Fjellsprengning

Fjellsprengning er metodikk for å ved hjelp av eksplosiver å løsgjøre fjell, slik at det blir mulig å flytte eller fjerne masser. Når fjell først er sprengt kan man enten benytte arealet til bygging av veier og tunneler, eller man kan benytte fjellet som råstoff i mineralutvinning.

Fjellsprengning legges opp slik at det oppnås utslag mot en fri flate når detonasjonen skjer.

Alternativer til sprengning kan være wiresaging, tunnelboremaskiner, fresing av fjell eller pigging.

Tunnel

Ved tunnelsprengning er det nødvendig å bore grovhull i den planlagte salven for å oppnå fritt utslag og tilfredsstillende bryting. Parallellhullskutt er det vanligste opplegget av kutten og er avgjørende for hvor vellykket tunnelsalven vil være.

Forhold som innvirker på sprengningsresultat

• Bergartens impedans
• Motstandsevne mot nedknusning
• Dempningsevne til bergarten
• Bergartens strekkstyrke
• Anisotropiforholdene
• Oppsprekningsgraden

Sprengrystelser

Det vesentligste av sprengstoffets energi går med til å knuse og bryte løs berget. Det resterende energi vil forårsake luftstøt og sette omliggende berg i svingninger. Når bølgefronten når overflaten, dannes i tillegg til de opprinnelig bølger såkalte overflatebølger, som er sammensatt av flere kompliserte bølgetog.

• Longitudinale bølger ("P-bølger") – utbredelsesretning
• Transversale bølger ("S-bølger") – på tvers av utbredelsesretning