Folkeavstemningen om grønlandsk selvstyre 2008
En folkeavstemning om Grønlands selvstyre ble holdt 25. november 2008. Forslaget om utvidet selvstyre for Grønland ble godkjent av 75 % av velgerne (63 % i Nuuk). Valgoppslutningen var på 72 %. Folkeavstemningen ble annonsert av statsminister Hans Enoksen 2. januar 2008. Etter kritikk fra Demokraatit gjorde Enoksen det klart at folkeavstemningen ikke ville omfatte spørsmålet om Grønlands uavhengighet fra Danmark. Han opplyste videre om en kommende informasjons- og debattkampanje om selvstyresaken. Blant annet ble det avholdt debattmøter i tinghus rundt om i landet.
Resultat rediger
Forslaget fra de grønlandske styresmaktene ble godkjent av folket og vil tre i kraft 21. juni 2009, på 30-årsdagen for etableringen av selvstyret. Den grønlandske regjeringen uttalte at det var et «stort steg på veien mot uavhengighet». Avstemningen gir Grønland større selvstyre på 30 områder, blant annet kontroll over politistyrken, kystvakten og rettsvesenet. I tillegg vil dansk være offisielt språk bare frem til selvstyret utvides, da vil grønlandsk bli eneste offisielle språk. Oljeinntekter vil også bli fordelt annerledes: De første 75 millioner kronene vil gå til Grønland, mens de resterende inntektene vil deles likt med Danmark. Grønlenderne vil også bli folkerettslig anerkjent som en egen folkegruppe. Grønland vil videre motta mindre subsidier fra Danmark, som på tidspunktet for folkeavstemningen utgjorde rundt 30 % av Grønlands BNP.
Bakgrunn rediger
Grønland ble dansk koloni i 1775, og dansk provins i 1953. I 1979 ble det etter folkeavstemning en autonom region innen Danmark, med egen nasjonalforsamling og lokalt styre over helse-, skole- og sosialpolitikk. Grønland trakk seg ut av EU i 1985 for å kunne holde kontroll over fisking i egne farvann. Grønland har vært på vei mot fullstendig uavhengighet siden 1979 med dansk støtte, men dette har latt vente på seg grunnet Grønlands behov for økonomisk støtte. En rapport fra 2003 fra Utvalget for Selvstyre la frem seks muligheter for Grønlands fremtid. Disse var: