Flekkhubro

fugleart

Flekkhubro (Bubo africanus) er en ugle i gruppen Bubo. Før 1999 ble den klassifisert som en underart av Bubo cinerascens, men den er nå klassifisert som egen art.

Flekkhubro
Flekkhubro
Nomenklatur
Bubo africanus
Temminck, 1821
Populærnavn
Flekkhubro
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenUgler
FamilieUglefamilien
SlektHubroer
Miljøvern
IUCNs rødliste:[1]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig

Økologi
Habitat: Steinete utmark, buskmark, åpne skoger og halvørken
Utbredelse: Se kart

Beskrivelse rediger

Det er en middels stor ugle og en av de minste hubroene. Høyden er 45 cm, den veier fra 480 til 850 gram og har en vingelengde på 33 til 50 cm, noe som gir et vingespenn på 100 til 140 cm. Ansiktet er blekt og øynene er gule. Kroppen er brun med lyse flekker på oversiden og lysere med striper på undersiden. Flekkhubro har ekstra store øyne som gjør at mer lys slipper inn i øyet. Fuglen oppnår derved et ekstra godt nattesyn.

Den har store øredusker oppe på hodet. De kan til forveksling ligne ører. Men ørene er gjemt på hver side av hodet under noen stive fjær. Duskene brukes til å signalere med. Overkroppen er brunlig, underkroppen er lysere med brune tverrstriper.

Habitat og utbredelse rediger

 

Flekkhubro finnes i det meste av Afrika sør for Sahara, men ikke i tette skoger. De finnes i steinete utmark, buskmark, åpne skoger og halvørken, men unngår ikke befolkede områder og jakter gjerne på insekter under gatelys. De kan også ofte jakte nær veier og blir ofte drept av kjøretøy, men også av kollisjon med ledninger. Den viktigste dødsårsaken er likevel gift brukt i landbruket for å drepe insekter og skadedyr.

En underart av flekkhubro, bubo africanus milesi, holder til på vestsiden av Den arabiske halvøy.

De jakter om natta og tilbringer dagen skjult i trær, steinhull eller tomme huler.

Levevis rediger

Flekkhubro er kjøttetere og byttet består av små pattedyr, fugler, insekter og krypdyr.

Den finner seg en make for livet og får egne unger etter et år. De bygger reir på bakken, men kan også bygge reir på vannbord over vinduer. Etter paring i juli legger hunnen to til fire egg og ruger selv i de 32 dagene som går før ungene kommer ut. I denne tiden forlater hun bare reiret for å spise den maten som hannen bringer til henne. Ungene kan fly etter sju uker, men først etter tolv uker forlater de foreldrene.

Flekkhubro kan leve opp til 10 år i frihet og opp til 20 år i fangenskap.

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger