Wikipedia

Fjordsjø

En fjordsjø er en type innsjø som oppstår når en endemorene har demmet opp noe av smeltevannet, slik at det blir liggende igjen som et vann. Som oftest er en fjordsjø lang og smal, slik som en fjord.

Gjendevann er en fjordsjø i Jotunheimen.

I forlengelse av fjordene finnes ofte fjordsjøer, innsjøer adskilt fra fjorden av bergterskler, isfrontdelta og morener i kombinasjon. Slik delta ble dannet da isfronten sto stille en lengre periode i forbindelse med avsmelting av iskappen. Isfrontdeltaer kan være like høye som havnivået var den gangen og kan danne høye moer i landskapet særlig der elven har skåret seg gjennom deltaet.[1] Dette er tydelig blant annet i Eidfjord der elven Eio har skåret seg gjennom et løsmassene og etterlatt en høytliggende terrasse, derav navnet Hæreid (det høye eidet), om lag 110 meter over omgivelsene.[2][3][4][5][6]

Tettstedet Odda ligger på eidet og terrassene mellom fjorden og Sandvinvatnet. Eidet og terrassene er sedimenter avsatt foran breen som fylte dalen til 9800 år før nåtid. Sandvinvatnet blir delvis demt opp av disse brefrontavsetningen og elven Opo har gravd seg gjennom og danner en foss ved eidet, Eidefossen.[7]

Terrasser av sand og grus er avsatt mange steder i Norge og er viktig kilder til byggematerialer for bygninger og infrastruktur. De største avsetningene finnes på Østlandet: Eggemoen (ved Hønefoss) og Gardermoen (Akershus) er de største i Norge målt i volum.[8] På Østlandet er det flere langstrakte fjordsjøer, for eksempel Randsfjorden og Mjøsa, som geologisk er del av de lange U-formede dalene som Gudbrandsdalen.[1]

Innerst i Nordland og på Vestlandet er fjordsjøer vanlig, blant annet i Nordfjord der det er fem fjordsjøer - en i hver forgrening av hovedfjorden. På østsiden av de skandinaviske fjellene ligger en en rekke fjordsjøer, blant annet Torneträsk, Mjøsa og Tinnsjøen. Noen steder ligger fjordsjøene etter hverandre på ulike nivåer i samme dalføre feks Tunhovdfjorden og Norefjorden i Numedal.[9]

Endringer etter istiden rediger

 
Sandvinvatnet med utløpet gjennom eidet ved gården Sandvin og tettstedet Odda.

Noen av disse innsjøene var saltvannsfjorder etter istiden, men ble avskåret fra havet på grunn av landhevingen.[10] På slutten av istiden var Østlandet omkring 200 meter lavere enn i dag, såkalte marine grense. Da isdekket trakk seg tilbake fylte havet daler og lavland, og blant annet Tyrifjorden var deler av havet. Drammensdalen var en smale fjord. I vikingtiden var Drammensfjorden fortsatt 4-5 meter høyere enn i dag og nådde trolig så langt som Hokksund, mens deler av den nåværende Drammen var under vann.[11] Drammensfjorden var like etter istiden forbundet med Holsfjorden via Lierdalen slik at Finnemarka en periode var helt innringet av fjorder.[1] Ved Notodden sto havet 150 meter høyere enn i dag. Havet strakte seg som en fjord gjennom Heddalsvatnet helt til Hjartdal. Landhevingen skilte etter hvert Heddalsvatnet fra havet og gjorde det om til ferskvann omkring 1500 år f.Kr..[12][13][14] Ved Minnesund er den marine grense på 192 meter, men det er liten marin påvirkning i Mjøsa fordi isfronten ved Minnesund trolig sperret for havet i form av «Romeriksfjorden». Da mjøsbassenget var isfritt hadde landet steget så mye at havets strandlinje lå lavere enn Mjøsa.[15] Før siste istid gikk trolig Nordfjorden til Grodås. På slutten av siste istid (yngre dryas) rykket isbreen frem og gikk trolig til Nordfjord til vestenden (utløpet) av Hornindalsvatnet og bygget opp en stor breelveslette av grus (israndavsetninger) ved Nor omkring 15 meter over daværende havnivå (nå 55 meter). Mot det nåværende Nordfjordeid ble det avsatt tykke lag av leire under daværende havnivå.[16][17]

Mofjorden i Hordaland er eksempel på en fjord som har blitt til i historisk tid. Ved en flom i 1743 grov elven mellom Movatnet og Romarheimsfjorden seg gjennom eidet slik at sjøvannet ved flo trengte inn i den tidligere innsjøen og skapte Mofjorden.[18]

Eksempler rediger

 
Flere fjordsjøer i forlengelse av Nordfjordens forgreninger. Hornindalsvatnet er Europas dypeste innsjø og ligger om lag 50 meter over havet (slik at vannmassene stort sett er under havnivå). Nordfjordeid skiller innsjøen fra havet.

Eksempler på fjordsjøer er:

Fotnoter rediger

  1. ^ a b c Dokken, Øyvind mfl (1999). Geografi: landskap, ressursar, menneske, miljø. Oslo: Cappelen. ISBN 8202173078. 
  2. ^ Dahl, Svein Olaf (6. september 2015). «Hæreid - geologi». Grind - Ei reise gjennom natur og kultur i Hordaland (norsk nynorsk). Besøkt 19. mai 2018. 
  3. ^ Kulturhistorisk vegbok. Bergen: Hordaland fylkeskommune : Nord 4 : Vestkyst. 1993. ISBN 8273260267. 
  4. ^ Kolltveit, Olav (1977). Granvin, Ulvik og Eidfjord i gamal og ny tid. [Odda]: Bygdeboknemndene. ISBN 8271010409. 
  5. ^ «Hæreid - geologi». Grind - Ei reise gjennom natur og kultur i Hordaland (norsk nynorsk). Universitetet i Bergen. 6. september 2015. Besøkt 1. mai 2020. 
  6. ^ Norges land og folk: topografisk-statistisk beskrevet : topografisk-statistisk beskrivelse over. Kristiania: Aschehoug. 1921. 
  7. ^ Andersen, Bjørn G. (2000). Istider i Norge: landskap formet av istidenes breer. Oslo: Universitetsforl. ISBN 9788200451341. 
  8. ^ Ramberg, I. B. (Ed.). (2008). The making of a land: geology of Norway. Geological Society of London.
  9. ^ Kullerud, Hans Gustav (1976). Naturgeografi: Geografi 1 for vidaregåande skolar. [Oslo]: Aschehoug. ISBN 8203068979. 
  10. ^ «Fjord». Norwegian Biodiversity Information Centre. Arkivert fra originalen 3. februar 2016. Besøkt 30. januar 2016.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. februar 2016. Besøkt 24. desember 2020. 
  11. ^ Johansen, Øystein Klock (1994). Fra fangstmann til viking. Hokksund: Øvre Eiker kommune. 
  12. ^ Telemark. Oslo: Gyldendal. 1975. ISBN 8205068445.
  13. ^ Norge sett fra luften. Oslo: Det Beste. 1980. ISBN 8270100935.
  14. ^ Mikkelsen, Egil (1989). Fra jeger til bonde: utviklingen av jordbrukssamfunn i Telemark i steinalder og bronsealder. Oslo: Universitetets oldsaksamling. ISBN 8271810790.
  15. ^ [https://web.archive.org/web/20180818150629/http://www.ngu.no/nyheter/hvorfor-fins-det-ikke-marine-avsetninger-oppover-langs-mj%C3%B8sa Arkivert 18. august 2018 hos Wayback Machine. Hvorfor fins det ikke marine avsetninger oppover langs Mjøsa? Ngu.no Norges geologiske undersøkelse
  16. ^ Tveit, Olav Jakob (1998). Indre Nordfjord. Oslo: Lunde. ISBN 8252031609. 
  17. ^ Indre Nordfjord: geologi og landskap. Oppstryn: Jostedalsbreen nasjonalparksenter. 1995. 
  18. ^ Bygdebok for Modalen og Eksingedalen. Bind 2. Sogenemnda, 1990.
  19. ^ Landformer skapt av isbreer Arkivert 9. februar 2008 hos Wayback Machine. på gyldendal.no
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fjordsjø&oldid=24384286»