Formel 1-sesongen 1961

FIA Formel 1-sesongen 1961
Forrige: 1960 Neste: 1962

Formel 1-sesongen 1961 var den tolvte sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 14. mai 1961 og ble avsluttet 8. oktober etter åtte løp. Phil Hill vant førermesterskapet, etter at hans teamkamerat og rival Wolfgang von Trips omkom under Italias Grand Prix, årets nest siste løp. Ferrari vant sitt første konstruktørmesterskap.

Oppsummering av sesongen rediger

Dette var første år med 1,5-liters motorer, og sesongen ble dominert av et gody forberedt Ferrari-team. Det var bare Stirling Moss, som kjørte en utdatert Lotus, som klarte å slå Ferrariene på to baner hvor hans førerferdigheter oppveide Ferraris fordel i kraft. Giancarlo Baghetti, som kjørte en privat påmeldt Ferrari, vant Frankrikes Grand Prix i sitt debutløp i mesterskapet. Han er den eneste som har klart dette, bortsett fra Nino Farina, som vant det aller første løpet i F1-mesterskapet i 1950. Baghetti hadde også vunnet to Formel 1-løp utenom verdensmesterskapet, i Siracusa og Napoli, men seieren i Frankrike var hans eneste i verdensmesterskapet. Kampen om mesterskapet mellom Ferraris hovedførere, Phil Hill og Wolfgang von Trips, endte i tragedie på Monza, hvor von Trips og 14 tilskuere omkom da han krasjet inn i en tribuneseksjon etter en kollisjon med Jim Clark. Hill vant deretter verdensmesterskapet, som den første amerikanske føreren.

I og med endringen i motorformelen og introduseringen av USAs Grand Prix ble Indianapolis 500 droppet fra mesterskapet.

Poengsystemet for førermesterskapet ble endret ved at antall poeng til løpsvinneren ble økt fra åtte til ni. For konstruktørmesterskapet var imidlertid poengsystemet uendret, med åtte poeng for seier.

Løpskalender og resultatsammendrag rediger

Runde Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Dekk Pole position Raskeste runde Rapport
1   Monacos Grand Prix Monaco 14. mai   Stirling Moss   Lotus-Climax D   Stirling Moss   Richie Ginther
  Stirling Moss
Rapport
2   Nederlands Grand Prix Zandvoort 22. mai   Wolfgang von Trips   Ferrari D   Phil Hill   Jim Clark Rapport
3   Belgias Grand Prix Spa-Francorchamps 18. juni   Phil Hill   Ferrari D   Phil Hill   Richie Ginther Rapport
4   Frankrikes Grand Prix Reims 2. juli   Giancarlo Baghetti   Ferrari D   Phil Hill   Phil Hill Rapport
5   Storbritannias Grand Prix Aintree 15. juli   Wolfgang von Trips   Ferrari D   Phil Hill   Tony Brooks Rapport
6   Tysklands Grand Prix Nürburgring 6. august   Stirling Moss   Lotus-Climax D   Phil Hill   Phil Hill Rapport
7   Italias Grand Prix Monza 10. september   Phil Hill   Ferrari D   Wolfgang von Trips   Giancarlo Baghetti Rapport
8   USAs Grand Prix Watkins Glen 8. oktober   Innes Ireland   Lotus-Climax D   Jack Brabham   Jack Brabham Rapport

Konstruktører og førere rediger

Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1961.

