Florence Ballard

amerikansk sanger

Florence Ballard Chapman (født Florence Glenda Ballard 30. juni 1943 i Detroit, død 22. februar 1976 samme sted) var en soul-sanger fra USA, en av grunnleggerne av vokalgruppen The Supremes. Ballard ble født i Detroit av foreldrene Jessie Ballard og Lurlee Wilson. Sammen med Mary Wilson, Diana Ross og Betty McGlown startet de gruppen The Primettes. Gruppen byttet navn til The Supremes, et navn Ballard kom på, da de signerte platekontrakt med Motown Records i 1961.

Florence Ballard
Født30. juni 1943[1][2]Rediger på Wikidata
Detroit
Død22. feb. 1976[1][2]Rediger på Wikidata (32 år)
Detroit
BeskjeftigelseSanger Rediger på Wikidata
Utdannet vedNorthwestern High School
NasjonalitetUSA
Musikalsk karriere
SjangerSoulmusikk
InstrumentVokal
StemmetypeSopran
Aktive år1959
PlateselskapABC Records
IMDbIMDb

The Supremes rediger

I starten fikk alle de tre jentene (McGlown forlot gruppen tidlig) synge solo på innspillingene. Ballards innspilling av «Buttered Popcorn» ble blant annet deres andre singel. Wilson skrev i sin biografi at Ballards stemme var så kraftig at hun måtte stå fem meter unna mikrofonen, mens de to andre sto helt inntil. Berry Gordy, sjefen i Motown, bestemte sent i 1963 at Diana Ross og hennes stemme passet best som vokalist, noe som opprørte Ballard som var vant til å få synge solo på skolen og i kirken. Verken Ballard eller Wilson sang hovedvokal på noen av de ti nummer 1-hitene Supremes fikk mellom 1964 og 1967. Jentene skulle i 1966 spille på den berømte nattklubben «Copacabana». Ballard hadde én solosang, «People». Opp mot premieren slet hun med en forkjølelse og avsto fra å øve inn sangen, som så ble gitt Ross. Dette fikk Ballard vite bare dagen før. Hun svarte etter dette med å ikke møte opp på innspillinger og framføringer. Hun slet, ifølge Wilsons biografi, med minnene fra en voldtekt og drakk jevnlig.

Ballard hadde på noen konserter blitt erstattet av Cindy Birdsong, som senere skulle overta Ballards plass i gruppen. Drikkingen og Ballards vekt var blitt et problem, og kranglene mellom Ballard og Ross/Gordy ble verre. Ballard følte seg presset ut, og verken Ross eller Gordy ville late som om de ville ha henne der. Ballard ble fortalt at hun var millionær og kunne gi seg når som helst, noe som fikk henne til å føle seg sterkt uønsket. Ballards siste opptreden med gruppen var på Flamingo Hotel i Las Vegas. Hun ble sendt rett hjem etter en episode hvor hun skal ha møtt opp full på scenen og ved et tilfelle, ifølge Wilson, ha beveget seg slik at kostymet hennes gikk opp og huden syntes. Publikum skal ha blitt forferdet, og Gordy løp backstage og krevde Ballard av scenen.

Ballard giftet seg i 1968 med Tommy Chapman, en tidligere sjåfør for Motown. 22. februar skrev Ballard under på et dokument som løste henne fra Motown. Hun mottok en sum på 139 804,94 amerikanske dollar som lønn og royalties for de seks årene med The Supremes. Hun skrev også under på at hun aldri kunne bruke eller snakke om sin fortid i The Supremes, noe som senere hindret solokarrierem i å ta av.

Ballard skrev i mars 1968 en platekontrakt med ABC Records, men de to singlene «It Doesn't Matter How I Say It» og «Love Ain't Love» greide ikke å plassere seg på salgslistene, og hennes planlagte album You Don't Have To ble skrinlagt (senere utgitt i 2002). Pengene hennes fra Motown forsvant med advokaten, og til tross for en strålende framføring for president Richard M. Nixon i 1969, ble de neste årene tøffe for Ballard.

Siste år og død rediger

Ballard fødte i 1968 tvillingene Michelle og Nicole, og i 1971 fikk hun datteren Lisa. Samme år saksøkte hun Motown og The Supremes for 8,7 millioner dollar hun mente var hennes. Søksmålet ble avvist, og Ballard mistet huset og ekteskapet.

Ballard hadde i 1974 sin siste spilling med The Supremes, da hun dukket opp på scenen under en konsert på Six Flags Magic Mountain, spillende på en tamburin til jubelbrøl. I disse årene gikk Ballard på trygd, en nyhet som sjokkerte USA. Uinterresert i å vende tilbake til sangen ble hennes økonomiske stilling forverret. I 1975 mottok hun en ukjent sum med penger etter et søksmålet mot sin tidligere advokat. Nyheten om Ballards liv på trygd, hadde virket sjokkerende på mange, og Ballard mottok flere tilbud. Hun fortalte i et åtte timer langt intervju med Peter Benjaminson at hun var interessert i å starte på nytt og gjenoppta syngingen.

Ballard hadde de siste årene gått på medisiner for høyt blodtrykk, og i januar 1976 klaget hun til moren over at hun følte seg varm og dårlig. Formen ble dårligere, og datteren Nicole skal ha funnet Ballard liggende på stua 21. februar. Hun skal ha klaget over sterke smerter i beina, og hun ble senere den kvelden innlagt på Mt. Carmel Mercy Hospital. Neste dag, den 22. februar ble hun erklært død som følge av blodpropp, på samme dato som hun åtte år tidligere hadde sluttet i The Supremes. Hennes død blir beskrevet som en av rockens største tragedier. Florence Ballard Chapman ligger begravet på Detroit Memorial Park Cemetery.

Senere rediger

Barna Michelle, Nicole og Lisa går i dag alle tre på trygd som deres mor. Da Ballard døde i 1976, opprett Diana Ross en konto til hver av jentene med 10 000 dollar, som var borte da jentene fylte 18. Peter Benjaminson lanserte i april 2008 en biografi basert på intervjuet med Ballard, The Lost Supreme: The Life of Dreamgirl Florence Ballard. Søsteren Maxine Ballard har også utgitt bok om Florences liv.

I 1988 ble The Supremes, og dermed Ballard, innvotert i Rock and Roll Hall of Fame.

Referanser rediger

  1. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 4041, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6f792dw, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker rediger