Wikipedia

Formel 1-sesongen 2014

FIA Formel 1-sesongen 2014
Forrige: 2013 Neste: 2015

Formel 1-sesongen 2014 var den 65. sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 16. mars i Australia og ble avsluttet 23. november i Abu Dhabi. Tjueto førere og elleve konstruktører konkurrerte over nitten løp om verdensmestertittelen i henholdsvis førermesterskapet og konstruktørmesterskapet. Sesongen ble dominert av Mercedes-teamet, som sikret seg konstruktørmesterskapet med klar margin. Mercedes-førerne Lewis Hamilton og Nico Rosberg kjempet om tittelen i førermesterskapet, og det var først i det siste løpet i Abu Dhabi at Hamilton tok seieren i mesterskapet.

Til 2014-sesongen ble det introdusert et helt nytt motorreglement, hvor de 2,4 liters V8-motorene som ble brukt fra 2006 til 2013 ble erstattet med 1,6 liters V6-motorer med turbo og innebygget energigjenvinningssystem.[1] Løpskalenderen for 2014 var betydelig endret i forhold til 2013-sesongen. Russlands Grand Prix ble kjørt for første gang på Sotsji Autodrom i Sotsji,[2] og Østerrikes Grand Prix vendte tilbake med et løp på Red Bull Ring i Spielberg.[3] Indias Grand Prix var borte fra 2014-kalenderen, men er planlagt å være tilbake i 2015 med en tidlig løpsdato,[4] mens Koreas Grand Prix ble fjernet fra kalenderen for godt.[5]

Konstruktører og førere rediger

Følgende konstruktører og førere kjørte i 2014-sesongen.[6][7]

Land Team Konstruktør Chassis Motor Dekk Nr. Land Førere
  Caterham F1 Team Caterham–Renault CT05[8] Renault Energy F1-2014[9][10] P 9 
10 
45
46 		 
 
 
  		Marcus Ericsson[11][12]
Kamui Kobayashi[11][12]
André Lotterer
Will Stevens
  Scuderia Ferrari Ferrari F14 T[13] Ferrari 059/3[14] P 7 
14  		 
  		Kimi Räikkönen[15]
Fernando Alonso[16]
  Sahara Force India F1 Team Force India–Mercedes VJM07[17] Mercedes PU106A Hybrid[18][19] P 11 
27  		 
  		Sergio Pérez[20]
Nico Hülkenberg[21]
  Lotus F1 Team Lotus–Renault E22[22] Renault Energy F1-2014[10][23] P 8 
13  		 
  		Romain Grosjean[24]
Pastor Maldonado[24]
  Marussia F1 Team Marussia–Ferrari MR03[25] Ferrari 059/3[14][26] P 4 
17  		 
  		Max Chilton[27]
Jules Bianchi[28]
  McLaren Mercedes[29] McLaren–Mercedes MP4-29[30] Mercedes PU106A Hybrid[19][31] P 20 
22  		 
  		Kevin Magnussen[32]
Jenson Button[33]
  Mercedes AMG Petronas F1 Team Mercedes F1 W05[34] Mercedes PU106A Hybrid[19] P 6 
44  		 
  		Nico Rosberg[35]
Lewis Hamilton[36]
  Infiniti Red Bull Racing Red Bull–Renault RB10[37] Renault Energy F1-2014[10][38] P 1 
3  		 
  		Sebastian Vettel[39]
Daniel Ricciardo[40]
  Sauber F1 Team Sauber–Ferrari C33[41] Ferrari 059/3[14][42] P 21 
99  		 
  		Esteban Gutiérrez[43]
Adrian Sutil[44]
  Scuderia Toro Rosso Toro Rosso–Renault STR9[45] Renault Energy F1-2014[10][38] P 25 
26  		 
  		Jean-Éric Vergne[46]
Daniil Kvjat[46]
  Williams F1 Team Williams–Mercedes FW36[47] Mercedes PU106A Hybrid[19][48] P 19 
77  		 
  		Felipe Massa[49]
Valtteri Bottas[49]

Konstruktørendringer rediger

  • Cosworth valgte å ikke bygge en motor i henhold til det nye 2014-regelverket.[50] Denne avgjørelsen gjorde at Marussia, som var det eneste teamet som brukte Cosworth-motorer i 2013-sesongen, måtte skaffe seg en ny motorleverandør.[51] De valgte Ferrari, som skal forsyne teamet med motorer for 2014 og årene fremover.[26]
  • Scuderia Toro Rosso inngikk en avtale med Renault for motorer i 2014, og avsluttet dermed sitt forhold til Ferrari, teamets motorleverandør de siste syv år.[38]
  • Williams, som i to sesonger hadde hatt Renault som motorleverandør, byttet til Mercedes i det som beskrives som en «langsiktig avtale».[48] Avtalen ble inngått etter at Renault kunngjorde at de ønsket å redusere antall team de var motorleverandør til tre i 2014,[52] men den franske produsenten bestemte seg senere for å levere til fire.[23]
  • I 2011 etablerte Craig Pollock, tidligere teamsjef for British American Racing, selskapet Propulsion Universelle et Recuperation d'Energie (PURE), og signaliserte at han i 2014 hadde til hensikt å gå inn som motorleverandør i F1, med full støtte fra FIA.[53] På grunn av problemer med finansieringen ble imidlertid utviklingen av motoren suspendert i juli 2012, og selskapet klarte ikke å sikre seg noen kunder.[54]

Førerendringer rediger

 
Daniel Ricciardo ble valgt som ny fører for Red Bull Racing, etter at Mark Webber la opp som Formel 1-fører.