Team Konstruktør Chassis Motor Dekk Førere Runder
  Porsche System Engineering Porsche 787
718/2
Porsche 547/6 1,5 F4 D   Jo Bonnier Alle
  Dan Gurney Alle
  Hans Herrmann 1, 6
  Scuderia Colonia Lotus-Climax 18 Climax FPF 1,5 L4 D    Michael May 1, 4, 6
  Wolfgang Seidel 3, 5–7
  Equipe Nationale Belge Emeryson-Maserati 61 Maserati 6-1500 1,5 L4 D   Lucien Bianchi 1
  Olivier Gendebien 1
Lotus-Climax 18 Climax FPF 1,5 L4   Lucien Bianchi 3
  Willy Mairesse 3
Emeryson-Climax 61   André Pilette 7
  Camoradi International Cooper-Climax T53 Climax FPF 1,5 L4 D   Masten Gregory 1–5
  Ian Burgess 6
Lotus-Climax 18   Ian Burgess 2–5
  Owen Racing Organisation BRM-Climax P48/57 Climax FPF 1,5 L4 D   Tony Brooks Alle
  Graham Hill Alle
  R.R.C. Walker Racing Team Lotus-Climax 18
18/21
21
Climax FPF 1,5 L4 D   Stirling Moss Alle
Ferguson-Climax P99   Stirling Moss 5
  Jack Fairman 5
  Yeoman Credit Racing Cooper-Climax T53 Climax FPF 1,5 L4 D   John Surtees Alle
  Roy Salvadori 4–8
  Cooper Car Company Cooper-Climax T55
T58
Climax FPF 1,5 L4
Climax FWMV 1,5 V8
D   Jack Brabham Alle
  Bruce McLaren Alle
  Team Lotus Lotus-Climax 21
18
18/21
Climax FPF 1,5 L4 D   Jim Clark Alle
  Innes Ireland 1, 3–8
  Trevor Taylor 2
  Willy Mairesse 4
  UDT Laystall Racing Team Lotus-Climax 18
18/21
Climax FPF 1,5 L4 D   Cliff Allison 1, 3
  Henry Taylor 1, 3–5, 7
  Lucien Bianchi 4–5
  Juan Manuel Bordeu 4
  Masten Gregory 7–8
  Scuderia Ferrari SpA SEFAC Ferrari 156 Ferrari 178 1,5 V6 D   Richie Ginther 1–7
  Phil Hill 1–7
  Wolfgang von Trips 1–7
  Olivier Gendebien 3
  Willy Mairesse 6
  Ricardo Rodríguez 7
  Scuderia Serenissima Cooper-Maserati T51 Maserati 6-1500 1,5 L4 D   Maurice Trintignant 1, 3–4, 6–7
De Tomaso-OSCA F1 OSCA 372 1,5 L4   Giorgio Scarlatti 4
De Tomaso-Alfa Romeo Alfa Romeo Giulietta 1,5 L4   Nino Vaccarella 7
  Ecurie Maarsbergen Porsche 718 Porsche 547/3 1,5 F4 D   Carel Godin de Beaufort 2–7
  Hans Herrmann 2
  H&L Motors Cooper-Climax T53 Climax FPF 1,5 L4 D   Jackie Lewis 3–7
  Tony Marsh Lotus-Climax 18 Climax FPF 1,5 L4 D   Tony Marsh 3, 5–6
  Scuderia Centro Sud Cooper-Maserati T53
T51
Maserati 6-1500 1,5 L4 D   Lorenzo Bandini 3, 5–7
  Massimo Natili 5, 7
  Bernard Collomb Cooper-Climax T53 Climax FPF 1,5 L4 D   Bernard Collomb 4, 6
  Tim Parnell Lotus-Climax 18 Climax FPF 1,5 L4 D   Tim Parnell 5, 7
  Gerry Ashmore Lotus-Climax 18 Climax FPF 1,5 L4 D   Gerry Ashmore 5–7
  Louise Bryden-Brown[1] Lotus-Climax 18 Climax FPF 1,5 L4 D   Tony Maggs 5–6
  Gilby Engineering Gilby-Climax 61 Climax FPF 1,5 L4 D   Keith Greene 5
  Scuderia Sant'Ambroeus
  FISA
Ferrari 156 Ferrari 178 1,5 V6 D   Giancarlo Baghetti 4-5, 7
  J.B. Naylor JBW-Climax 59 Climax FPF 1,5 L4 D   Brian Naylor 7
  Fred Tuck Cars Cooper-Climax T45 Climax FPF 1,5 L4 D   Jack Fairman 7
  Scuderia Settecolli De Tomaso-OSCA F1 OSCA 372 1,5 L4 D   Roberto Lippi 7
  Isobele de Tomaso De Tomaso-Alfa Romeo F1 Alfa Romeo Giulietta 1,5 L4 D   Roberto Bussinello 7
  Pescara Racing Team Cooper-Maserati T45 Maserati 6-1500 1,5 L4 D   Renato Pirocchi 7
  Gaetano Starrabba Lotus-Maserati 18 Maserati 6-1500 1,5 L4 D   Gaetano Starrabba 7
  Hap Sharp Cooper-Climax T53 Climax FPF 1,5 L4 D   Hap Sharp 8
  John M. Wyatt III Cooper-Climax T53 Climax FPF 1,5 L4 D   Roger Penske 8
  J. Wheeler Autosport Lotus-Climax 18/21 Climax FPF 1,5 L4 D   Peter Ryan 8
  Jim Hall Lotus-Climax 18 Climax FPF 1,5 L4 D   Jim Hall 8
  J. Frank Harrison Lotus-Climax 18 Climax FPF 1,5 L4 D   Lloyd Ruby 8
  Momo Corporation Cooper-Climax T53 Climax FPF 1,5 L4 D   Walt Hansgen 8

