Fokaia
Fokaia (eller Phocaea, i dag det moderne Foça i Tyrkia) var en jonisk by i antikkens Hellas på Lilleasias vestkyst. Antagelig er byen mest kjent for at det var herfra at den greske kolonien Massalia (det moderne Marseille i Frankrike) ble grunnlagt.
Fokaia var et viktig senter for handel og sjøfart. De hadde antagelig handelsforbindelser med den greske kolonien Naucratis i Egypt (sannsynligvis grunnlagt fra Fokaias naboby Miletos), og de medvirket ved grunnleggelsen av Amisus ved Svartehavet.
Fokaia var den nordligste av de joniske byene. Den lå nær munningen av elva Hermos (nå Gediz) på kysten av halvøya som skiller bukta til Kyme, den største av de aioliske byene, mot nord og bukta til Smyrna (nå Izmir) mot sør. Fokaia hadde to gode havner.
Historie rediger
Den greske geografen Pausanias sier at Fokaia ble grunnlagt av fokiserne under athensk lederskap på land som ble gitt dem av de aioliske kymeiene. Han sier videre at de ble opptatt i det joniske forbund etter å ha aksepter linjen til Kodros som konger.[1] Keramikkrester indikerer et aiolisk nærvær så sent som det 9. århundre f.Kr. og jonisk nærvær så tidlig som slutten av det 9. århundre f.Kr. Fra dette kan en antyde et omtrentlig bosetningstidspunkt for Fokaia.[2]
Ifølge Herodot var fokaiene de første grekerne som foretok lange sjøreiser og oppdaget kystene i Adriaterhavet og langs Etruria og Spania. Herodot forteller at de imponerte Arganthonios, kongen til Tartessos i Spania, i den grad at han inviterte dem til å slå seg ned der. Da de takket nei, fikk de en stor sum penger for å bygge en mur rundt byen.[3]
Deres sjøreiser var omfattende. Mot sør handlet de antagelig med den greske kolonien Naukratis i Egypt som var kolonien til den joniske byen Milet. Mot nord hjalp de antagelig til med å bosette Amisos (Samson) i Svartehavet og Lampsakos i den nordlige enden av Hellespont (nå Dardanellene). Men Fokaias betydelige kolonier var i vest. Disse inkluderte Alalia på Korsika, Massalia i Frankrike og Emporion i Spania.[4]
Fokaia forble uavhengig til styret til den lydiske kong Krøsus (ca. 560–545 f.Kr.) da de sammen med resten av fastlandet Jonia falt under lydisk kontroll.[5] Sammen med Lydia som hadde alliert seg med Sparta, ble de erobret av Kyros den store av Persia i 546 f.Kr. i en av åpningstrefningene i den store gresk–persiske konflikten.
I stedet for å underkaste seg persisk styre, oppgav fokaiene byen sin. Noen kan ha flyktet til Khíos, andre til sine kolonier på Korsika og andre steder i Middelhavet, mens noen til slutt returnerte til Fokaia. Mange ble derimot grunnleggerne av Elaia, rundt 540 f.Kr.[6]
Fokaia sluttet seg i 500 f.Kr. til det joniske opprør mot Persia. Dionysis, en fokaier, ble valgt til å lede den joniske flåten i det avgjørende slaget ved Lade i 494 f.Kr.[7], noe som indikerer deres dyktighet til sjøs. Men det var tydelig at Fokaias lykke var nedadgående da de bare klarte å stille med tre skip av totalt 353.[8] Den joniske flåten ble beseiret og opprøret tok slutt kort tid etterpå.
Etter nederlaget til Xerxes I for grekerne i 480 f.Kr. og athenerne ble mektige, sluttet Fokaia seg til det athenske sjøforbundet og betalte to talent i skatt til Athen. Fokaia gjorde sammen med resten av Jonia opprør i 412 f.Kr., under Peloponneskrigen, med hjelp fra Sparta.
Byen falt først under selevkidene i den hellenistiske perioden, så under attalidenes styre. Den var for en kort tid under kontrollen til Benedetto Zaccaria, ambassadøren fra Genova i Bysantium. Zaccaria samlet seg en betydelig formue fra sine eiendommer der.
Mynter rediger
Fokaiene fulgte lydernes eksempel og var blant de første i verden som laget og brukte mynter som penger. Deres mynter ble laget av elektrum, en legering av sølv og gull. British Museum har en fokisk mynt som har bilde av et segl (foka betyr «segl» på gresk) som er datert til mellom 600 og 550 f.Kr.[9]
Kolonier rediger
Blant kolonier som ble grunnlagt fra Fokaia, var:
Referanser rediger
Litteratur rediger
- Herodot: Historie Bind 1 og 2. Oversatt av Henning Mørland. Aschehoug. Oslo, 1960.0-674-99134-6
- Pausanias, Description of Greece, Books I-II, oversatt til engelsk av Horace Leonard Jones; Cambridge, Massachusetts: Harvard University Press; London, William Heinemann Ltd. (1918) ISBN 0-674-99104-4.
- Plinius den eldre, The Natural History (Eds. John Bostock, M.D., F.R.S. H.T. Riley, Esq., B.A.) London. Taylor and Francis, Red Lion Court, Fleet Street. (1855)
- Stillwell, Richard, The Princeton Encyclopedia of Classical Sites, (Redaktører: Richard Stillwell, William L. MacDonald and Marian Holland McAllister) (1976) ISBN 0-691-03542-3