Fjodor Apraksin
Fjodor Matvejevitsj Apraksin (russisk: Фёдор Матвеевич Апраксин; født 27. oktober 1661, død 10. november 1728) var en russisk admiral og adelsmann, og samtidig av Peter den store. Han hadde tittelen greve og var formelt guvernør for både Karelen 1712–23, og for det russiske Guvernementet Estland i perioden 1719–1723.[1] Han kommanderte Østersjøflåten fra 1723 til sin død i 1728.
| Fjodor Apraksin | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. des. 1661 | ||
| Død | 21. nov. 1728 (66 år) Moskva | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell | ||
| Far | Matvey Apraxin | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Tsar-Russland | ||
| Utmerkelser | Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen Andreasordenen | ||
Søsteren var gift med tsar Fjodor III av Russland. Fjodor utmerket seg som skipsbygger og sjøoffiser, og ble guvernør i Arkhangelsk allerede i 1692. I året 1707 ble han øverstkommanderende admiral, og slo svenskene ved St. Petersburg og inntok byen Viborg i den store nordiske krig. I årene fram til 1720 ledet han – blant annet sammen med offiseren Peter Lacy – en rekke sjøtokt mot Sverige som kulminerte med freden i Nystad, og svenskenes formelle avståelse av Baltikum.
Referanser rediger
- ^ A ja O Taskuteatmik Eesti, utgitt av forlaget Eesti Entsüklopeediakirjastus, Tallinn 2007, side 126.