Wikipedia

Fletcher Christian

Fletcher Christian (1764 - 1793) var en engelsk marineoffiser som var førstestyrmann (Master's Mate) på HMAV «Bounty» under en reise til Tahiti, og som ledet mytteriet mot kaptein William Bligh den 28. april 1789.[7]

Fletcher Christian
Født25. sep. 1764[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Brigham
Død20. sep. 1793[2][3][4]Rediger på Wikidata (28 år)
Adamstown
BeskjeftigelseMarineoffiser, mytterist Rediger på Wikidata
EktefelleMauatua (1789–)[5]
FarCharles Christian[6]
MorAnn Dixon[6]
BarnThursday October Christian I
Charles Christian[6]
Mary Ann Christian[6]
NasjonalitetKongeriket Storbritannia
VåpenartRoyal Navy
Militær gradMaster's mate

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Christian var nest yngste sønn av Charles Christian og May (eller Ann) Dixon Christian.[8][9] Paret fikk ti barn, hvorav seks overlevde spedbarnstiden. Han hadde blant annet to brødre ved navn Edward og Humphrey. Faren kom fra en jordeiende familie på øya Man, og de fleste av hans forfedre på farssiden tilhørte de historiske deemsters, dommere på Man. Deres opprinnelige familienavn var McCrystyn. Fletchers mor kom fra en velstående familie i Cumberland. Hennes mor tilhørte den mektige Fletcher-familien, og det var etter denne Fletcher Christian fikk sitt fornavn.

Da de giftet seg fikk Charles eiendommen Moorland Close som medgift. Den var ikke så stor, men respektabel, og ble beskrevet som «halvt slott og halvt gård».[trenger referanse] Faren døde i 1768, før Fletcher hadde fylt fire år. Moren viste seg å være svært uansvarlig med penger, og innen 1779, da Fletcher fylte femten, hadde hun en gjeld på nesten 6500 pund, en enorm sum den gang.[10] Det var en reell fare for at hun ville havne i gjeldsfengsel. Familien mistet Moorland Close, og Anne måtte flykte til Man med sine tre yngste sønner, ettersom engelske innkrevere ikke hadde noen myndighet der. De tre eldre brødrene klarte å skaffe en årlig livrente på 40 pund (tilsvarende 4691 pund i dag[trenger referanse]) for sin mor, noe som gjorde det mulig for familien å leve i fornem fattigdom.[trenger referanse]

Christian tilbrakte ni år ved Cockermouth Free School fra han var ni år gammel. En av hans yngre samtidige var William Wordsworth. Det er misforstått at de to var skolekamerater. Christian var langt eldre enn den framtidige poeten. Hans mor Ann døde på Man i 1819.[11]

Lite er ellers kjent om Fletcher Christians ungdomsår, bortsett fra at han gikk på St Bees School i St Bees. I 1783, da han var atten år gammel, mønstret han på HMS «Eurydice» på en 21 måneder lang reise til India. Skipets dokumenter viser at han oppførte seg «mer enn tilfredsstillende» ombord, for omkring syv måneder etter avreise ble han forfremmet til førstestyrmann.[12]

Mytteriet rediger

Christian reiste to ganger til Jamaica med Bligh før den skjebnesvangre reisen til Tahiti.

Etter mytteriet forsøkte Christian å bygge opp en koloni på Tubuai, men det ble sammenstøt mellom mytteristene og de innfødte. Christian forlot øya, og reiste til Tahiti. Han giftet seg der med Maimiti, datteren til en av de lokale høvdingene, den 16. juni 1789. Han slapp også av seksten medlemmer av mannskapet, hvorav fire som var lojale mot Bligh, men som hadde blitt værende igjen på skipet, og to som verken hadde deltatt i eller gjort motstand mot mytteriet.

Pitcairn rediger

De siste ni mytteristene slo seg sammen med seks tahitiske menn og elleve kvinner ned på Pitcairn, hvor de strippet «Bounty» for alt som kunne bringes i land før Matthew Quintal satte restene i brann. Den lille kolonien klarte seg ikke lenge. Ubalansen i antallet mellom menn og kvinner, og det at de tahitiske mennene ble holdt nærmest som slaver, førte til uro. De fleste av mennene ble etterhvert drept.

Det amerikanske selfangstskipet «Topaz» besøkte øya i 1808, og fant da bare en mytterist, Alexander Smith (som kalte seg John Adams). Han levde da sammen med ni tahitiske kvinner på øya, samt barn av de andre mytteristene. Christians kone Maimiti var blant de ni kvinnene.

Smith og Maimiti fortalte at Christian hadde blitt myrdet under en konflikt mellom mytteristene og de tahitiske mennene. En annen kvinne, Jenny, som forlot øya i 1817, fortalte at Christian ble skutt mens han jobbet med en dam ved siden av sin gravide kones hjem. Fire andre mytterister og alle de seks tahitiske mennene ble drept i denne konflikten. En av de fire gjenværende mytteristene døde da han falt ned fra en klippe etter å ha drukket, mens Quintal ble drept av de to siste mytteristene etter å ha angrepet dem.

