Fra Kristiania-Bohêmen

Fra Kristiania-Bohêmen er en roman skrevet av Hans Jæger (1854-1910). Romanen kom ut i 1885, men ble øyeblikkelig beslaglagt.

Fra Kristiania-Bohêmen
Forfatter(e)Hans Jæger
SpråkNorsk
Utgitt11. desember 1885[1]

Jæger selv ble i 1886 idømt en større pengebot og 60 dagers fengsel. Han mistet også stillingen som stortingsstenograf. Det var ikke så mye «pornografien» som medførte at boken ble inndradd, men snarere persongalleriet i boken. Jæger brukte levende modeller, og flere var lett gjenkjennelige. Kristiania var en liten by og forholdene var gjennomsiktige. Bohemen var ikke en entydig «klasse», men et konglomerat av livsinnstillinger og filosofi. Din plass i samfunnet forøvrig var også av betydning.

Om miljøet i boken rediger

Kristianiabohemen er en betegnelse på en gruppe kunstnere og kulturpersonligheter som levde og virket i Kristiania på 1880-tallet.

Halvor Fosli beskriver i sin bok «Kristianiabohemen : byen, miljøet, menneska» fire ulike typer bohemer; de grønne, de svarte, de røde og de blå.[2] Den grønne bohemen er ung, glad, og fri, en upolitisk bohem. Fosli bruker Haakon Nyhuus og Bernt Anker Bødtker Hambro som eksempler på denne bohemtypen. Den sorte er en trist figur; fattigdom, fortvilelse og laster fører til apati og depresjoner. Foslis eksempler er Johan Seckmann Fleischer og Rudolph Halvor Werring. Den røde er offervillig, engasjert, og drømmer om sosial revolusjon, og Fosli mener Hans Jæger passer inn i denne gruppen. Den blå bohemtypen har ifølge Fosli ingen saker på programmet, har god økonomi, og lever først og fremst etter eget hode; Foslis eksempler er Oda Krohg og Frits Thaulow.

Litteratur rediger

  • Hans Jæger (1894). Fra Kristiania-Bohemen: roman. Minneapolis, Minn: Wm. Kriedt Publishing. 
  • Hans Jæger (2020). La bohème di Kristiania, a cura di Luca Taglianetti, Lindau, Torino 2020.

Referanser rediger

  1. ^ https://snl.no/Fra_Kristiania-Boh%C3%AAmen; Store norske leksikon.
  2. ^ «Kristianiabohemen : byen, miljøet, menneska». Nasjonalbiblioteket - www.nb.no. 1994. s. 93. Besøkt 29. juni 2020.