Formel 1-sesongen 1957

FIA Formel 1-sesongen 1957
Forrige: 1956	Neste: 1958

Formel 1-sesongen 1957 var den åttende sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 13. januar 1957 og ble avsluttet 8. september etter åtte løp. Mesterskapet ble vunnet av Juan Manuel Fangio, som tok sin fjerde tittel på rad og sin femte totalt, en rekord som skulle bli stående i nesten 50 år. I løpet av året ble det også kjørt en rekke Formel 1-løp som ikke inngikk i verdensmesterskapet.

Oppsummering av sesongen rediger

Fangio valgte igjen å bytte team, og gikk til Maserati før sesongstart. Beslutningen om å bytte viste seg å være helt riktig, ettersom Ferraris førere; Peter Collins, Eugenio Castellotti og Mike Hawthorn, ikke vant et eneste løp. Castellotti og Alfonso de Portago omkom i løpet av sesongen (dog ikke i Formel 1-ulykker), og året ble dermed en fullstendig katastrofe for Ferrari.

Stirling Moss, føreren som Fangio erstattet i Maserati, gikk til Vanwall. Fangio og Moss vant alle Grand Prix-løpene i sesongen, med fire seire til Fangio og tre til Moss. Fangios kjøring på Nürburgring, hvor han tok igjen Collins og Hawthorn på nest sidte runde etter at han tidligere ble liggende over et minutt bak dem etter et pitstop, var en klassiker.

På slutten av året ble det kunngjort at Fangio ikke ville ta en ny sesong i Formel 1. Maserati trakk seg også ut av sporten, av finansielle årsaker. Dette var også det siste året hvor det ble gitt poeng for delte kjøringer.

Løpskalender og resultatsammendrag rediger

Runde	Løp	Bane	Dato	Vinner	Konstruktør	Dekk	Pole position	Raskeste runde	Rapport
1	Argentinas Grand Prix	Buenos Aires	13. januar	Juan Manuel Fangio	Maserati	P	Stirling Moss	Stirling Moss	Rapport
2	Monacos Grand Prix	Monaco	19. mai	Juan Manuel Fangio	Maserati	P	Juan Manuel Fangio	Juan Manuel Fangio	Rapport
3	Indianapolis 500	Indianapolis	30. mai	Sam Hanks	Epperly-Offenhauser	F	Pat O'Connor	Jim Rathmann	Rapport
4	Frankrikes Grand Prix	Rouen-Les-Essarts	7. juli	Juan Manuel Fangio	Maserati	P	Juan Manuel Fangio	Luigi Musso	Rapport
5	Storbritannias Grand Prix	Aintree	20. juli	Tony Brooks Stirling Moss	Vanwall	P	Stirling Moss	Stirling Moss	Rapport
6	Tysklands Grand Prix	Nürburgring	4. august	Juan Manuel Fangio	Maserati	P	Juan Manuel Fangio	Juan Manuel Fangio	Rapport
7	Pescara Grand Prix	Pescara	18. august	Stirling Moss	Vanwall	P	Juan Manuel Fangio	Stirling Moss	Rapport
8	Italias Grand Prix	Monza	8. september	Stirling Moss	Vanwall	P	Stuart Lewis-Evans	Tony Brooks	Rapport

Konstruktører og førere rediger

Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1957. Lista omfatter ikke de som bare deltok i Indianapolis 500.

Team	Konstruktør	Chassis	Motor	Dekk	Førere	Runder
Officine Alfieri Maserati	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6 Maserati 250F1 2,5 V12	P	Juan Manuel Fangio	1–2, 4–8
					Stirling Moss	1
					Jean Behra	1, 4–8
					Carlos Menditeguy	1–2, 4–5
					Giorgio Scarlatti	2, 6–8
					Harry Schell	2, 4–8
					Hans Herrmann	2
					Paco Godia	6–7
Scuderia Ferrari	Ferrari	801	Ferrari DS50 2,5 V8	E P	Peter Collins	1–2, 4–6, 8
					Luigi Musso	1, 4–8
					Eugenio Castellotti	1
					Mike Hawthorn	1–2, 4–6, 8
					Wolfgang von Trips	1–2, 8
					Cesare Perdisa	1
					Alfonso de Portago	1
					José Froilán González	1
					Maurice Trintignant	2, 4–5
Scuderia Centro Sud	Maserati Ferrari	250F 500	Maserati 250F1 2,5 L6 Ferrari 625 2,5 L4	P	Harry Schell	1
					Jo Bonnier	1, 7–8
					Alejandro de Tomaso	1
					Masten Gregory	2, 6–8
					André Simon	2
					Hans Herrmann	6
Luigi Piotti	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	P	Luigi Piotti	1–2, 7–8
Owen Racing Organisation	BRM	P25	BRM P25 2,5 L4	D	Ron Flockhart	2, 4
					Roy Salvadori	2
					Herbert MacKay-Fraser	4
					Jack Fairman	5
					Les Leston	5
Connaught Engineering	Connaught	B	Alta GP 2,5 L4	D	Stuart Lewis-Evans	2
Connaught Engineering	Connaught	B	Alta GP 2,5 L4	D	Ivor Bueb	2
Cooper Car Company	Cooper	T43	Climax FPF 2,0 L4	A D	Jack Brabham	2, 4
					Les Leston	2
					Mike MacDowel	4
					Roy Salvadori	5, 7
		T43	Climax FPF 1,5 L4	D	Roy Salvadori	6
Vandervell Products	Vanwall	VW 5	Vanwall 254 2,5 L4	P	Stirling Moss	2, 5–8
					Tony Brooks	2, 5–8
					Stuart Lewis-Evans	4–8
					Roy Salvadori	4
H.H. Gould	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	D	Horace Gould	2, 4–8
Jo Bonnier	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	P	Jo Bonnier	5
Gilby Engineering	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	D	Ivor Bueb	5
R.R.C. Walker Racing Team	Cooper	T43	Climax FPF 2,0 L4	D	Jack Brabham	5, 7
R.R.C. Walker Racing Team	Cooper	T43	Climax FPF 1,5 L4	D	Jack Brabham	6
Bob Gerard	Cooper	T44	Bristol BS2 2.2 L6	D	Bob Gerard	5
Bruce Halford	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	D	Bruce Halford	6–8
Dr Ing F. Porsche KG	Porsche	RS550	Porsche 547/3 1,5 F4	?	Umberto Maglioli	6
Dr Ing F. Porsche KG	Porsche	RS550	Porsche 547/3 1,5 F4	?	Edgar Barth	6
Ridgeway Management	Cooper	T43 T41	Climax FPF 1,5 L4	D	Tony Marsh	6
Ridgeway Management	Cooper	T43 T41	Climax FPF 1,5 L4	D	Paul England	6
Ecurie Maarsbergen	Porsche	RS550	Porsche 547/3 1,5 F4	D	Carel Godin de Beaufort	6
J.B. Naylor	Cooper	T43	Climax FPF 1,5 L4	D	Brian Naylor	6
Dick Gibson	Cooper	T43	Climax FPF 1,5 L4	D	Dick Gibson	6
Francesco Godia Sales	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	P	Paco Godia	8
Ottorino Volonterio	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	P	Ottorino Volonterio	8
Ottorino Volonterio	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	P	André Simon	8

Rosa bakgrunn angir Formel 2-deltakere i Tysklands Grand Prix på Nürburgring.

Sluttresultat førermesterskapet 1957 rediger

Poeng ble gitt til de første fem plassene med henholdsvis 8, 6, 4, 3 og 2 poeng. 1 poeng ble gitt for raskeste runde. Poeng for delt kjøring ble delt likt mellom førerne, uansett hvor mange runder hver av dem hadde kjørt. Førere som hadde delt mer enn en bil under et løp fikk bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de fem beste av de åtte løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene.

