Frösö skanse
Frösö skanse (svensk: Frösö skans, også kalt Frösöholm) var en svensk befestning i Jämtland. Den var ansett å ha stor betydning for kontrollen over Jämtland, og har også blitt betegnet som Jämtlands fästning.[1] På 1600-tallet da skansen var i bruk var dette det viktigste militære anlegget for forsvaret av Jämtland.[2]
| Frösö skanse | |||
|---|---|---|---|
 Fra området ved Frösö skanse i 2014 | |||
| Oppført | 1611 | ||
| Revet | 1677 | ||
| Kontrollert av | Vekselvis Sverige og Danmark-Norge | ||
 Frösö skanse 63°10′50″N 14°28′56″Ø | |||
Det har vært militær aktivitet på skansen i perioden 1611 til 1677, med visse tidsrom uten bruk, og den har vært bemannet både under svensk og norsk kontroll. Skansen har vært inntatt ved flere anledninger, herunder utsatt for vellykkede norske beleiringer i 1644 og 1657. Skansen ble sprengt ved den norske tilbaketrekningen i 1677, og kun spor av anlegget er idag synlig.
Historie rediger
Skansen reises rediger
Skansen ble anlagt i 1611 av den svenske kommandanten Baltzar Bäck i forbindelse med okkupasjonen av Jämtland under Kalmarkrigen,[3] det såkalte Jemtlandstoget som på svensk benevnes som Baltzarfeiden.
Forsvarsverket ble bygget i en vik på den store øyen Frösön i Storsjön, og lå ved Kungsgården på Frösön.[4] Befestningen hadde en rektangulær form, åpen mot sjøen, bygget opp av en jordvoll med bastioner, palisader og stormingshindre.[1] Bastionene var plassert på hjørnene av befestningen, og vollgravene var fylt opp av vann.[2] Skansen hadde ene langsiden mot sjøen, og der var det også en brygge anlagt på stenfundament.[2] Bygningene som ble plassert inne på den åpne plassen på skansen, var tatt fra stedet Rise like øst for skansen og flyttet til befestningen.[2]
Vekslende herredømme rediger
Etter freden i Knærød måtte Sverige oppgi Jämtland og skansen forfalt, men ble igjen tatt i bruk av svenskene etter invasjonen i 1644, dog etter en 7 ukers beleiring gjeninntatt av dansk-norske tropper den 10. august.[3] Skansen falt på nytt i svenske hender etter overtagelsen av Jämtland ved freden i Brömsebro påfølgende år, og selve overgivelsen av Jämtland til Sverige etter Brömsebro-freden skjedde ved Frösö skanse.[5]
Frösö skanse ble forsterket i årene 1655 til 1657,[3] men ble på nytt inntatt i 1657.[4] Ved krigsutbruddet i 1657 gikk om lag 2500 mann fra 1. og 2. Thronhjemske Regiment under generalløytnant Jørgen Bjelke inn i Jämtland og Härjedalen.[6] Jämtlands forsvar lå under generalmajor Carl Sparre, men kommandoen på Frösö skanse var gitt til major Jon Andersson Myra, som hadde hatt ansvar for utbedringene på skansen.[6] Det ble fra norsk side gravd løpegraver mot skansen, mens man fra svensk side hadde flere utfall fra skansen og forsøk på å bryte beleiringen, men etter en beleiring som varte totalt ti uker måtte svenskene i mangel på mat og ammunisjon legge ned våpnene.[6] Svenskene overga skansen 18. november mot fri passasje for de gjenværende forsvarstroppene, og Jørgen Bjelke tok befestningen i bruk frem til den igjen måtte oppgis til Sverige ved fredsslutningen i 1658.[3] Reinhold von Hoven var norsk kommandant på skansen i denne perioden.[7]
Ødeleggelse rediger
I 1677 gjorde norske styrker et vellykket innfall i Jämtland. Motstand i befolkningen mot det svenske overherredømme lettet angrepet, og jämtlandske soldater som skiftet side hadde avgjørende betydning ved flere slag.[8] Jämtland ble besatt, denne gang uten noen lengre beleiring av Frösö skanse. Etter rykter om at en større svensk armé rykket mot landskapet, trakk man seg i november 1677 tilbake, hvorpå båter og ferger ble ødelagt og Frösö skanse sammen med Kungsgården ble sprengt.[9] En medvirkende eller alternativ årsak til at ordre om tilbaketrekking av de norske styrkene i Jämtland mot Trøndelag ble gitt, og dermed oppgivelsen av skansen, er at det skal ha vært frykt for et fremmed flåteangrep[8] på vei mot Trondheim. Skansen ble fullstendig ødelagt ved tilbaketrekningen, og ble aldri satt i stand igjen.[1]
Senere ble det reist en ny skanse i området til erstatning for Frösö. I perioden 1711 til 1713 ble det bygget en ny skanse, Cronstads skanse, som ble anlagt på Frösösletten kun et lite stykke ovenfor gamle Frösö skanse.[1][3]
Spor av befestningen idag rediger
Lite av Frösö skanse er idag synlig. Rester av vollene kan dog ses ned mot stranden, og det er gjort funn av nedbrente palisader ved skansen og muskett- og kanonkuler i området fra de stridighetene som fant sted ved befestningen gjennom 1600-tallet.[2]
Skansen er registrert som en fornlämning i det svenske Riksantikvarieämbetets database.[10]
Referanser rediger
- ^ a b c d Eric Festin: Svenska Turistföreningens årsskrift, side 68. Jämtland 1934
- ^ a b c d e Kulturhistoriskt planeringsunderlag för del av Frösön inklusive F4 Arkivert 10. desember 2014 hos Wayback Machine., side 25. RAPPORT – JAMTLI, JÄMTLANDS LÄNS MUSEUM 2007:1 (ISSN 1654-2045)
- ^ a b c d e Frösö skans i Nordisk familjebok (2. utgave, 1908)
- ^ a b Historiskt-geografiskt och statistiskt lexikon öfver Sverige / Andra Bandet. C-F / Side 393 (1859-1870)
- ^ Frösö skans[død lenke]. Östersunds kommun (side besøkt 1. desember 2014).
- ^ a b c Frode Lindgjerdet: 1657-1658 - Krabbekrigen. Artikkel i Norges kriger, side 206 og 207. Vega forlag, 2. opplag 2012. Oslo. (Red. Per E. Olsen). ISBN 978-82-8211-107-2
- ^ v. Hoven, Reinhold. Dansk biografisk Lexikon. Besøkt 16. mai 2017
- ^ a b Frode Lindgjerdet: 1675-1679 - Gyldenløvefeiden. Artikkel i Norges kriger, side 230. Vega forlag, 2. opplag 2012. Oslo. (Red. Per E. Olsen). ISBN 978-82-8211-107-2
- ^ Krig & ofred Arkivert 22. august 2015 hos Wayback Machine.. jamthistoria.se (side besøkt 2. desember 2014)
- ^ RAÄ-nummer Frösö 45:1. Riksantikvarieämbetet.
Eksterne lenker rediger
- RAÄ-nummer Frösö 45:1. Riksantikvarieämbetet.
- Frösö skans. Östersunds kommun.