Fiskeredskap
Fiskeredskap er fiskeutstyr og fiskeverktøy som brukes i beskrivelsen av utstyr som benyttes når det fiskes, enten kommersielt eller som en fritidssyssel. De fleste er godt kjent med de vanlige redskapen som brukes til fritidsfiske, typ fiskestang, fiskesnelle, fiskekrok, klepp, håv, søkke, dupp, fiskeharpe, oterfjøl med mer. Denne artikkelen tar for seg fiskeredskaper som brukes kommersielt i Norge.
Det er altså redskaper som brukes for å fange fisk, krepsdyr (reker, hummer, krabbe) og bløtdyr (blekksprut/akkar og skjell). Man skiller på passive fiskeredskaper, altså redskaper fisken må oppsøke for å bli fanget i, for eksempel snøre, garn, ruse, teine og line. Aktive fiskeredskaper oppsøker fisk og fiskestimer, slik som not, trål og snurrevad. Fiskeredskaper finnes i mange varianter, men det er et fåtal hovedgrupper som dominerer fisket.
Det er skjedd en enorm utvikling etter 1950-tallet, ikke minst hva gjelder måle- og leteinstrumenter. Men viktigst er nok overgangen fra bomull, hamp og lignende naturfiber till syntetiske materialer til bruk i trål, garn, line, tauverk med mere. Disse har enorme fordeler, blant annet råtner de ikke, de er elastisk og sterk. Dette gjør også at man må være nøye med å rense opp på plasser hvor det kan finnes utstyr slik at de ikke forurenser og ødelegger havet. Dette gjøres også i blant annet Norge.[1]
Typer rediger
Spyd rediger
Spydprinsippet er det opprinneligste og omfatter fiskespyd, harpun, eventuelt harpungevær, harpunkanon, kveitepik og flyndrepik (hvor skaftet, som eventuelt erstattes med metallstreng, er langt).[1]
Lokke rediger
Lokkeprinsippet går ut på at agn lokker fisken inn i et bur (teine) eller til å sluke en angel (krok). Disse fastholder fisken. Teina har traktformet åpning (kalv) slik at fisken ikke slipper ut igjen, angelen har mothake. Beslektede redskaper er for eksempel hummerhåv (hummerglip) og mortglip. I tillegg til alle slags håndsnører med én eller få angler, enten med smaksagn eller skueagn, finnes en egen form for pilk, sprutdregg, til fangst av akkar, vanlig blekksprut.[1]
Ruse rediger
Fisken ledes langs oppbygde eller utspente vegger av pæler, ris eller nett og gjennom en eller flere kalver inn i et bur eller kammer. Blant annet kulenota og laksevarpet, begge er ruser flytende i vannskorpen, sistnevnte dog ikke helautomatisk, men lukkes av en vaktmann for å sikre observert fangst.[1]
Snare rediger
Snareprinsippet tar sikte på at fisken skal bli hengende fast; redskapen må da være mest mulig usynlig og av så tynn og myk tråd som mulig. I gruppen er mange fiskeredskaper som går under betegnelsen garn. Som oftest selvvirkende, men noen forutsetter at fisken jages inn i garnet. For øvrig brukes garn på to hovedmåter: som drivgarn, fastgjort til en farkost, eller som settegarn, altså forankret.[1]
Inne rediger
Innesperringsprinsippet går ut på å stenge en observert fiskestim inne på stedet. Fisk nær land kan avsperres ved hjelp av landnot, som nå er lite brukt. På dypt vann eller langt fra land brukes ringnot eller snurpenot. Denne settes ut til en sluttet ring i vannflaten. Nederst snurpes nota sammen sånn at det dannes en pose, med forhåpentlig mye fisk i.[1]
Sil rediger
Dette prinsippet vil si at silende eller filtrerende redskap trekkes gjennom vannet og får med seg hva det måtte være av fisk, enten langs bunnen eller gjennom løse sjøen. Trål, snurrevad, håv, løftenett osv. virker etter dette prinsippet. Redskapet blir trukket gjennom vannet raskere enn fisken svømmer, slik at den blir trengt mot bakveggen av det. Løftenettet og lignende redskaper blir brukt vertikalt under selve fangstprosessen, mens tråler som opereres horisontalt, er utstyrt med lange fiskeposer for at fisken ikke skal kunne unnslippe.[1]
Mæle rediger
Mæler var en fiskeinnretning med kummer i fosser hvor laksen som hoppet i fossen gled ned i og kunne hentes opp med hov. Mælene i Hellefossen er beskrevet allerede på tidlig 1200-tallet.[2]
Flake rediger
Flaker eller kørjer er kurver som henger i fosser og som laksen hopper opp i. Flakene i Drammenselva er først beskrevet i forbindelse med en rettssak i 1665. Flaker kan se på maleriet Hellefossen av J. C. Dahl.[2]
De viktigste redskapene rediger
Jukse, dorg, pilk, snik og lignende utstyr rediger
- Liner (krok med agn)
- Bunnsatt line (ved bunnen)
- Autoline (automatisert linedrift)
- Fløytline (frigjort fra bunnen, for pelagisk fisk)
Garn rediger
- Bunnsatt garn
- Fløytgarn
- Not
- Landnot (strandnot)
- Teiner
- Bunnfisk
- Ruser
- Bunnsatt (torsk, ål o.a.)
- Bomtrål (kun bunnfisk)
- Snurrevad
- Trål
- Drivgarn (nær overflaten)
- Krepsdyr (hummer, krabbe, reker)
- Bunntrål (fisk og reker)
- Ringnot/snurpenot (vanligst)
- Trollgarn (med dobbel nettvegg)
- Pelagisk trål (mest for stimfisk)
- Fly-dragging (fartøyet siger rolig frem)
- Anker-seining (fartøyet forankret under fiske)
- Kilenot i overflaten (tradisjonelt for laksefiske)
- Skraper[1]
Referanser rediger
- ^ a b c d e f g h (no) «Fiskeredskap» i Store norske leksikon
- ^ a b «Fangstinnredninger Hellefossen». Hellefossen-historie (norsk). Besøkt 22. juli 2023.