Forskjærgaffel er en stor gaffel til å holde kjøttet med når det skjæres med forskjærkniven. Forskjærgafler var i bruk allerede i slutten av middelalderen, og kom slik før spisegaffelen.

Forskjærbestikk fra ca 1810 i stål med skaft av sølv. Foto Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum, NF.1983-1164AB.
Forskjærgaffel i stål, lengde 22,7 cm. Foto Anne-Lise Reinsfelt, Norsk Folkemuseum, NF.1961-0141

Forskjærgafler har gjerne et solid blad av stål med lange, kraftige tinder. På baksiden har forskjærgafler ofte en stopper som kan svinges ut for å hindre at gaffelen trenger for langt inn i steken. Om forskjærgafler og forskjærkniver som hører sammen brukes gjerne betegnelsen forskjærbestikk.

Alternative betegnelser: skinkegaffel (om en bred kort gaffel med tre tinder til å holde spekeskinker og fenalår), stekegaffel og tranchergaffel

Litteratur rediger

  • Lassen, Erik (1960): SKE KNIV OG GAFFEL, Høst & søn, København.
  • Østby, Jon Birger (1983): Nomenklatur for spise- og serveringsbestikk, med tegninger av Torill Sand. Oslo.

Eksterne lenker rediger