Løpskalender og resultatsammendrag rediger

 
Landene som har fargen grønn skal holde et Grand Prix under sesongen 2014. Baner som benyttes er markert med svart prikk. Tidligere vertsland er markert i mørk grå, og tidligere baner markert med hvit prikk. Land med fargen lys grå har aldri hatt et Grand Prix.

Følgende nitten Grand Prix-løp ble arrangert i 2014.[5][63][64]

Runde Grand Prix Bane Dato Vinner Konstruktør Pole position Raskeste runde Rapport
1 Australias Grand Prix   Melbourne 16. mars   Nico Rosberg   Mercedes   Lewis Hamilton   Nico Rosberg Rapport
2 Malaysias Grand Prix   Sepang 30. mars   Lewis Hamilton   Mercedes   Lewis Hamilton   Lewis Hamilton Rapport
3 Bahrains Grand Prix   Bahrain 6. april   Lewis Hamilton   Mercedes   Nico Rosberg   Nico Rosberg Rapport
4 Kinas Grand Prix   Shanghai 20. april   Lewis Hamilton   Mercedes   Lewis Hamilton   Nico Rosberg Rapport
5 Spanias Grand Prix   Barcelona 11. mai   Lewis Hamilton   Mercedes   Lewis Hamilton   Sebastian Vettel Rapport
6 Monacos Grand Prix   Monaco 25. mai   Nico Rosberg   Mercedes   Nico Rosberg   Kimi Räikkönen Rapport
7 Canadas Grand Prix   Montreal 8. juni   Daniel Ricciardo   Red Bull   Nico Rosberg   Felipe Massa Rapport
8 Østerrikes Grand Prix   Red Bull Ring 22. juni   Nico Rosberg   Mercedes   Felipe Massa   Sergio Pérez Rapport
9 Storbritannias Grand Prix   Silverstone 6. juli   Lewis Hamilton   Mercedes   Nico Rosberg   Lewis Hamilton Rapport
10 Tysklands Grand Prix   Hockenheimring 20. juli   Nico Rosberg   Mercedes   Nico Rosberg   Lewis Hamilton Rapport
11 Ungarns Grand Prix   Hungaroring 27. juli   Daniel Ricciardo   Red Bull   Nico Rosberg   Nico Rosberg Rapport
12 Belgias Grand Prix   Spa 24. august   Daniel Ricciardo   Red Bull   Nico Rosberg   Nico Rosberg Rapport
13 Italias Grand Prix   Monza 7. september   Lewis Hamilton   Mercedes   Lewis Hamilton   Lewis Hamilton Rapport
14 Singapores Grand Prix   Singapore 21. september   Lewis Hamilton   Mercedes   Lewis Hamilton   Lewis Hamilton Rapport
15 Japans Grand Prix   Suzuka 5. oktober   Lewis Hamilton   Mercedes   Nico Rosberg   Lewis Hamilton Rapport
16 Russlands Grand Prix   Sotsji 12. oktober   Lewis Hamilton   Mercedes   Lewis Hamilton   Valtteri Bottas Rapport
17 USAs Grand Prix   Austin 2. november   Lewis Hamilton   Mercedes   Nico Rosberg   Sebastian Vettel Rapport
18 Brasils Grand Prix   Interlagos 9. november   Nico Rosberg   Mercedes   Nico Rosberg   Lewis Hamilton Rapport
19 Abu Dhabis Grand Prix   Abu Dhabi 23. november   Lewis Hamilton   Mercedes   Nico Rosberg   Daniel Ricciardo Rapport
Kilder løpskalender[5][64][63][65] Kilder resultatsammendrag[66]

Endringer i løpskalenderen rediger

 
Formel 1 hadde i 2014 for første gang et løp i Russland, og Russlands Grand Prix ble kjørt på Sotsji Autodrom i Sotsji.
  • Etter et fravær på ti år var Østerrikes Grand Prix tilbake på kalenderen. Løpet ble kjørt på Red Bull Ring,[64][67] som også var åsted for Østerrikes Grand Prix fram til 2003, da banen het A1-Ring.
  • Bahrains Grand Prix ble kjørt som et kveldsløp i flomlys, som Singapores Grand Prix.[68] Beslutningen om dette ble tatt som en måte å markere løpets 10-årsjubileum.[69]
  • Tysklands Grand Prix ble i 2014 kjørt på Hockenheimring, i henhold til løpsdelingsavtalen med Nürburgring som ble inngått i 2008, og som innebærer at de to banene arrangerer løpet annethvert år hver.[70]
  • Indias Grand Prix ble ikke holdt i 2014. Løpsarrangørene ønsket å få flyttet løpet fra oktober til april, men var bekymret over å kjøre to løp så tett på hverandre. De kom derfor fram til en avtale med Bernie Ecclestone hvor løpet ikke vil bli kjørt i 2014 men vil returnere til kalenderen i 2015 på en dato tidlig i sesongen.[4]
  • Koreas Grand Prix og Mexicos Grand Prix var med på den provisoriske kalenderen som ble utgitt i september 2013, men ble senere fjernet fra den endelige kalenderen som ble publisert i desember.[5][71]
  • Det nye Russlands Grand Prix kom inn på kalenderen mot slutten av sesongen, med et løp som ble kjørt på Sotsji Autodrom, som går rundt olympiaparken i Sotsji.[72][73] Dette er første gang landet er vertskap for en Formel 1-runde.[2] Den internasjonale olympiske komité hadde varslet at de ville sørge for at løpet ble utsatt til 2015 hvis de følte at byggingen av banen og fasilitetene forstyrret forberedelsene til Vinter-OL 2014,[74] men de olympiske anleggene ble fullført og konkurransene gikk uforstyrret av arbeidet med banen.

