Wikipedia

Francis Joseph Spellman

Francis Joseph Spellman (født 4. mai 1889 i Whitman i Massachusetts i USA, død 2. desember 1967 i New York City) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var erkebiskop av New York 1939–1967. Han var fra 1957 samtidig også biskop for katolikker tilknyttet de amerikanske væpnede styrker.

Francis Joseph Spellman
Født4. mai 1889[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Whitman[5]
Død2. des. 1967[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (78 år)
New York
BeskjeftigelseKatolsk prest (1916–), katolsk prest, erkebiskop, katolsk biskop (1932–) Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedFordham University
Whitman-Hanson Regional High School
NasjonalitetUSA
GravlagtSaint Patrick's Cathedral
UtmerkelserStorkorset av Isabella den katolskes orden (1960)[6]
Våpenskjold
Francis Joseph Spellmans våpenskjold
Francis Joseph Spellman på Commons
Erkebispedømmet Boston
Erkebispedømmet New York

Han ble kreert til kardinal i 1946 av pave Pius XII, med Santi Giovanni e Paolo som tittelkirke. Han deltok ved konklavet 1958 som valgte pave Johannes XXIII, ved konklavet 1963 som valgte pave Paul VI, og ved Annet Vatikankonsil 1962–1965.

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Francis Joseph Spellman var sønn av William og Ellen (født Conway) Spellman. Hans far, hvis egne foreldre hadde innvandret tll USA fra Clonmel og Leighlinbridge i Irland, drev dagligvareforretning. Han hadde to brødre, Martin og John, og to søstre, Marian og Helene, og som barn var han korgutt i Holy Ghost Church.

Spellman gikk på Whitman High School ettersom det ikke fantes noen lokal katolsk skole. Etter sin dtudieforberedende eksamen begynte han å studere ved Fordham University i New York i 1907. Han avla slutteksamen der i 1911, og bestemte seg for å begynne å studere til prest. Han ble sendt av erkebiskop William Henry O'Connell for å studere ved Pontifical North American College i Roma.

I løpet av sine år i Roma ble Spellman venn med Gaetano Bisleti, Francesco Borgongini Duca og Domenico Tardini. Han led imidlertid av lungebetennelse, som svekket hans helse i den grad at seminarets ledelse ville sende ham hjem. Men han ble, og klarte å sluttføre sine teologiske studier.

Tiden som prest i Boston og i Vatikanet rediger

Spellman ble presteviet av patriark Giuseppe Ceppetelli den 14. mai 1916.

Ved sin hjemkomst til USA begynte han i det sjelesørgeriske arbeide i erkebispedømmet Boston. Han fikk imidlertid relativt ubetydelige oppdrag, og da USA inntrådte som krigførende i Første verdenskrig i 1917, søkte han om å få bli feltprest i hæren. Men han oppfylte ikke de høye fysiske kravene som ble stilt. En lignende søknad til marinen ble avvist to ganger av assisterende minister for marinen, Franklin D. Roosevelt, personlig. Til sist gav O'Connell ham i oppdrag å istedet selge abonnementer på erkebispedømmets avis The Pilot.

Han fikk tittelen assisterende kansellist i 1918 og senere arkivar av erkebispedømmet.

Etter å ha oversatt to bøker skrevet av hans venn Borgongini Duca til engelsk, ble Spellman den første amerikanske attaché i Vatikanets statssekretariat i 1925.

I 1927 etablerte Spellman en livslangt vennskap med erkebiskop Eugenio Pacelli på en reise tll Tyskland, der Pacelli virket som apostolisk sendemann. Han oversatte Pius XIs første sending på Vatikanradioen i 1931, men senere samme år ble han tiltalt for å ha smuglet Non abbiamo bisogno, den pavelige encyklika som fordømte Benito Mussolinis politikk, fra Roma til Paris, der han så overleverte den til pressen. Han fungerte også som sekretær tll kardinal Lorenzo Lauri på den internasjonale eukaristiske kongressen i 1932 i Dublin, og hjalpe til med å reformere Vatikanets pressetjeneste ved å innføre telegrafmaskiner og pressemeldinger.