Sluttresultater 1961 rediger

Førermesterskapet rediger

Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de fem beste av de åtte løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene.

Nr Fører MON
 
NED
 
BEL
 
FRA
 
GBR
 
GER
 
ITA
 
USA
 
Poeng
1   Phil Hill 3 2 1 9 2 3 1 34 (38)
2   Wolfgang von Trips 4 1 2 Ret 1 2 Ret 33
3   Stirling Moss 1 4 8 Ret Ret 1 Ret Ret 21
4   Dan Gurney 5 10 6 2 7 7 2 2 21
5   Richie Ginther 2 5 3 15 3 8 Ret 16
6   Innes Ireland Ret 4 10 Ret Ret 1 12
7   Jim Clark 10 3 12 3 Ret 4 Ret 7 11
8   Bruce McLaren 6 12 Ret 5 8 6 3 4 11
9   Giancarlo Baghetti 1 Ret Ret 9
10   Tony Brooks 13 9 13 Ret 9 Ret 5 3 6
11   Jack Brabham Ret 6 Ret Ret 4 Ret Ret Ret 4
12   John Surtees 11 7 5 Ret Ret 5 Ret Ret 4
13   Jackie Lewis 9 Ret Ret 9 4 3
14   Olivier Gendebien DNQ 4 11 3
15   Joakim Bonnier 12 11 7 7 5 Ret Ret 6 3
16   Graham Hill Ret 8 Ret 6 Ret Ret Ret 5 3
17   Roy Salvadori 8 6 10 6 Ret 2
  Maurice Trintignant 7 Ret 13 Ret 9 0
  Carel Godin de Beaufort 14 11 Ret 16 14 7 0
  Lorenzo Bandini Ret 12 Ret 8 0
  Cliff Allison 8 0
  Roger Penske 8 0
  Hans Herrmann 9 15 13 0
  Peter Ryan 9 0
  Masten Gregory DNQ 10 12 11 Ret Ret 0
  Henry Taylor DNQ 10 Ret 11 0
  Tim Parnell Ret 10 0
  Hap Sharp 10 0
  Tony Maggs 13 11 0
   Michael May Ret 11 0
  Ian Burgess DNS DNS 14 14 12 0
  Renato Pirocchi 12 0
  Trevor Taylor 13 0
  Tony Marsh DNQ Ret 15 0
  Keith Greene 15 0
  Gerry Ashmore Ret 16 Ret 0
  Wolfgang Seidel DNQ 17 Ret Ret 0
  Bernard Collomb Ret NC 0
  Lucien Bianchi DNQ Ret Ret Ret 0
  Willy Mairesse Ret Ret Ret 0
  Jack Fairman DSQ Ret 0
  Giorgio Scarlatti Ret 0
  Massimo Natili Ret 0
  Ricardo Rodríguez Ret 0
  Gaetano Starrabba Ret 0
  Nino Vaccarella Ret 0
  Roberto Bussinello Ret 0
  Brian Naylor Ret 0
  Roberto Lippi Ret 0
  Jim Hall Ret 0
  Lloyd Ruby Ret 0
  Walt Hansgen Ret 0
  André Pilette DNQ 0
Nr Fører MON
 
NED
 
BEL
 
FRA
 
GBR
 
GER
 
ITA
 
USA
 
Poeng
Farge Resultat
Gull Vinner
Sølv 2. plass
Bronse 3. plass
Grønn Fullførte løp med poeng
Blå Fullførte løp uten poeng
Lilla Fullførte ikke (Ret)
Rød Kvalifiserte seg ikke (DNQ)
Svart Diskvalifisert (DSQ)
Hvit Startet ikke (DNS)
Blank Skadet eller syk (INJ)
Ekskludert (EX)
Møtte ikke opp (DNA)

Konstruktørmesterskapet rediger

Det ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 8, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de fem beste av løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene.