Regelendringer rediger

Teknisk regelverk rediger

 
Bilenes utseende ble et kontroversielt tema i 2014, hvor kravet om en lav nese medførte at noen team designet biler med en fingerlignende utstikker, som her på en McLaren MP4-29, foran på chassiset.[75]
  • Den viktigste endringen til 2014-sesongen var utvilsomt introduksjonen av en ny motorformel, med turboladede motorer tilbake i sporten for første gang siden 1988. De nye motorene var 1,6 liters V6-motorer med en 8-trinns halvautomatisk girkasse.[1] Reglene bestemmer en motorvinkel på nitti grader, og en turtallsgrense på 15 000rpm. Hver enkelt motor må vare minimum 4 000 km før de blir byttet ut, i motsetning til 2 000 km for fjorårets motorer.[76]
  • Energigjenvinningssystemet, som fra 2009 til 2013 var kjent som KERS, og som fra 2014 ble kalt ERS-K,[77] ble innlemmet i motorens design, og bruken av det ble økt. Dets funksjon som en kilde til ekstra motorkraft vil bli større i og med innføringen av et varmebasert energigjenvinningssystem (ERS).[78][79] ERS-enheten gjenvinner spillvarme fra den eksosdrevne turboen, gjennom bruk av en elektrisk enhet kalt «Heat Motor Generator Unit». Energien fra spillvarmen lagres som elektrisk energi til den blir brukt i en komplementær elektromotor som er koblet direkte til hovedmotorens drivsystem (kalt «Kinetic Motor Generator Unit»), for derved å levere den ekstra motorkraften på den mest direkte og effektive måten.[79][80] Kombinert med ERS-K gir det førerne 161 hk (120 kW) ekstra i 33 sekunder per runde, sammenlignet med de tidligere KERS-enhetene, som ga førerne 80 hk (60 kW) ekstra i seks sekunder per runde.[76]
  • Det ble tillatt å bruke elektroniske bremseenheter for å håndtere bremsene på bakhjulene, ettersom den økte kraften fra ERS-K-enhetene vil gjøre reguleringen av bremsebalansen mye vanskeligere enn tidligere.[77]
  • Av hensyn til sikkerheten krevde 2014-reglene at bilenes neseparti skal være langt lavere enn tidligere. Det skulle nå være maksimalt 185 mm over bakken,[81] sammenlignet med 550 mm som var tillatt i 2012, og 625 mm før det igjen.[82] Reglene ble endret i juni 2013 for å forby bruken av «trinnvise neser» som ble brukt i 2012 og 2013, for derved å tvinge konstruktørene til å designe bilen med en reelt lavere nese i stedet for den midlertidige løsningen.[83] De opprinnelige reglene, som ble publisert i august 2011, krevde også en rekke andre endringer beregnet på å redusere marktrykk, hovedsakelig gjennom smalere frontvinger og en lavere vinkel på hovedplanet på bakvingen. Disse endringene ble imidlertid formelt skrinlagt i desember 2012,[84] men kravet om en nesehøyde på maks 185mm ble beholdt.[85] Den planlagte reduksjonen i bredden på frontvingen fra 180 cm til 165 cm ble senere gjeninnført.[86]
  • Det var ikke lenger være mulig å bruke en bjelkevinge bak på bilen. Dette var en liten vinge av karbonfiber som var montert over diffuseren og designet for å generere lavt trykk når lufta passerte over den, noe som muliggjorde større kontroll over luftstrømmene som ble styrt inn over diffuseren.[87]
  • For å fremme drivstoffeffektivitet ble flyten av drivstoff begrenset til 100 kg per time over 10 500 rpm,[79] mens det under 10 500 rpm måtte brukes en formel for drivstofflyten basert på det aktuelle turtallet.[88]
  • Førerne måtte nå kunne returnere til depotet for egen maskin etter at målflagget er passert. Dette ble gjort for å hindre at førerne stopper langs banen etter målpassering for å bevare den obligatoriske drivstoffprøven på én liter som kreves for å bestå den tekniske kontrollen etter løpet.[89]
  • Posisjonen til eksosrøret ble endret slik at det nå var vinklet oppover mot bakvingen i stedet for nedover mot diffuseren, slik at det ble ekstremt vanskelig å bruke praksisen med å blåse eksosgasser mot diffuseren for å øke marktrykket.[76]
  • Bilenes minimumsvekt ble økt fra 642 kg til 691 kg på grunn av den økte vekta av motoren, energigjenvinningsenhetene og de noe tyngre 2014-dekkene.[89]
  • Flere konstruktører hadde tidligere utnyttet et smutthull i regelverket som tillot dem å bruke kamerafestene foran til å oppnå aerodynamiske fordeler gjennom å plassere dem like bak midten av frontvingen. Fra 2014 ble dette smutthullet stengt, ved at det ble krevd at kamerafestene skal ligge 325-525 mm over bilens gulv.[77]