Hjelpebiskop i Boston rediger

Den 30. juli 1932 ble Spellman utnevnt til hjelpebiskop i Boston og titulærbiskop av Sila av pave Pius XI. Han ble bispeviet den 8. september av erkebiskop Pacelli med erkebiskopene Giuseppe Pizzardo og Francesco Borgongini Duca som medkonsekranter i Peterskirken i Roma. Dettw var den første ordinasjon av en amerikansk biskop noensinne i Peterskirkwn.

Etter sin hjemkomst tll USA levde biskop Spellman på St. Johns Seminary i Brighton i Massachusetts. Han ble senere sogneprestr av Sacred Heart Church i Newton Centre. Høsten 1936 kom kardinal Pacelli til USA og besøkte New York, Washington DC, Boston, Saint Paul, og Chicago. Her medvirket Spellman i et møte med president Franklin D. Roosevelt før å diskutere en diplomatisk anerkjennelse av suverenitet for Vatikanstaten.

Erkebiskop av New York rediger

Etter pave Pius XIs død 1939 ble Pacelli valgt til pave, og tok navnet Pius XII. En av hans første embedshandlinger var å utse Spellman til den sjette erkebiskop av New York den 15. april 1939. Han ettertrådte kardinal Patrick Joseph Hayes, og ble innført i embedet formelt som erkebiskop den 23. mai. Foruten sitt oppdrag som diocesansbiskop fikk han tittelen apostolisk vikar for det amerikanske forsvaret den 11. desember 1939. Han stor president Roosevelt nær, og presidenten bad ham reise til de amerkanske styrkene på en rekker fromntavsnitt. Han tilbragte også etterverdens krigens slurr en rekke julehøytider med amerikanske styrker i Japan, Korea og Europa i denne rolle.

Som erkebiskop i New York og militærbiskop fikk han under andre verdenskrig eh ikke ubetydlig politisk og morals innflytelse som talsmann för katolikkene i USA. Senere formidlet han president Harry S. Trumans ønske om diplomatisk representasjon for USA i Vatikanstaten 1951–1952.

Kardinal rediger

Påve Pius XII utså ham til kardinalprest av Santi Giovanni e Paolo i konsistoriet 18. februar 1946; hans tittelkirke var den samme som Pius XII innehadde innen han ble valgt til pave.

Etter krigsårene ble Spellman en ivrig opinionsleder for høyresiden og konservative i USA. Han støttet til å begynne med Joseph McCarthy og var en banebrytende tilhenger av Vietnamkrigen, og for dette ble han spesielt kritisert av den amerikanske og den globale fredsbevegelse. Han motsatte seg også fagforeninger for kirkearbeidere. Han kritiserte visning av seksuell løssluppenhet i amerikansk kinofilm.

I 1960 Spellman støttet republikaneren Richard Nixon i presidentvalget, ubeaktet at demokratiske konkurrrent, John F. Kennedy, var katolikk. En årsak var Kennedys motstand mot statlig bistand til kirkend skoler og mot utnevnelsen av en amerikansk ambassadør til Den hellige stol. Hans støtte til Nixon gjorde slutt på en lang tilknytning til John F. Kennedys far, Joseph P. Kennedy.

Innenfor kirken motsatte han seg liberaliseringene som bante seg frem etter Det andre Vatikankonsil (1962-1965). Blant det han motarbeidet var innføringen av fremføring av messen på andre språk enn latin (Vernacular Mass). Ifølge hans biograf John Cooney så kardinal Spellman latin som et «ekte katolsk språk» som var «uforanderlig». Spellman satt i koordineringskommisjonen under Vatikankonsilet.[7]

Episkopalgenealogi rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Hovedkonsekrerende biskop rediger

Erkebiskop / kardinal Spellman var hovedkonsekrerende ved ordinasjonen for et stort antall biskoper, for det meste amerikanske:

Referanser rediger

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Francis Joseph Kardinal Spellman, Munzinger IBA 00000000035, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 57384, oppført som Francis Spellman[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 966, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Carnegie Hall linked open data, Carnegie Hall agent-ID 126345, besøkt 2. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ BOE ID BOE-A-1960-5198[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Martin Leitgöb. Dem Konzil begegnen. Prägende Persönlichkeiten des II. Vatikanischen Konzils. Kevelaer. s. 119-121. 
  8. ^ www.catholic-hierarchy.org spellman, lest 24. februar 2021

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Francis_Joseph_Spellman&oldid=23881203»