Finsk-ugriske språk

Finsk-ugriske språk er en språkgruppe innen den uralske språkfamilien som hovedsakelig tales i skogsbeltet fra og langs elven Ob og vestover. Blant de mest kjente finsk-ugriske språkene er finsk, estisk, ungarsk og de samiske språkene.

Finsk-ugriske språk
Region		Øst- og Nord-Europa, Nord-Asia
Lingvistisk klassifikasjon		Uralsk Finsk-ugrisk
Videre inndeling
Inndeling		Ugrisk Finsk-permisk
Språkkoder
ISO 639-2		fiu
ISO 639-5 Hierarki		fiu urj : fiu
Portal: Språk
Finsk-ugriske språk på Commons

Som finsk-ugriske folk regnes de folk som taler finsk-ugriske språk. De største finsk-ugriske språkene er ungarsk (13,6 millioner), finsk (5,2 millioner), og estisk (1,1 millioner). Disse tre språkene er de eneste finsk-ugriske språkene som har posisjon som nasjonalspråk. Andre store finsk-ugriske språk er marisk, syrjensk og nordsamisk.

De finsk-ugriske språkene er sammen med baskisk, tyrkisk, grønlandsk og maltesisk de eneste språkene i Europa som ikke tilhører den indoeuropeiske språkfamilien.

Karakteristisk for finsk-ugriske språk

Noen språktrekk som er ganske vanlige blant finsk-ugriske språk er:

• stor bruk av suffikser og en agglutinerende språktype
• mange kasus (ofte 12–14 stk)
• mangler grammatisk kjønn som vi har i norsk (en gutt, ei jente, et hus), også de personlige pronomenene mangler kjønn
• mye bruk av postposisjoner (preposisjoner er sjeldne)
• negasjonsverb
• totall i noen av språkene
• vokalharmoni
• mange vokaler
• stadieveksling i noen av språkene

Klassifisering

• Uralske språk
  • Finsk-ugriske språk
    • Ugriske språk
      • ungarsk
      • Ob-ugriske språk
        • mansi (vogulsk)
        • khanti (ostjakisk)
    • Finsk-permiske språk
      • Østersjøfinske språk
        • Estisk
          • sørestisk
            • võro
            • setu
        • Finsk
          • Meänkieli (tornedalsfinsk)
            • Gällivarefinsk
            • torneälvdalsfinsk
          • kvensk
          • ingermanlandsk
        • ingrisk
        • karelsk
          • livvi
          • tverkarelsk
        • livisk
        • vepsisk
        • votisk
      • Volgafinske språk
        • Marisk Varieteter: østmarisk og vestmarisk
        • Mordvinske språk
          • erzia
          • moksja
      • Permiske språk
        • udmurtisk (votjakisk)
        • Komi
          • syrjensk
          • komipermjakisk
      • Samisk
        • Vestsamisk
          • lulesamisk
          • nordsamisk
          • pitesamisk
        • Sørsamiske språk
          • sørsamisk
          • umesamisk
        • Østsamisk
          • akkalasamisk
          • enaresamisk
          • kajanasamisk
          • kildinsamisk
          • skoltesamisk/østsamisk
          • tersamisk
  • Samojediske språk
    • Nordsamojedisk
      • nenetsisk (jenisejsamojediska)
        • skogsnenetsisk
        • tundranenetsisk
      • enetsisk (jurakisk)
      • nganasansk (tavgisamojedisk)
    • Sørsamojedisk
      • kamassisk
      • selkupisk (ostjaksamojedisk)

Litteratur

• Abondolo, Daniel (1988): The Uralic Languages. London og New York: Routledge.
• Collinder, Björn (1962): Introduktion till de uraliska språken. Finskan och dess frändespråk. Stockholm: Natur och kultur.
• Hajdú, Péter; Domokos, Péter (1987): Die uralischen Sprachen und Literaturen. Hamburg: Buske.

Eksterne lenker

• Informasjonssenter for finsk-ugriske folk
• Finsk-ugriska sällskapet (Suomalais-ugrilainen Seura)
• Finsk-ugriske lenker