Fjodor Isidorovitsj Kuznetsov (russisk: Фёдор Исидорович Кузнецов; født 17. septemberjul./ 29. september 1898greg. i Balbetsjino, død 22. mars 1961 i Moskva) var oberst general og en militær kommandant av Sovjetunionen under den andre verdenskrigen.

Fjodor Kuznetsov
Født29. sep. 1898Rediger på Wikidata
Balbyechyna
Død22. mars 1961Rediger på Wikidata (62 år)
Moskva
BeskjeftigelseOffiser Rediger på Wikidata
Embete
  • Deputat Vjarkhoўnaga Saveta BSSR 1-ga sklіkannja Rediger på Wikidata
Utdannet vedM.V. Frunzes millitærakademi
PartiSovjetunionens kommunistiske parti
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet
Sovjetunionen
GravlagtNovodevitsjijkirkegården
Utmerkelser
11 oppføringer
Medaljen for seier over Tyskland i Den store fedrelandskrigen
Røde fane-ordenen
Leninordenen
Jubileumsmedaljen for 20-året for dannelsen av Arbeidernes og bøndenes røde hær
2. klasse av Suvorovordenen
Den røde stjernes orden
Medaljen for forsvaret av Moskva
Medaljen for forsvar av sovjetisk Arktis
Medaljen til minne om Moskvas 800-årsjubileum
Jubileumsmedaljen for 30-året for sovjetarmeen og flåten
Jubileumsmedaljen for 40-året for Sovjetunionens væpnede styrker
TroskapSovjetunionen
VåpenartDen keiserlige russiske hær, Den røde armé
Militær gradGeneraloberst, praporsjtsjik
KommandoerNordvestfronten, sentralfronten, 21. armé, 51. armé, 61. armé, Uralskij voennyj okrug
Deltok iFørste verdenskrig, Østfronten, den russiske borgerkrigen, vinterkrigen

Han ble født inn i en bondefamilie i dagens Mogilev oblast i Belarus. Kuznetsov tjente i den keiserlige russiske hæren under den første verdenskrig, og han fortsatte sin tjeneste i bolsjevikenes røde armé. I utgangspunktet ledet han den sovjetiske nordvestre fronten på vestfronten under den andre verdenskrig, men han ble i begynnelsen av august 1941 erstattet av general-major Sabennikov. Deretter ble han utnevnt til kommandør, en stilling som han hadde frem til mars 1942.

Fra mars 1942 til juni 1943 var han utnevnt til sjef for den sovjetiske generalstaben, og fra august 1943 til februar 1944 var han ansatt som assisterende sjef for Volkhov fronten og den karelske fronten. Da verdenskrigen var over i 1945, ledet han flere militærdistrikter i Uralfjellene, frem til han pensjonere seg på grunn av sykdom i 1948.

Eksterne lenker rediger