Øvrig regelverk rediger

  • I 2014 vil testing i sesongen igjen bli tillatt. På fire av banene i Europa ble det holdt en to-dagers test i uka etter Grand Prix-løpet på banen.[90] Dessuten måtte teamene dedikere en av disse dagene til å hjelpe dekkleverandøren Pirelli med utviklingen av dekkene deres.[91] Reglene ble senere justert slik at teamene fikk mulighet til å velge hvilke baner de skulle teste på under sesongen. Bilene ble også klassifisert som «nåværende», «tidligere» eller «historisk», og FIA fastsatte grenser for hvilke biler som kunne brukes og betingelsene for testingen.[92] Den årlige «Young Driver Test», som har vært holdt etter sesongslutt for å gi teamene mulighet til å vurdere unge førere, vil bli avviklet.
  • Straffesystemet bli endret i 2014, med henblikk på å forbedre kjørestandarder. Det vil bli innført et system med straffepoeng,[93] hvor overtredelser ga førerne et forhåndsbestemt antall straffepoeng basert på alvorlighetsgraden. Disse poengene ble lagt sammen etter hvert, og en fører ville bli ekskludert fra neste løp hvis han fikk tjue straffepoeng.[94] Enhver fører som blir ekskludert fra et løp vil også få ytterligere fem straffepoeng når de er tilbake etter eksklusjonen, for å motvirke ytterligere overtredelser. Straffepoengene vil forbli på førerens lisens i tolv måneder, og vil da bli slettet.[92]
  • I tillegg til de eksisterende straffemulighetene kunne løpsledelsen nå gi fem-sekunders straffer. Dette ble innført for situasjoner hvor en straff er berettiget, men hvor de eksisterende straffene, som en gjennomkjøringsstraff eller en stop/go-straff, ble ansett som for strenge, eller hvor en slik straff ville endre utfallet av et løp radikalt hvis de ble brukt retroaktivt etter løpet, hvor førerne som ble straffet kunne miste mesterskapspoeng for mindre overtredelser av reglene.[92] Førerne kan ta disse straffene før et normalt depotstopp, ved at føreren stopper i depotet, men må vente fem sekunder før det kan gjøres noe arbeid på bilen.[89] Førere med gjennomkjørings- eller stop/go-straffer vil fremdeles ikke kunne ta en slik straff i forbindelse med depotstopp, men må ta disse i en separat gjennomkjøring i depotstrekket.
  • Reglene for utrygg utkjøring fra depot («unsafe pit release»), det vil si når en bil slippes ut fra et teams depotområde til depotstrekken rett inn i kjørefeltet foran en annen bil, ble omskrevet slik at førere som blir sluppet ut på en utrygg måte får en gridstraff til neste løp, i stedet for en gjennomkjøringsstraff som tidligere.[92]
  • Hver fører ville bare kunne bruke fem motorer i løpet av sesongen i 2014, ned fra åtte i 2013. Ved bruk av en sjette motor må føreren starte løpet fra enden av depotstrekket, i stedet for en gridstraff på ti plasser som i tidligere sesonger har vært brukt for overskridelse av motorkvoten.[95] Motorenheten ble videre oppdelt i individuelle komponenter, som turboen, ERS-enheten og KERS-batteriet, og førerne vil bli tildelt fem av hver komponent per sesong. Hvis føreren overskrider denne kvoten for en enkelt komponent vil de bli ilagt en gridstraff på ti plasser.[96] De vil få ytterligere en gridstraff på fem plasser hvis de overskrider kvoten på fem enheter for noen av de andre komponentene etter at den opprinnelige straffen på ti plasser er ilagt, for derved å hindre at teamene skifter flere komponenter i motorenheten etter å ha blitt ilagt en gridstraff.[92] Hvis en slik gridstraff resulterer i at en fører blir flyttet forbi nederste rad på griden, vil den gjenværende del av straffen bli overført til neste løp. Hvis en fører for eksempel kvalifiserer på nittendeplass og får en gridstraff på fem plasser, så vil han falle ned till tjueandre og sisteplass i det løpet, og så vil den resterende straffen på to plasser bli ilagt i neste løp. Disse straffene kan bare overføres til neste løp, og vil ikke akkumuleres.[96]
  • Etter flere høyt profilerte hendelser som involverte dekk gjennom 2013-sesongen, og som kulminerte i en serie av eksplosive utblåsninger under Storbritannias Grand Prix, vedtok FIA en resolusjon som ga dem rett til å endre dekkspesifikasjonene med umiddelbar effekt hvis det skulle være behov for det.[77]
  • Fartsgrensen i depotstrekket ble redusert fra 100 km/t til 80 km/t.[95]
  • Den første fritrenings-omgangen under en løpsweekend ble utvidet med tretti minutter til to timer, og teamene oppmuntres til å bruke rookie-førere her, som et alternativ til den tidligere Young Driver Test. Teamene vil også få et ekstra sett med dekk til den første treningsomgangen for hvert Grand Prix. Det ekstra dekksettet vil bare være tilgjengelig de første tretti minuttene av omgangen, for å oppmuntre til mer kjøring under fritreningen.[97]
  • Førerne ble fra 2014 tildelt permanente startnummere for hele sin karriere, og det ble innført et system lik det som brukes i MotoGP. Nummer 1 vil bli reservert for den regjerende verdensmesteren, og førerne står fritt til å velge hvilket som helst nummer mellom 2 to 99. Mesterens «vanlige» startnummer vil bli reservert mens han bruker nummer 1. Reglene sier videre at førerens startnummer må være klart synlig, både på bilen og på hjelmen.[92] Det tidligere startnummersystemet var basert på stillingen i konstruktørmesterskapet foregående sesong.
  • Førere som ikke deltar i en kvalifiseringsomgang vil bli tildelt gridposisjoner basert på den kvalifiseringsomgangen de skulle deltatt i og tidene deres fra den tredje fritreningsomgangen.[92] For eksempel, hvis to kvalifiserer til, men ikke deltar i Q3, så vil de starte løpet fra niende og tiendeplass, og rekkefølgen vil bli avgjort av tidene deres fra FP3. Reglene ble omskrevet ettersom gridposisjonene for førere som ikke hadde satt rundetider eller ikke forlatt depotet tidligere ble bestemt av startnumrene.
  • FIA vil innføre et «Pole-trofé», en pris utenom mesterskapet som vil bli tildelt den føreren som i løpet av sesongen kvalifiserer i pole position flest ganger.[92]
  • I 2011 innførte FIA et system med «portforbud», hvor personell fra teamene ble nektet adgang til banen i de seks timene før dagens første omgang, og teamene fikk for hver sesong fire «jokere», det vil si et unntak fra regelen som tillot dem å bli innenfor banegrensene for å fullføre arbeid på bilen også inn i de forbudte timene uten å bli straffet. Som følge av innføringen av nytt motorreglement ble regelen revidert for 2014, og antall unntak i løpet av sesongen ble økt til seks.[89]
  • Det siste løpet i sesongen vil gi dobbelt antall poeng til førerne, i et forsøk på å holde kampen om mesterskapet levende så lenge som mulig.[98]