Christians sønn Thursday October Christian, født 1790, overlevde konfliktene. De fleste som har navnet Christian på Pitcairn og Norfolkøya er etterkommere av ham. Det finnes også mange etterkommere i Australia og på New Zealand. Christian og Maimiti fikk også en sønn til, Charles Christian (født 1792) og datteren Mary Ann Christian (født 1793). Disse ser ikke ut til å ha overlevd barneårene.

Ettermæle rediger

Fletchers eldre bror, Edward Christian, var kjent som en glimrende jurist og offentliggjorde en skildring av mytteriet som tilbakeviste Blighs versjon. Men det var først i 1831 at John Barrow utga sin beretning - først anonymt - som var helt ødeleggende for Bligh ved å utpeke ham som selve årsaken til mytteriet.[13]

Det gikk i mer enn to århundrer rykter om at mordet på Christian var en bløff, og at han hadde reist hjem til England. Poeten Robert Southey rapporterte i en brevveksling å ha sett Christian i England en gang rundt 1803.[14] Mange forskere mener at denne historien var en inspirasjonskilde for Coleridges Rime of the Ancient Mariner.[15]

Det finnes ikke noe portrett bevart av Fletcher Christian fra hans levetid, men Bligh beskrev Christian som «175 cm høy, svartsmusket eller meget mørk hudfarge. Hår - svartaktig eller meget mørk brunt. [Fysisk] konstitusjon - sterk. En stjerne tatovert på hans venstre bryst, og tatovert på baksiden. Hans knær sto noe ut og han kan bli kalt litt hjulbeint. Han er tilbøyelig til å svette sterkt, særskilt på hendene, slik at han skitner til alt han tar i.»[16]

Referanser rediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Fletcher-Christian, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b The Peerage, The Peerage person ID p11908.htm#i119072, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 9260463, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6xp953x, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ The Peerage person ID p11908.htm#i119072, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Mutiny on the HMS Bounty: Bligh, Christian, Pitcairn, Norfolk» hos Wayback Machine (arkivert den 5. desember 2000)
  8. ^ Christian, Glynn (2005): Fragile Paradise: The Discovery of Fletcher Christian, Bounty mutineer, 2.utg. (USA.: Bounty Books, s. 11.
  9. ^ «Charles Christian», ThePeerage.com
  10. ^ Alexander, Caroline (2003): The Bounty, s. 60.
  11. ^ Hough, Richard (1973): Captain Bligh and Mister Christian, s. 56.
  12. ^ Alexander, Caroline (2003): The Bounty, s. 57.
  13. ^ Neal Houston: Fletcher Christian and the rime of the Ancient Mariner (s. 437)
  14. ^ Curry, K., red (1965); New Letters of Robert Southey, bind 1, s. 519ff, sitert i Alexander, Caroline (2003): The Bounty, s. 405
  15. ^ Williams, T.F.D.; Oakeshott, M. (1954): The Cambridge Journal. London: Bowes and Bowes, s. 190.
  16. ^ Originalsitat: «5 ft. 9 in. high [175 cm]. blackish or very dark complexion. Hair - Blackish or very dark brown. Make - Strong. A star tatowed [sic] on his left breast, and tatowed [sic] on the backside. His knees stand a little out and he may be called a little bow legged. He is subject to violent perspiration, particularly in his hand, so that he soils anything he handles». Fra «Bounty's Crew Encyclopedia, Christian, Fletcher». Pitcairn Island Study Center (PISC). Teksten på nettstedet PISC er benyttet med tillatelse fra Mutiny and Romance in the South Seas: A Companion to the Bounty Adventure av Sven Wahlroos.

Litteratur rediger

  • Christian, Glynn (2005): Fragile Paradise: the Discovery of Fletcher Christian, Bounty Mutineer. Classic Travel Books, Long Riders' Guild Press. ISBN 1-59048-250-6.
  • Conway, Christiane (2005): Letters from the Isle of Man - The Bounty-Correspondence of Nessy and Peter Heywood. The Manx Experience. ISBN 1-873120-77-X.
  • Hamilton, Peter F. (1997): The Neutronium Alchemist, Macmillan Publishers.
  • Alexander, Caroline (2003): The Bounty: The True Story of the Mutiny on the Bounty. New York: Viking. ISBN 0-670-03133-X.
  • Hough, Richard (1973): Captain Bligh and Mister Christian: The Men and the Mutiny. New York: E.P. Dutton & Co. ISBN 0-525-07310-8.
  • Williams, T.F.D.; Oakeshott, M. (1954): The Cambridge Journal. London: Bowes and Bowes.

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fletcher_Christian&oldid=24340547»