Flotta
Flotta (norrønt: Flottey, «Flatøya»)[1][2] er en liten øy den skotske øygruppen Orknøyene, beliggende i sundet Scapa Flow mellom øyene Hoy og South Ronaldsay. Øya er kjent for sin store oljeterminal og har fergeforbindelse med Houton på Mainland, Longhope på South Walls og Lyness og Longhope på Hoy. Øya har en befolkning på 80 innbyggere i henhold til folketelling av 2011.[3] Disse innbyggerne er fordelt på 48 husstander.[3] De fleste av disse er i bosetningen Whome. Kommunens barneskole er satt på langvarig pause ettersom at det ikke er noen barn i den alderen igjen på øya.[4]
| Flotta | |||
|---|---|---|---|
| Flottey | |||
.jpg) Flyfoto av Flotta | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Atlanterhavet | ||
| Øygruppe | Orknøyene | ||
| Areal | 876 hektar | ||
| Lengde | 4 kilometer | ||
| Bredde | 3,5 kilometer | ||
| Høyeste punkt | West Hill 58 | ||
| Administrasjon | |||
| Land | Storbritannia | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | 80 (2011) | ||
| Posisjon | |||
 Flotta 58°50′00″N 3°07′00″V | |||
Historie rediger
.jpg)
.jpg)
På begynnelsen av 1900-tallet var øya et rolig bondesamfunn som mange andre små øyer på Orknøyene, men dens lune beliggenhet førte til tre store omveltninger på øya i løpet av århundret. I 1910 besto befolkning på 431 av to smeder, fire snekkere og tre skreddere.
Alt endret seg med ankomsten av Royal Navy i Scapa Flow ved begynnelsen av første verdenskrig da øya ble en marinebase. Slagskipet HMS «Vanguard» sank i nærheten i 1917, angivelig den verste maritime katastrofen i britiske farvann.[5][6] Ved freden i 1918 ble stor utflytting av marinens personell fra basen, men ved utbruddet av den andre verdenskrig i 1939 ble øya igjen brukt som militærbase. Ved krigens slutten hadde øya gode brygger og fasiliteter, men en sakte nedadgående befolkning. Først i 1970 fikk øya ferskvann tilført fra fra Hoy.
I 1974 startet det amerikanske selskapet Occidental Petroleum byggingen av øyas oljeterminal. Dette ble den nest største store oljeterminalen som betjener den britiske andelen av Nordsjøen. Den største er Sullom Voe på Shetland.
Det tok bare to år fra byggingen begynte til den første av råoljen ble pumpet inn i terminalen, hvor tusenvis av arbeidere ble utplassert i leiren på Flotta for å fullføre anlegget da Storbritannias behov på olje vokste stadig. Flottas oljeterminal ble åpnet av energiministeren Tony Benn den 11. januar 1977.[7]
Oljeterminalen sørger for landing for rørledningssystemene til Piper- og Claymore-feltene. I tillegg gir det et trygt anlegg for mottak og omlasting av britiskprodusert olje.
Referanser rediger
- ^ Anderson, Joseph, red. (1873): The Orkneyinga Saga. Overs. Jón A. Hjaltalin & Gilbert Goudie. Edinburgh. Edmonston and Douglas. The Internet Archive.
- ^ Haswell-Smith, Hamish (2004): The Scottish Islands, Edinburgh: Canongate. ISBN 978-1-84195-454-7.
- ^ a b National Records of Scotland (15. august 2013): «Appendix 2: Population and households on Scotland's Inhabited Islands» (PDF). Statistical Bulletin: 2011 Census: First Results on Population and Household Estimates for Scotland Release 1C (Part Two) Arkivert 23. februar 2014 hos Wayback Machine. (PDF) (Report). SG/2013/126.
- ^ «Flotta Community School»
- ^ «History of HMS Vanguard», Scapa Flow, Historic Wreck Site
- ^ Schleihauf, William (Juli 2000): «Disaster in Harbour: The Loss of HMS Vanguard» (PDF), The Northern Mariner/Le Marin du nord, X (3), s. 57-89.
- ^ Warner, Guy (2005): Orkney by Air - A photographic journey through time. Renfrewshire: Kea Publishing. ISBN 978-0-9518958-7-0. s. 48–52.
Eksterne lenker rediger
(en) Flotta, Orkney Islands – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Flotta, Undiscovered Scotland
- Flotta webguide
- Flottas historie