Fly med elektronisk styring
Fly med elektronisk styring,[1] bedre kjent ved det engelske navnet fly-by-wire (bokstavelig: «flystyring via elektrisk ledning»), er en metode for styring av fly hvor flyets operatørpanel (flyratt eller stikke og pedaler) ikke virker direkte via mekanisk kobling på styreflatene, men istedet aktueres ved hjelp av aktuatorer styrt med strøm via elektriske ledninger.
Historie rediger
Denne styremetoden ble først tatt i bruk i F-16 jagerflyet som først fløy i 1974, men brukes nå også i nyere passasjerfly som Airbus A380 (2005) og Boeing 777 (1994).
Tilsvarende metode brukes i større skip, hvor ror og stabilisatorer betjenes på samme måte.
Fly-by-wire-teknologien er også tatt i bruk i konseptbiler, da med den engelske betegnelsen drive-by-wire.
Sammenligning med mekanisk styring rediger
Et flys styreflater (høyderor, sideror, balanseror og flaps) kan styres, enten mekanisk eller elektronisk. Den mekaniske varianten kan i sin tur deles opp i to deler, med hjelp av hydraulikk eller med wire (vaier, altså mekanisk styring med ståltau; ikke til forveksling med stømledninger som det henvises til i «fly-by-wire»).
Fly-by-wire betyr at piloten ikke har noen direkte fysisk kontakt med flyets styreflater. I stedet sender styrespaken i førerkabinen (cockpit) elektriske signaler via en datamaskin som i sin tur sender signaler til en server som enten justerer styreflatene direkte eller som styrer et hydraulikksystem som justerer disse. Det siste er det vanligste.
Se også rediger
- Flyratt, senterstikke og sidestikke, tre alternative styreanordninger for høyde- og balanseror
- Gasspak
- Rorpedal
- Hendene på gass og stikke (HOTAS)
Referanser rediger
- ^ «Flynytt, artikkel 2019 juni - Verdens første elektriske amfibiefly» (PDF). «Inn med elektronisk styring – fly by wire – og en midtmontert joy stick som skal ta over funksjonen til både stikke og pedaler.»
Bibliografi rediger
- Cary R. Spitzer, Ed., The Avionics Handbook, CRC Press, ISBN 0-8493-8348-X