Wikipedia

Folque

Folque er en folkrock-gruppe fra Oslo, dannet i 1972[1]. Gruppa het opprinnelig «Brød og vin», men skiftet navn til Folque i 1973. Første konsert under navnet Folque var 30. april 1973 i Chateau Neuf. Folque var «Norges ledende folk-rock gruppe»[2] og er i ettertid vurdert som «smått legendariske»[3]. Gruppen tok for seg norsk folkemusikk, og blandet denne med rytmer og instrumenter av nyere dato, på samme måte som Fairport Convention og Steeleye Span gjorde i England. «Folque gjorde folkrocken til en aktuell sjanger på 70-tallet»[4].[5] Mange medlemmer har vært innom bandet gjennom årene, men det er bare én som har vært med hele tiden, og det er Morten Bing. Et annet sentralt medlem er Lars Helljesen som har vært med fra 1975.

Folque
OpphavNorges flagg Oslo, Norge
Periode1972–1984, gjenforeningskonserter 1992, 1994, 2002 og 2004,
reetablert 2014, oppløst 2017
SjangerFolkemusikk, Elektrisk folk
Aktive år1972–1984
PlateselskapPhilips, MAI, Talent, Pan
Nettstedhttp://www.folque.net
Medlemmer
Morten Bing
Lars Helljesen
Lisa (Helljesen) Ormestad
Trond Øverland
Øyvind Rauset
Alexander Lindbäck
Tidligere medlemmer
Jan Eilif Amundsen
Jan Devik
Jenn E. Mortensen
Morten Jakobsen
Jørn Jensen
Pål Søvik
Roald Thomesen
Per Vestaby
Trond Villa
Truls Tambs-Lyche
Andre forhold

Folque utga 8 studioalbum, et konsertalbum, samt noen samlealbum. De første tre LP-ene ble utgitt på plateselskapet Phonogram. De to første «Folque» og «Kjempene på Dovrefjell» ble produsert av Øystein Sunde.[5] Mesteparten av Folques repertoar var i utgangspunktet tradisjonell folkemusikk, men det ble også komponert melodier til folkelige tekster, for eksempel av Morten Bing til «No ha Jonsoknatta kome» og «Dans, dans, Olav Liljekrans».

Gruppen eksisterte fra 1973 til 1984, med noen gjenforeningskonserter på 1990- og 2000-tallet. Folque ble gjenforenet i 2014, men hadde sin siste konsert på Rockheim i Trondheim 29. april 2017.[6]

Folque var inspirert Lillebjørn Nilsen og av bretonske Alan Stivel og engelske Pentangle, Steeleye Span og ikke minst Fairport Convention.[7][8]

Folques «Skjøn Jomfru» (1974) har tekst og tone fra Tresfjord (skrevet opp av Sverre Skreidsvoll etter Johanna Skreidsvoll) og publisert i bygdeboka fra 1959.[9] Visa fra Tresfjord er trolig en av de norske variantene av «Skjønn jomfru hun stander» av tysk opphav.[10]

Reinlenderen som ble Folques signaturlåt ble først skrevet opp av Klara Semb (1884-1970) ca. 1912 i Nord-Østerdalen og publisert i «Norske Folkedansar III. Slåttar til turdansane» (1924). Trond Villa hørte denne låta på radioen i 1974 (hvem som spilte den er uvisst). Folque vridde litt på reinlenderen og tilførte et bass/gitar-riff som Trond Øverland fant på.

I begynnelsen rediger

 I 1972 var jeg en av de mange som spilte merkelige viser på mollstemt gitar rundt på viseklubber i Oslo. Ofte sammen med en kamerat som het Eilif Amundsen. Utpå våren det året ble jeg bedt om å være med på en plate med anti-EEC-viser. Som en følge av plata havnet jeg på turné nedover sørlandskysten sommeren 1972. På turneen ble jeg kjent med Jørn Jensen. Da turneen var over, traff jeg Eilif og bror hans i Kristiansand, og dro sammen med dem til London. I en leilighet i London ble vi kjent med to andre nordmenn, Lars Helljesen og Espen Løvstad.

Ut på høsten startet Jørn, Eilif og jeg visegruppe, og trengte en vokalist. Espen foreslo søsteren til Lars, Lisa. Vi møtte Lisa Helljesen på en viseklubb i Rådhusgata. Resultatet ble visegruppa «Brød & Vin» som var en rar musikalsk blanding. Eilif og jeg drev med amerikansk folkemusikk, Jørn spilte gitar som Bert Jansch og Lisa kunne alle sangene til den amerikanske visesangeren Melanie utenat. Men vi ristet sammen et repertoar og begynte å spille sammen.

