Forsoningen i Delft

Forsoningen i Delft (nederlandsk: De Zoen van Delft, zoen betyr her forsoning) var en fredsavtale under krok- og torskekrigen. Avtalen ble inngått 3. juli 1428 av Jacoba av Bayern, støttet av «krokene», og hertug Filip III av Burgund som ble støttet av en gruppe kalt «torskene». Avtalen betød en foreløpig slutt på «krok- og torskekrigen».

I denne avtalen ble videre disse punktene fastlagt:

• Jacoba van Beieren hadde rett til å kalle seg grevinne av Holland, mens Filip III var den som egentlig bestemte over grevskapene Holland, Zeeland og Henegouwen.
• Filip III ble oppnevnt til Jacoba van Bayerns arving.
• Jacoba van Bayern måtte ha Filips tillatelse for å inngå giftermål. Dette betød i praksis at hun ikke kunne gifte seg, noe hun likevel gjorde noen år senere.
• De negative kallenavnene Houck (krok) og Cabeljau (torsk) ble forbudt brukt.
• Hollands råd (ned.: Raad van Holland, senere kalt Hollands rett, ned.: Hof van Holland) ble opprettet. Hollands råd dømte alvorlige forbrytelser, den bestod av ni medlemmer (rådsherrer) og formannen ble kalt stattholder.