Nr	Fører	ARG	MON	500	FRA	GBR	GER	PES	ITA	Poeng
1	Juan Manuel Fangio	1	1*		1	Ret	1*	2	2	40 (46)
2	Stirling Moss	8*	Ret			1*¹ / Ret¹	5	1*	1	25
3	Luigi Musso	Ret			2*	2	4	Ret	8	16
4	Mike Hawthorn	Ret	Ret¹ / Ret		4	3	2		6	13
5	Tony Brooks		2			1 ¹ / Ret¹	9	Ret	7*	11
6	Masten Gregory		3				8	4	4	10
7	Harry Schell	4	Ret¹ / Ret		5	Ret	7	3	5 ¹ / Ret	10
8	Sam Hanks			1						8
9	Peter Collins	6 ¹ / Ret	Ret		3	Ret / 4 ¹ ²	3		Ret	8
10	Jim Rathmann			2*						7
11	Jean Behra	2			6	Ret	6	Ret	Ret	6
12	Stuart Lewis-Evans		4		Ret	7	Ret	5	Ret	5
13	Maurice Trintignant		5		Ret	4 ¹				5
14	Wolfgang von Trips	6 ¹	Ret¹						3	4
15	Carlos Menditeguy	3	Ret		Ret	Ret				4
16	Jimmy Bryan			3						4
17	Paul Russo			4						3
18	Roy Salvadori		DNQ		Ret	5		Ret		2
19	Andy Linden			5						2
20	Giorgio Scarlatti		Ret¹				10	6	5 ¹	1
21	Alfonso de Portago	5 ¹								1
22	José Froilán González	5 ¹								1
–	Jack Brabham		6		7 ¹ / Ret	Ret		7		0
–	Johnny Boyd			6						0
–	Bob Gerard					6				0
–	Cesare Perdisa	6 ¹								0
–	Joakim Bonnier	7				Ret		Ret	Ret	0
–	Marshall Teague			7						0
–	Mike MacDowel				7 ¹					0
–	Ivor Bueb		Ret			8				0
–	Pat O'Connor			8						0
–	Paco Godia						Ret	Ret	9	0
–	Alessandro de Tomaso	9								0
–	Bob Veith			9						0
–	Luigi Piotti	10	DNQ					Ret	Ret	0
–	Horace Gould		Ret		Ret	DNS	Ret	Ret	10	0
–	Gene Hartley			10						0
–	Bruce Halford						11	Ret	Ret	0
–	Jack Turner			11						0
–	Ottorino Volonterio								11 ¹	0
–	André Simon		DNQ						11 ¹	0
–	Johnny Thomson			12						0
–	Bob Christie			13						0
–	Chuck Weyant			14						0
–	Tony Bettenhausen			15						0
–	Johnnie Parsons			16						0
–	Don Freeland			17						0
–	Ron Flockhart		Ret		Ret					0
–	Hans Herrmann		DNQ				Ret			0
–	Les Leston		DNQ			Ret				0
–	Eugenio Castellotti	Ret								0
–	Jimmy Reece			Ret						0
–	Don Edmunds			Ret						0
–	Johnnie Tolan			Ret						0
–	Al Herman			Ret						0
–	Fred Agabashian			Ret						0
–	Eddie Sachs			Ret						0
–	Mike Magill			Ret						0
–	Eddie Johnson			Ret						0
–	Bill Cheesbourg			Ret						0
–	Al Keller			Ret						0
–	Jimmy Daywalt			Ret						0
–	Ed Elisian			Ret						0
–	Rodger Ward			Ret						0
–	Troy Ruttman			Ret						0
–	Eddie Russo			Ret						0
–	Elmer George			Ret						0
–	Herbert MacKay-Fraser				Ret					0
–	Jack Fairman					Ret				0
Nr	Fører	ARG	MON	500	FRA	GBR	GER	PES	ITA	Poeng

Farge	Resultat
Gull	Vinner
Sølv	2. plass
Bronse	3. plass
Grønn	Fullførte løp med poeng
Blå	Fullførte løp uten poeng
Lilla	Fullførte ikke (Ret)
Rød	Kvalifiserte seg ikke (DNQ)
Svart	Diskvalifisert (DSQ)
Hvit	Startet ikke (DNS)
Blank	Skadet eller syk (INJ)
	Ekskludert (EX)
	Møtte ikke opp (DNA)

Noter til tabellen:

Note 1: - Plasseringer delt mellom førere som delte bil.
Note 2: - For få runder kjørt for å få poeng
* Raskeste runde (1 poeng)

Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet rediger

Øvrige Formel 1-løp i 1957, som ikke inngikk i verdensmesterskapet.

Løp	Bane	Dato	Vinner	Konstruktør	Rapport
XI Buenos Aires Grand Prix	Buenos Aires	27. januar	Juan Manuel Fangio	Maserati	Rapport
VII Siracusa Grand Prix	Siracusa	7. april	Peter Collins	Lancia-Ferrari	Rapport
XVII Paus Grand Prix	Pau	22. april	Jean Behra	Maserati	Rapport
V Glover Trophy	Goodwood	22. april	Stuart Lewis-Evans	Connaught-Alta	Rapport
X Napoli Grand Prix	Posillipo	28. april	Peter Collins	Lancia-Ferrari	Rapport
XXIII Reims Grand Prix	Reims-Gueux	14. juli	Luigi Musso	Lancia-Ferrari	Rapport
V Caen Grand Prix	Caen	28. juli	Jean Behra	BRM	Rapport
IX BRDC International Trophy	Silverstone	14. september	Jean Behra	BRM	Rapport
V Modena Grand Prix	Modena	22. september	Jean Behra	Maserati	Rapport
VI Marokkos Grand Prix	Ain-Diab	27. oktober	Jean Behra	Maserati	Rapport

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger

(en) 1957 in Formula One – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Bilder fra Formel 1-sesongen 1957 på www.f1-photo.com