Nr Konstruktør MON
 
NED
 
BEL
 
FRA
 
GBR
 
GER
 
ITA
 
USA
 
Poeng
1   Ferrari 2 1 1 1 1 2 1 WD 40 (52)
2   Lotus-Climax 1 3 8 3 10 1 10 1 32
3   Porsche 5 10 6 2 5 7 2 2 22 (23)
4   Cooper-Climax 6 6 5 5 4 5 3 4 14 (18)
5   BRM-Climax 13 8 13 6 9 Ret 5 3 7
  Cooper-Maserati 7 Ret 13 12 Ret 8 0
  Gilby-Climax 15 0
  Ferguson-Climax DSQ 0
  De Tomaso-OSCA Ret Ret 0
  Lotus-Maserati Ret 0
  De Tomaso-Alfa Romeo WD Ret 0
  JBW-Climax WD Ret 0
  Emeryson-Maserati DNQ WD DNQ 0
Nr Konstruktør MON
 
NED
 
BEL
 
FRA
 
GBR
 
GER
 
ITA
 
USA
 
Poeng

Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet rediger

Øvrige Formel 1-løp i 1961, som ikke inngikk i verdensmesterskapet.

Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Rapport
  II Lombank Trophy Snetterton 26. mars   Jack Brabham   Cooper-Climax Rapport
  IX Glover Trophy Goodwood 3. april   John Surtees   Cooper-Climax Rapport
  XXI Paus Grand Prix Pau 3. april   Jim Clark   Lotus-Climax Rapport
  III Brussels Grand Prix Heysel 9. april   Jack Brabham   Cooper-Climax Rapport
  II Wien Grand Prix Aspern 16. april   Stirling Moss   Lotus-Climax Rapport
  VI Aintree 200 Aintree 22. april   Jack Brabham   Cooper-Climax Rapport
  XI Siracusa Grand Prix Siracusa 25. april   Giancarlo Baghetti   Ferrari Rapport
  XIX Napoli Grand Prix Posillipo 14. mai   Giancarlo Baghetti   Ferrari Rapport
  IX London Trophy Crystal Palace 23. mai   Roy Salvadori   Cooper-Climax Rapport
  VI Silver City Trophy Brands Hatch 3. juni   Stirling Moss   Lotus-Climax Rapport
  Solitude Grand Prix Solitudering 23. juli   Innes Ireland   Lotus-Climax Rapport
  VII Kanonloppet Karlskoga 20. august   Stirling Moss   Lotus-Climax Rapport
  II Danmarks Grand Prix Roskildering 27. august   Stirling Moss   Lotus-Climax Rapport
  XV Modena Grand Prix Modena 3. september   Stirling Moss   Lotus-Climax Rapport
  III Flugplatzrennen Zeltweg 17. september   Innes Ireland   Lotus-Climax Rapport
  VIII Gold Cup Oulton Park 23. september   Stirling Moss   Ferguson-Climax Rapport
  V Lewis-Evans Trophy Brands Hatch 1. oktober   Tony Marsh   BRM-Climax Rapport
  I Coppa Italia Vallelunga 12. oktober   Giancarlo Baghetti   Porsche Rapport
  V Rand Grand Prix Kyalami 9. desember   Jim Clark   Lotus-Climax Rapport
  I Natal Grand Prix Westmead 17. desember   Jim Clark   Lotus-Climax Rapport
  VIII Sør-Afrikas Grand Prix Prince George Circuit 26. desember   Jim Clark   Lotus-Climax Rapport

Referanser rediger

  1. ^ Posted by radnor redivivus (11. januar 2006). «RADNORIAN: Mrs Louise Bryden-Brown». Tredelyn.blogspot.com. Besøkt 21. august 2012. 

Eksterne lenker rediger