Fleksitid
Fleksitid er en arbeidstidsordning, hvor arbeidstaker gis rom til selv å bestemme daglig og ukentlig arbeidstid.
Fleksitid er på mange arbeidsplasser lagt opp slik at der er en felles kjernetid som alle forventes å være til stede, og et tidsrom utenom der en kan «flekse» ved enten å komme og gå tidlig eller komme og gå senere enn den vanlige arbeidstiden, og likevel oppfylle rammetimetallet for stillingen.
I henhold til en gjennomsnittsberegning av arbeidstiden kan en arbeidstaker i perioder arbeide lange dager mot tilsvarende kortere arbeidstid andre dager.
Det kan også opparbeides avspaseringstid, som senere kan tas ut som enkelttimer, eller som hele fridager, etter avtale. Denne typen fleksitid kan ikke knyttes til stillinger der arbeidstaker må være på plass til bestemte tider for å oppfylle sin del av arbeidsavtalen/stillingsbeskrivelsen.
Tariffavtaler rediger
Alle arbeidstakere, som er bundet til arbeidsmiljølovens krav til arbeidstid, har i prinsippet rett til fleksibel arbeidstid, hvis det kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten.[1][2] Dette skal derimot hjemles skriftlig, f.eks. som vedlegg til arbeidsavtalen.
I Norge åpner både Arbeidsmiljøloven, Hovedtariffavtalen i staten og KS-området opp for fleksible arbeidstidsordninger.
Referanser rediger
- ^ «Fleksibel arbeidstid». www.arbeidstilsynet.no (norsk). Besøkt 16. mai 2019.
- ^ «Lover og regler for arbeidstid i Norge - Arbeidslivet.no». www.arbeidslivet.no (norsk). Besøkt 16. mai 2019.
Se også rediger
Eksterne lenker rediger
- Arbeidsmiljøloven: Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.