Våren 1973 begynte repertoaret å ta form: Engelsk folkemusikk med norske tekster, norske folkeviser, gitar, banjo, mandolin og dulcimer. 30. april skiftet vi navn til Folque. Vi fikk med Espen (senere roadmanager for gruppa) på tamburin og congas, Trond Øverland på bass og Trond Villa på fele, Jørn kjøpte seg el. gitar og plutselig var vi ikke visegruppe lenger, men folkrockband! Norske representanter for samme genre som britiske grupper som Fairport Convention, Steeleye Span og Albion Country Band, selv om musikken Folque spilte kom til å hente impulser fra mange hold i tillegg til norsk og engelsk folkemusikk, som bluegrass, barokkmusikk og rock'n'roll. 

Morten Bing[11]

Platekontrakt: «Folque» rediger

Folques første spillejobb med Lisa Helljesen, Jørn Jensen, Eilif Amundsen, Morten Bing, Trond Villa, Trond Øverland og Espen Løvstad var i Chateau Neuf i oktober 1973, og tidlig i 1974 hadde gruppa sin TV-debut i Flimra. Samme år fikk gruppa spille inn en demo i kjelleren til Øystein Sunde. Sunde tok demoen med seg til Phonogram og dermed var platekontrakten i boks. Etter en vellykket opptreden på Forumfestivalen i Arendal om sommeren gikk Folque i studio på høsten med Sunde som produsent og Thor Andreassen som studiomusiker på trommer. Den første plata, Folque, med bilde av gruppa foran Enerhaugen på Norsk Folkemuseum på coveret, ble utgitt samme år. Albumet omfattet 12 spor, hvorav tre var oversatt fra gruppas britiske forbilder mens resten var tradisjonelle norske folkeviser og instrumentaler. «Gammel norsk reinlender» med Trond Øverlands bassriff ble gruppas kjenningsmelodi.

«Kjempene på Dovrefjell» og «Vardøger» rediger

Bandet begynte allerede å sprekke like etter at plata var sluppet. Personlige og musikalske uenigheter førte til at Jørn Jensen sluttet som gitarist og ble erstattet av Lars Helljesen. Lars og stratocasteren hans førte Folque i mer elektrisk retning og bandet følte nå at det var nødvendig med en fast trommeslager, og valget falt på Morten Jakobsen (tidligere i Sect og Flax) som nå begynt i gruppa. Om sommeren spilte Folque på flere festivaler (Forumfestivalen i Arendal, FestiGavla i Ålesund, Frederikstenfestivalen i Halden) og var svært godt samspilt innen de gikk i studio for å spille inn «Kjempene på Dovrefjell». Tittelsporet skal første gang være publisert i 1695 i av presten og folkeminnesamler Peder Syv (1631-1702). Den er gjengitt i Svend Grundtvigs «Danmarks gamle folkeviser» bind 2 (1857), men har også forekommer i muntlig tradisjon i Norge. Ikke lenge etter innspilling av dette albumet reiste Trond Øverland til India, så Eilif Amundsen skiftet over fra banjo til bassgitar.

Folque var nå redusert til sekstett og Morten Bing, som i begynnelsen først og fremst spilte mandolin (og gitar), hadde nå overtatt både dulcimer og banjo. Etter turne i Trøndelag og på Vestlandet på senvinteren og opptreden på Västervikfestivalen i Sverige om sommeren, gikk gruppa i studio på ny høsten 1976 og spilte inn «Vardøger», kanskje deres mest gjennomarrangerte album.

Fra «… Liljekrans» til «Landet ditt» rediger

Etter utgivelsen av «Vardøger» i 1977, sluttet Lisa Helljesen og Trond Villa. Sang og fele ble nå overtatt av Jenn Mortensen (sang) og Øyvind Rauset (fele). Om sommeren spilte Folque – med nye medlemmer – på Kalvøya- og Hortenfestivalen. I 1978, etter at Vardøger hadde solgt dårlig, mistet Phonogram interessen for gruppa. Gruppa takket derfor ja til platekontrakt med Plateselskapet MAI. Resultatet ble «Dans dans Olav Liljekrans». Tittelsporet ble en av gruppas mest populære låter.

Folque spilte inn enda en plate på MAI. Eilif Amundsen hadde sluttet i bandet, og nå var det Per Vestaby som overtok som bassist. Etter opptreden på Troilltampenfestivalen sommeren 1979 gikk bandet i studio med Arvid Esperø som produsent. «Fredløs» kom ut i 1980. På denne plata fikk Jenn for alvor vist at hun kunne synge og Øyvind at han kunne spille fele. Per sluttet i Folque innen albumet var ferdig og Arvid Esperø spiller bass på tre av sporene.

I 1980 skjedde det forandringer igjen. Ny trommeslager, Pål Søvik, og ny bassist, Roald Thommesen, og nytt plateselskap, Talent. Den nye plata, «Landet ditt», var ikke minst preget av Øyvinds komposisjoner og syntheziser selv om den også inneholder mer tradisjonelle Folque-låter.

«Sort messe» og «Dans dans …» rediger

Siste fase i Folques historie begynte da Øyvind sluttet i 1981. Gruppa sto uten felespiller. Derfor var det gitar og mandolin som overtok soloene, og gruppa viste seg å klare seg tålelig bra uten fele. «Sort messe»«ble spilt inn året etter. Albumet var dominert av Lars Helljesen som komponist og arrangør og Morten Bing som tekstforfatter og komponist. Arvid Esperø var tilbake som produsent og resultatet ble en av Folques bedre plater. Flere av tekstene handlet om hekser og var inspirert av Mortens interesse for Fantasy-litteratur.

Sommeren 1984 fikk Folque tilbud om å spille på en festival i Danmark, og til tross for at bandet omtrent var oppløst, takket de ja. Gruppa fikk med seg Øyvind igjen, samt Trond Øverland på bass. På Midt-Fyn festivalen sto et band som ikke hadde spilt sammen på lenge, etter en slitsom tur med gitarer under armen på fly og tog fra Oslo til Fyn, med stressa arrangører som ikke ga tid til lydtest. Konserten som skulle bli Folques siste på mange år ble tatt opp og resultatet ble konsertalbumet «Dans, dans» utgitt i 1991. Denne innspillingen var ikke planlagt på forhånd, og da Folque sto på scenen visste de ikke at konserten ble tatt opp.

Reunions og nyetablering rediger

Folque ble formelt oppløst i 1984, men utover på 1980-tallet spilte Jenn Mortensen, Lars Helljesen og Morten Bing sammen som Jomfru Mortensens Trio. Folque kom sammen igjen for å spille konserter både på 1990- og 2000-tallet, og spilte blant annet på Norsk Folkemuseum St. Hansaften 2004.[12]

Folque ble gjenforenet i 2014 med Lisa (Helljesen) Ormestad som vokalist og markerte sitt 40 år jubileum med konsert på John Dee i oktober 2014 og på Rockefeller i april 2015. I forbindelse med den siste konserten ble deres første album gjenutgitt på vinyl. Folque tok avskjed med sitt publikum i 2017 med en konsert på John Dee i Oslo 25. mars og til slutt en konsert på Rockheim i Trondheim 29. april.

i 2021-22 ble alle Folques studioalbum gjenutgitt på CD som del av prosjektet «Norske albumklassikere på CD»

Festivaler rediger

Folque har optrått på følgende festivaler[13]:

Diskografi rediger

Studioalbum rediger

Samlealbum rediger

Konsertalbum rediger

Singler rediger

  • «Det e ikkje her æ hører tel»/«Hjuringstev» (utgitt i 500 nummererte eksemplarer) (Falitt, 1980)

Gruppas siste album, Sort messe, skiller seg fra de tidligere ved først og fremst å inneholde egenkomponert materiale og være uten fele.

Bibliografi rediger

  • Folqueviseboka (Forfatterforlaget 1978). Redigert av Morten Bing og Øyvind Rauset

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Store norske leksikon
  2. ^ Aftenposten 3. januar 1979, side 6
  3. ^ Aftenposten 30. januar 2013, side 2 i kulturbilaget
  4. ^ Stavanger aftenblad 10.3.05, side 52
  5. ^ a b Rønning, Øyvind (25. mai 2015). «Anmeldelse: Prøv denne som medisin mot trekkspillhat». dagbladet.no (norsk). Besøkt 12. september 2021. 
  6. ^ «Rockheimkunnskap: Folque». Besøkt 20.10.2018. 
  7. ^ Rønning, Øyvind (25. mai 2015). «Anmeldelse: Prøv denne som medisin mot trekkspillhat». dagbladet.no (norsk). Besøkt 12. september 2021. 
  8. ^ B., Willy (1951-2010) (1984). Norge i rock, beat & blues. [Oslo]: Erik Sandberg. s. 40. ISBN 8273161765. 
  9. ^ Bygdebok for Tresfjord. Tresfjord: Nemnda. 1959. 
  10. ^ NFL 60 år!. [Oslo]: Norsk folkemusikklag. 2008. 
  11. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 29. desember 2010. Besøkt 28. juni 2010. 
  12. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 7. mars 2009. Besøkt 28. juni 2010. 
  13. ^ http://www.folque.net/folquelex.htm

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Folque&oldid=23841297»