Referanser rediger

  1. ^ a b «FIA rubber-stamps new 1.6-litre V6 engine plans to be introduced in 2014». autosport.com. Haymarket Publications. 29. juni 2011. Besøkt 24. februar 2014. 
  2. ^ a b «F1: Putin in Sochi to sign 2014 F1 race contract». motorsport.com. 18. mars 2012. Arkivert fra originalen 28. november 2016. Besøkt 24. februar 2014. 
  3. ^ «Red Bull strikes deal for Austrian GP to return to F1 calendar in 2014». SkySports F1. BSkyB. 24. juli 2013. Besøkt 24. februar 2014. 
  4. ^ a b «Indian Grand Prix dropped from Formula 1 in 2014, but back for 2015». autosport.com. Haymarket Publications. 30. juli 2013. Besøkt 24. februar 2014. 
  5. ^ a b c d «World Motor Sport Council». FIA.com. FIA. 4. desember 2013. Besøkt 23. februar 2014. 
  6. ^ «2014 FIA Formula One World Championship Entry List». FIA.com. FIA. 10. januar 2014. Arkivert fra originalen 5. november 2014. Besøkt 24. februar 2014. 
  7. ^ «Formula 1's governing body confirm drivers' numbers». bbc.co.uk/sport. BBC Sport. 11. januar 2014. Besøkt 24. februar 2014. 
  8. ^ «So, CT05 (yes, it is CT05, not CT04) is up and running....». Caterham F1 Team. 28. januar 2014. Besøkt 24. februar 2014. 
  9. ^ «Caterham to retain Renault engines in 2014». GPUpdate. 24. mai 2013. Besøkt 24. februar 2014. 
  10. ^ a b c d «Renault unveil 2014 turbo engine». Formula One World Championship Limited. 21. juni 2013. Besøkt 24. februar 2014. 
  11. ^ a b c d «Caterham signs Kobayashi, Ericsson for 2014 Formula 1 season». Autosport.com. Haymarket Publications. 21. januar 2014. Besøkt 24. februar 2014. 
  12. ^ a b «Caterham drivers confirm car numbers». GP UPDATE.net. JHED Media BV. 21. januar 2014. Besøkt 24. februar 2014. 
  13. ^ «New Ferrari named F14 T by fans' vote». F1 Fanatic. Keith Collantine. 24. januar 2014. Besøkt 24. februar 2014. 
  14. ^ a b c «Presentation of the new Ferrari power unit». ferrari.com. Scuderia Ferrari. 20. desember 2013. Arkivert fra originalen 6. oktober 2014. Besøkt 24. februar 2014. 
  15. ^ a b «Official: Raikkonen seals Ferrari return». GPUpdate. GPUpdate. 11. september 2013. Besøkt 24. februar 2014. 
  16. ^ «Fernando Alonso signs new Ferrari contract». BBC Sport. BBC. 8. mars 2012. Besøkt 24. februar 2014. 
  17. ^ «Force India: la sorpresa è un gradino sulla scocca?» [Force India: the surprise is a step on the body?]. Omnicorse.it (italiensk). 8. januar 2014. Besøkt 24. februar 2014. 
  18. ^ «Force India to run F1 Mercedes engines from 2014 onwards». Autosport.com. Haymarket Publications. 28. mars 2013. Besøkt 24. februar 2014. 
  19. ^ a b c d «Mercedes names 2014 F1 V6 Engine ‘PU106A Hybrid’». This Is F1. Arkivert fra originalen 25. februar 2014. Besøkt 24. februar 2014. 
  20. ^ a b «Perez joins Hulkenberg at Force India for 2014 F1 season». Autosport.com. Haymarket Publications. 12. desember 2013. Besøkt 24. februar 2014. 
  21. ^ a b «Nico Hülkenberg returns to Sahara Force India with multi-year deal». Sahara Force India F1 Team. Sahara Force India F1 Team. 3. desember 2013. Arkivert fra originalen 8. januar 2014. Besøkt 24. februar 2014. 
  22. ^ Collantine, Keith (6. januar 2014). «Lotus will not have new car ready for first test». F1 Fanatic. Keith Collantine. Besøkt 24. februar 2014. 
  23. ^ a b {{{last}}}. Interview with Michael Schmidt. (Interview). Arkivert 26. august 2017 hos Wayback Machine. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. august 2017. Besøkt 28. februar 2014. 
  24. ^ a b c «Pastor Maldonado will join Lotus in 2014 alongside Romain Grosjean». SkySport F1. Besøkt 24. februar 2014. 
