Forrest Carter
Asa Earl Carter (født 4. september 1925 i Anniston i Alabama, død 7. juni 1979 i Abilene i Texas) var en amerikansk forfatter, kjent under pseudonymet Forrest Carter. Han er i dag best kjent for den fiktive selvbiografiske romanen Lille Tre, en bok som er både kritikerrost og omstridt, ikke minst i lys av Carters virkelige bakgrunn og livsløp.
| Forrest Carter | |||
|---|---|---|---|
| Født | 4. sep. 1925[1] Anniston | ||
| Død | 7. juni 1979[2][1] (53 år) Abilene | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, romanforfatter, manusforfatter, politiker | ||
| Utdannet ved | University of Colorado | ||
| Parti | Det demokratiske parti | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Medlem av | Ku Klux Klan | ||
Asa Carter ble født i Annistion som eldst i en søskenflokk på fire. Han tjenestegjorde i den amerikanske marinen under annen verdenskrig, og studerte journalistikk ved University of Colorado. Etter krigen giftet han seg med India Thelma Walker, og fikk fire barn. Carter arbeidet som programleder for flere radiokanaler før han ble ansatt i radiokanalen WILD, hvor han arbeidet fra 1953 til 1955. Carters program ble etterhvert også sendt av 20 andre radiokanaler. Programmet ble tatt av luften etter protester og boikott av kanalen, som følge av at Carter nektet å tone ned sin antisemittiske retorikk.
På 1960-tallet arbeidet Carter som taleskriver for Alabamas guvernør George Wallace, en sterk tilhenger av raseskille. Wallaces kjente slagord «Segregation today, segregation tomorrow, segregation forever» ble trolig skrevet av Carter. Carter var også utgiver av det rasistiske tidsskriftet The Southerner, som gikk inn for raseskille, og et aktivt medlem av Ku Klux Klan og White Citizens' Council. I sistnevnte organisasjon ledet han avdelingen i Nord-Alabama. I 1970 stilte han til valg som guvernør med et rasistisk program, men tapte.
Deretter flyttet han til Texas, der han til ære for sørstatsgeneralen Nathan Bedford Forrest tok navnet Bedford Forrest Carter, og innledet en karrière som forfatter. Han brøt med sitt tidligere liv, begynte å kalle sønnene sine for «nevøer», og ble på slutten av 1970-tallet separert fra sin kone.
Under navnet Forrest Carter utgav han to westernbøker, en fiktiv selvbiografi og en skjønnlitterær biografi-lignende roman om indianerhøvdingen Geronimo. Westernromanen The Rebel Outlaw: Josey Wales ble i 1976 filmatisert av Clint Eastwood. Den boken som siden har vekket mest oppsikt er likevel hans fiktive selvbiografi Lille Tre (engelsk: The Education of Little Tree), en vakker fortelling om hvordan han vokste opp på 1930-tallet hos sine indianske besteforeldre etter å ha blitt foreldreløs som femåring, og som ble presentert som en genuin selvbiografi. I motsetning til figuren «Forrest Carter» som blir skildret i Lille Tre hadde Carter vokst opp hos sine foreldre og var mest sannsynlig ikke av indiansk opprinnelse (skjønt han hadde også før han tok navnet Forrest Carter hevdet at han hadde noe cherokeeblod langt tilbake på morssiden).
I 1976 avslørte New York Times at Forrest Carter var den tidligere raseskilletilhengeren Asa Earl Carter. Carter brukte den siste delen av livet sitt på å forsøke å skjule sin bakgrunn som tidligere medlem av Ku Klux Klan og raseskilletilhenger, og hevdet i en artikkel i New York Times samme år at han, Forrest, ikke var Asa Carter. Han insisterte også på at Lille Tre var en selvbiografisk bok.
Carter arbeidet på The Wanderings of Little Tree, en oppfølger til Lille Tre, samt på et filmmanus basert på boken, da han døde i Abilene i 1979. Ingen av familiemedlemmene deltok i begravelsen.
Lille Tre solgte bare beskjedent i Carters levetid, men ble en internasjonal bestselger etter hans død. I 1985 kjøpte University of New Mexico Press rettighetene til boken. Fra midten av åttitallet økte salget av boken betydelig – boken ble gjennom åtti- og nittitallet solgt i millioner av eksemplarer og oversatt til flere språk. Selv om Carters identitet og bakgrunn var kjent og diskutert i akademiske kretser, var den, til tross for artikkelen i New York Times, lite kjent blant publikum. I 1991 vant Lille Tre prisen American Booksellers Book of the Year og var nr. 1 på New York Times' bestselgerliste for sakprosa i flere uker. Dette førte til en ny debatt om Carters identitet og bokens kvaliteter. Litteraturkritikeren Henry Louis Gates, Jr. mente at man kan verdsette Lille Tres budskap om toleranse og andre litterære kvaliteter, til tross for forfatterens biografi. Historieprofessoren Dan T. Carter, en fjern slektning av Forrest Carter, skrev en artikkel kalt «The Transformation of a Klansman» i New York Times som kastet nytt lys over Carters doble identitet og førte til at avisen flyttet boken fra sakprosa- til skjønnlitteratur-listen. Enkelte indianske grupper har hevdet at boken gjør bruk av stereotypier om indianere, og har kritisert Carter for å ha dårlig kunnskap om cherokeenes kultur og livsvilkår.
I 1997 ble Lille Tre filmatisert av Richard Friedenberg. Filmen ble i utgangspunktet laget for TV, men ble likevel kinolansert. Carters enke, India Carter, avviste stort sett å la seg intervjue, men bekreftet at Forrest og Asa var samme person.
Bibliografi rediger
- The Rebel Outlaw: Josey Wales (Whipporwill Pub., 1973, gjenutgitt av Delacorte i 1975 som Gone to Texas og av Dell i 1980 som The Outlaw Josey Wales)
- The Vengeance Trail of Josey Wales (Delacorte Press, 1976)
- The Education of Little Tree (Delacorte Press, 1976), oversatt til norsk av Kia Halling som Lille Tre (Pax forlag, 1992)
- Watch for Me on the Mountain (Delacorte Press, 1978, gjenutgitt av Dell i 1980 som Cry Geronimo!), oversatt til norsk av Einar Schøning som Du finner meg i fjellene (Gyldendal, 1981, Den norske bokklubben, 1986 og Pax forlag, 1993)
Referanser rediger
- ^ a b Babelio, Babelio forfatter-ID 107849[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
