Fjordbyen
Fjordbyen er ifølge Oslo kommune selv: et prosjekt hvor Oslo kommune skal frigjøre dagens arealer ut mot sjøen og benytte disse til fremtidsrettet byutvikling med bolig, rekreasjon og næring på en slik måte at byen åpnes mot fjorden. En stor del av arealene som i dag benyttes til havnevirksomhet vil bli utviklet til andre formål. På denne måten skal fjorden bringes inn som en del av byen og åpnes til glede for Oslos befolkning.
Kort sagt skal mange av områdene (opprinnelig 13 delområder totalt, se kart) ut mot Oslofjorden pusses opp. Mottoet var Fra Bygdøy til Ormøy. Imidlertid måtte områdene sør for Grønlia heller forbli permanent havn, siden man ut i prosessen fant ut man måtte ha havneaktivitet et sted. Totalt skal det komme ca. 9.000 nye boliger (som får ca. 18.000 innbyggere) og 42.000 arbeidsplasser i tillegg til kulturinstitusjoner, shopping, parker, havnepromenade og et vidt spekter av publikumsattraksjoner. Langs sjøfronten fra Frognerkilen i vest til Alnas i utløp i øst vil den planlagte Havnepromenaden, som ble vedtatt i 2008, gi sammenhengende tilgang til fjorden.
Fjordbyens delområder rediger
Delområdene som inngår i planleggingen av Fjordbyen er fra vest til sørøst:
Filipstad rediger
Filipstad skal byutvikles, men fergeterminalen vil fortsatt bestå. Fjordbyplanen legger til rette for bygging av inntil 450 000 kvadratmeter BRA med en boligandel på 50 %, noe som vil kunne gi opp mot 2 200 boliger. Ellers vedtok Oslo bystyre at det på Filipstad skal anlegges en fjordpark på minst 50 dekar og at denne parken inngår i totalt 100 dekar park/friområder/grøntområder.
Grunneiere på Filipstad-området er bl.a. Oslo kommune ved Oslo Havn KF og Eiendoms- og byfornyelsesetaten, ROM Eiendom AS og Jernbaneverket, i tillegg til Statens vegvesen som eier av veianlegget E18. Arealet er på ca. 320 dekar, som f.eks. tilsvarer 45 fotballbaner.
Tjuvholmen rediger
Tjuvholmen er sluttført som byutviklingsprosjekt, og strøket har leiligheter, kontorer, butikker/restauranter og flere kunstgallerier på gateplan. I tillegg åpnet Astrup Fearnley Museet på Tjuvholmen for publikum i 2012. Ansvarlig for utbyggingen er Selvaag Gruppen og Aspelin-Ramm.
Aker Brygge og Vestbanen rediger
Aker Brygge ble transformert på 1980-tallet og tidlig 90-tallet. Her blir endringene små, men Vestbanen er under utbygging fram til 2020, da det nye Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design etter planen åpner dørene for publikum.
Rådhusplassen og Pipervika rediger
Pipervika / Rådhusplassen får ingen endringer. De store endringene fant sted her på 60-tallet, da den gamle bebyggelsen (som ble ansett som slum) ble totalt fjernet og rådhuset ble bygget.
Akershusstranda og Vippetangen rediger
Med tanke på Vippetangen sees det på muligheter, uten at det er skissert de veldig store forandringene. Det samme gjelder for Akershusstranda. Ingen større bygg reises. Dette blant annet av hensyn til Akershus festning som nasjonalt kulturminne.
Bjørvika rediger
Bjørvika får store endringer. Det som skjer / har skjedd er bl.a:
- E18 er lagt i senketunnel gjennom Bjørvika fra Havnelageret til Sørenga.
- Dette frigjør plass som brukes til:
- Diverse bygninger og torg/møteplasser rundt disse
- En bred hovedgate, Dronning Eufemias gate, som skal kollektivbetjenes av buss og trikk
Sør for Dronning Eufemias gate:
- Operahuset i Oslo, åpnet 12. april 2008.
- Munchmuseet, Stenersenmuseet og Deichmanske bibliotek skal flyttes til Bjørvika, i nærhet til Operaen. Alle disse byggene skal etter planen være åpnet for publikum i løpet av 2020.
Nord for Dronning Eufemias gate:
- På nordsiden av gaten ble bygningsrekken Barcode ferdigstilt i 2016.
- Oslo S skal forandres fullstendig. Alt bortsett fra skinne/perrong infrastrukturen skal rives, og et helt nytt kompleks bygges. Målet er å bli Europas mest moderne sentralstasjon.[1]
Sørenga, Loenga og Grønlia rediger
Sørengautstikkeren er under utbygging, og området skal etter planen stå ferdig i 2019. 90 prosent av bygningsmassen skal være boliger. Grønlia blir en del av dette. Fjordbyplanen står uavhengig av reguleringsplanen for Bjørvika.
Loenga-området ligger nær Sørenga og kan knyttes til disse. Dette krever dog noe omlegging av jernbanen, og man vil ikke gjøre noe med området før dette skjer. Området benyttes i dag mye av NSB, og har også mye trafikal forurensing.
Området like sør for Grønlia omtales i Fjordbyplanen som «Alnas utløp». Dette blir nye Fjordbyens endepunkt for havnepromenaden og menneskelig aktivitet. På andre siden begynner nemlig containerhavna, eller «havnebyen» Oslo.
Kongshavn, Sjursøya, Ormsund og Bekkelaget rediger
Disse var opprinnelig tenkt å ha noe bolig/kontor/næring/kultur som resten av Fjordbyen, men endte med å bare få containerhavner og tankanlegg. Grunnen var at det ikke var så mange andre steder å ha containerne, og etterspørselen etter plass økte da man fraflyttet Filipstad, Tjuvholmen og Bjørvika.
I Fjordbyplanen, vedtatt av bystyret 27. februar 2008 står følgende: «Fra og med Kongshavn og sørover til Ormsund vil en av Norges største godsterminaler ligge, og dette temaet avklares i et eget planarbeid.»
Sydhavna er nå fellesbetegnelsen på de sammenhengende havnearealene fra Grønlia i nord til Ormsund i sør. Det omfatter del av Grønlia, Kongshavn med Alnaelvas utløp, Sjursøya (Østlandets viktigste oljeterminal, samt har tørrbulk), Kneppeskjærutstikkeren og Ormsundkaia.
I august 2009 vedtok bystyret ny reguleringsplan som sier at Sydhavna er Oslos permanente havn. Det ble også uttalt: «Området skal i åra som kommer utvikles som Oslos permanente havn. Det blir ingen byutvikling med boliger i området. Ormsund kan trolig utvikles med noe byutviklingsinnslag. Dette avklares i eget planarbeid.»
Referanser rediger
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. september 2009. Besøkt 5. juni 2008.
Eksterne lenker rediger
- (en) Fjordbyen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Offisiell nettside for Fjordbyen Oslo
- Den vedtatte fjordbyplanen – Oslo bystyre vedtok Fjordbyplanen 27. februar 2008, her er den i PDF-format.