  25. ^ «Marussia_F1Team». @Marussia_F1Team. Twitter, Inc. 15. januar 2014. Besøkt 24. februar 2014. 
  26. ^ a b «Marussia gets Ferrari engines for 2014». Autosport.com. Haymarket Publications. 16. juli 2013. Besøkt 24. februar 2014. 
  27. ^ Tremayne, Sam; Straw, Edd (11. januar 2014). «Max Chilton retains Marussia seat for 2014 Formula 1 season». Autosport.com. Haymarket Publications. Besøkt 24. februar 2014. «Max Chilton will line up alongside Jules Bianchi again in 2014, after Marussia confirmed it will retain the Briton for a second year, making the announcement at AUTOSPORT International» 
  28. ^ «Jules Bianchi will remain with the Marussia Formula 1 team for 2014». Autosport.com. Haymarket Publications. 3. oktober 2013. Besøkt 24. februar 2014. 
  29. ^ Collantine, Keith (14. mars 2013). «McLaren to lose Vodafone title sponsorship». F1 Fanatic. Keith Collantine. Besøkt 24. februar 2014. 
  30. ^ Noble, Jonathan (7. januar 2014). «McLaren reveals new F1 car launch date». Autosport. Jonathan Noble. Besøkt 24. februar 2014. 
  31. ^ Noble, Jonathan (16. mai 2013). «McLaren believes switch to Honda engines will not compromise 2014». Autosport.com. Haymarket Publications. Besøkt 24. februar 2014. 
  32. ^ a b Noble, Jonathan (14. november 2013). «Kevin Magnussen signs to race for McLaren in Formula 1 in 2014». Autosport.com. Haymarket Publications. Besøkt 24. februar 2014. 
  33. ^ Collantine, Keith (13. november 2013). «McLaren: Button's 2014 team-mate not signed yet». F1 Fanatic. Keith Collantine. Besøkt 24. februar 2014. 
  34. ^ «Mercedes poised to roll out their new W05 on first day of 2014 testing at Jerez». SkySports F1. Besøkt 24. februar 2014. 
  35. ^ «Mercedes GP Petronas and Nico Rosberg agree to contract extension». Mercedes AMG Petronas F1 Team. 10. november 2011. 
  36. ^ Cary, Tom (28. september 2012). «Lewis Hamilton to join Mercedes in $100m move from McLaren, signing a three-year deal». The Daily Telegraph. Telegraph Media Group. Besøkt 24. februar 2014. 
  37. ^ «Newey reveals that 2014 Red Bull RB10 is ugly». GrandPrix 247. 11. oktober 2013. 
  38. ^ a b c Straw, Edd (26. mai 2013). «Toro Rosso seals Renault Formula 1 engine deal for 2014». Autosport.com. Haymarket Publications. Besøkt 24. februar 2014. 
  39. ^ «Horner pleased to end Vettel rumours». Autosport.com. Haymarket Publications. 14. mars 2011. Besøkt 24. februar 2014. 
  40. ^ a b «Dan's the man for 2014». Red Bull Media. Besøkt 26. februar 2014. 
  41. ^ «Sauber C33 passes crash tests». ESPN F1. 11. desember 2013. Besøkt 24. februar 2014. 
  42. ^ Galloway, James (4. oktober 2013). «Sauber extend long-standing Ferrari engine partnership into 2014 and beyond». Sky Sports F1. British Sky Broadcasting Group plc. Besøkt 24. februar 2014. 
  43. ^ Straw, Edd (21. desember 2013). «Sauber confirms Esteban Gutierrez will race for the team in 2014». Autosport.com. Haymarket Publications. Besøkt 24. februar 2014. 
  44. ^ a b «Adrian Sutil moves to Sauber for 2014 Formula 1 season». autosport.com. Haymarket Publications. 13. desember 2013. Besøkt 24. februar 2014. 
  45. ^ «The Shortest Month». scuderiatororosso.com. Scuderia Toro Rosso. 3. januar 2014. Arkivert fra originalen 4. januar 2014. Besøkt 24. februar 2014. 
  46. ^ a b «2014 Scuderia Toro Rosso Driver Line-Up». Scuderia Toro Rosso. Scuderia Toro Rosso SPA. 21. oktober 2013. Besøkt 24. februar 2014. 
  47. ^ «@WilliamsF1Team». Twitter. Twitter, Inc. Besøkt 24. februar 2014. 
  48. ^ a b «The Williams F1 Team and Mercedes-Benz announce long-term engine partnership». WilliamsF1.com. Williams F1 Team. 30. mai 2013. Arkivert fra originalen 8. desember 2014. Besøkt 24. februar 2014. 
  49. ^ a b c «The Williams F1 Team announces its 2014 driver line-up». WilliamsF1.com. Williams F1 Team. 11. november 2013. Arkivert fra originalen 11. november 2013. Besøkt 24. februar 2014. 
  50. ^ «Marussia consider 2014 Mercedes or Ferrari Formula 1 engine supply option». F1sa.com. 29. mars 2013. Arkivert fra originalen 2. april 2013. Besøkt 26. februar 2014. 
  51. ^ «Marussia seeking new engine supplier for 2014 to replace Cosworth». Autosport.com. Haymarket Publications. 27. februar 2013. Besøkt 26. februar 2014. 
  52. ^ «Formula 1's race to secure engine deals hots up». Autosport.com. Haymarket Publications. 17. mai 2013. Besøkt 26. februar 2014. 
  53. ^ «Pollock to return to F1 as engine supplier». autosport.com. Haymarket Publications. 5. mai 2011. Besøkt 26. februar 2014. 
  54. ^ «PURE suspends 2014 engine development after funding issues». autosport.com. Haymarket Publications. 27. juli 2012. Besøkt 26. februar 2014. 
  55. ^ «Felipe Massa reveals he is leaving Ferrari at the end of 2013 season». Autosport.com. Haymarket Publications. 11. september 2013. Besøkt 26. februar 2014. 
  56. ^ «Formula One: Mark Webber to retire at end of season». ABC News. Australian Broadcasting Company. 27. juni 2013. Besøkt 26. februar 2014. 
  57. ^ «Is Daniel Ricciardo the right choice to replace Mark Webber at Red Bull?». ABC News. Australian Broadcasting Company. 3. september 2013. Besøkt 26. februar 2014. 
  58. ^ «Toro Rosso totally confident in 2014 F1 signing Daniil Kvyat». Autosport.com. Haymarket Publications. 21. oktober 2013. Besøkt 26. februar 2014. 
  59. ^ «Sergio Perez confirms he will leave McLaren Formula 1 team». Autosport.com. Haymarket Publications. 13. november 2013. Besøkt 26. februar 2014. 
  60. ^ «Paul di Resta returns to DTM with Mercedes after losing F1 drive». Autosport.com. Haymarket Publications. 21. januar 2014. Besøkt 26. februar 2014. 
  61. ^ «Giedo van der Garde has been announced as test and reserve driver at Sauber». Sky Sports F1.com. British Sky Broadcasting. 21. januar 2014. Besøkt 26. februar 2014. 
  62. ^ «Pic back in Formula 1 as Lotus reserve». GPUpdate. 20. februar 2014. Besøkt 26. februar 2014. 
  63. ^ a b «New Jersey and Mexico on 22-grand prix 2014 Formula 1 calendar». Autosport.com. Haymarket Publications. 27. september 2013. Besøkt 26. februar 2014. 
  64. ^ a b c «World Motor Sport Council». FIA.com. Fédération Internationale de l'Automobile. 27. september 2013. Besøkt 26. februar 2014. 
  65. ^ «2014 FIA Formula One World Championship Race Calendar». Formula1.com. Formula One Administration. Besøkt 23. februar 2014. 
  66. ^ «2014 FIA Formula One World Championship». Formula1.com. Formula One Administration. Besøkt 16. mars 2014. 
  67. ^ «Austrian Grand Prix set to return to F1 calendar in 2014». Autosport.com. Haymarket Publications. 23. juli 2013. Besøkt 27. februar 2014. 
  68. ^ «The 2014 Bahrain Grand Prix will be staged under floodlights». Sky Sports F1. BSkyB. 4. oktober 2013. Besøkt 27. februar 2014. 
  69. ^ «Bahrain switches to night race for 2014». Formula1.com. Formula One Administration. 21. januar 2014. Arkivert fra originalen 16. oktober 2014. Besøkt 27. februar 2014. 
  70. ^ «United States Grand Prix remains on unchanged 2012 F1 calendar». F1 Fanatic. Keith Collantine. 7. desember 2011. Besøkt 27. februar 2014. 
  71. ^ «Mexico on 21-race draft 2014 Formula 1 calendar, no New Jersey slot». Autosport.com. Autosport. Besøkt 28. februar 2014. 
  72. ^ «Russian Grand Prix gets November date for 2014». F1 Fanatic. Keith Collatine. 25. januar 2013. Besøkt 28. februar 2014. 
