seg fransk lov heller enn muslimsk lovgivning. Mange algirske jøder gjorde dette, men de aller fleste algirske muslimer foretrakk den islamske loven, og ble dermed utsatt for omfattende lovlig diskriminering. Til slutt startet den algirske opprørsbevegelsen Front de libération nationale opprør og startet det som kom til å bli Afrikas blodigste frigjøringskrig, den svært voldelige algeriekrigen, hvor begge sider brukte omfattende tortur og terror; mellom 350.000-1 million algirere i det som også betegnes som folkemordet i Algerie[1][2][3]. I 1962 ble partene endelig enig om Algéries uavhengighet i Évianfreden, som også førte til at de aller fleste fransk-algirerne, pied-noir, forlot landet.
.svg)
Referanser rediger
Eksterne lenker rediger
- (en) French Algeria – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