  73. ^ «Russian GP circuit work on schedule». Autosport.com. Haymarket Publications. 18. april 2013. Besøkt 28. februar 2014. 
  74. ^ «IOC threatens to postpone Russian Grand Prix». GP Update. 13. januar 2011. Besøkt 28. februar 2014. 
  75. ^ «Teams must act on 'Alien' F1 2014 noses, says Cyril Abiteboul». Autosport.com. Haymarket Publications. 22. januar 2014. Besøkt 28. februar 2014. 
  76. ^ a b c «A glimpse into how F1 will change in 2014». James Allen on F1. James Allen. 11. januar 2013. Arkivert fra originalen 30. august 2018. Besøkt 28. februar 2014. 
  77. ^ a b c d «Formula 1's updated 2014 technical regulations: analysis». Autosport.com. Haymarket Publications. 9. juli 2013. Besøkt 28. februar 2014. 
  78. ^ «P.U.R.E: 2014 F1 Engine». ScarbsF1 — Everything Technical in Formula One. WordPress. 8. juni 2012. Besøkt 28. februar 2014. 
  79. ^ a b c «F1 2014 Tech Regs 5.1.4» (PDF). FIA. Besøkt 28. februar 2014. 
  80. ^ «Improvement in efficiency of a race engine by using a heat energy recovery system». Springer Vieweg. 28. februar 2013. Besøkt 28. februar 2014. 
  81. ^ «2013\14 Technical Regulation Changes». Scarbs F1 — Everything Technical in F1. WordPress. 1. oktober 2012. Arkivert fra originalen 18. mars 2015. Besøkt 28. februar 2014. 
  82. ^ «2012: Nose height Regulations». ScarbsF1. WordPress. 27. oktober 2011. Besøkt 28. februar 2014. 
  83. ^ «FIA bans stepped nose designs on Formula 1 cars from 2014». Autosport.com. Haymarket Publications. 28. juni 2013. Besøkt 28. februar 2014. 
  84. ^ «World Motor Sport Council 2012». FIA.com. Fédération Internationale de l'Automobile. 5. desember 2012. Besøkt 28. februar 2014. 
  85. ^ «How Formula 1 is going green for 2014». BBC F1. BBC. 7. desember 2012. Besøkt 28. februar 2014. 
  86. ^ «2014 F1 Technical Regulations dated 5. desember 2012» (PDF). FIA. Arkivert fra originalen (PDF) 24. desember 2012. Besøkt 28. februar 2014. 
  87. ^ «Design trends on the first new cars of 2014». F1 Fanatic. Keith Collantine. 27. januar 2014. Besøkt 28. februar 2014. 
  88. ^ «F1 2014 Tech Regs 5.1.5» (PDF). FIA. Besøkt 28. februar 2014. 
  89. ^ a b c d «FIA tightens post-race Formula 1 fuel check rules». Autosport.com. Haymarket Publications. 23. januar 2014. Besøkt 28. februar 2014. 
  90. ^ «FIA confirms return of in-season testing in 2014». F1 Fanatic. Keith Collantine. 28. juni 2013. Besøkt 28. februar 2014. 
  91. ^ «Pirelli agrees to new three-year F1 deal». SpeedCafe. 17. januar 2014. Besøkt 28. februar 2014. 
  92. ^ a b c d e f g h «Further rule changes confirmed for 2014». F1 Fanatic. Keith Collantine. 12. desember 2013. Besøkt 28. februar 2014. 
  93. ^ «Formula 1 licence penalty points system set for green light». Autosport.com. Haymarket Publications. 9. mai 2013. Besøkt 28. februar 2014. 
  94. ^ «Penalty points system for drivers moves a step closer». F1 Fanatic. Keith Collantine. 9. mai 2013. Besøkt 28. februar 2014. 
  95. ^ a b «Driver penalty points system among new 2014 rules». F1 Fanatic. Keith Collantine. 28. juni 2013. Besøkt 1. mars 2014. 
  96. ^ a b «In season testing and penalty points approved for 2014». ESPN F1. ESPN. 28. juni 2013. Besøkt 1. mars 2014. 
  97. ^ «Formula 1 teams to get extra tyres for early-FP1 in 2014». Autosport.com. Haymarket Publications. 9. mai 2013. Besøkt 1. mars 2014. 
  98. ^ «Formula 1 season finale to be worth double points from 2014». Autosport.com. Haymarket Publications. 9. desember 2013. Besøkt 1. mars 2014. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Formel_1-sesongen_2014&oldid=23929345»