Fikenblad
Fikenblad er en fellesbenevnelse for det som brukes for å dekke over en handling eller et objekt som er støtende eller som en finner det best å skjule av annen årsak. Begrepet er en metafor, som refererer til Adam og Evas bruk av fikenblader til dekning av kjønnsorganene etter at de oppdaget at de var nakne i Edens hage etter å ha spist av frukt fra Kunnskapens tre. Andre dagliguttrykk for samme er skalkeskjul og i større saker dekkoperasjon.
Historie rediger
I antikkens greske kunst ble mannlig nakenhet, inkludert genitaler, vanlig, men senere kom også den nakne kvinnefigur, og da ble det kvinnelige kjønnsorgan generelt dekket til. Denne tradisjonen fortsatte i antikkens romerske kunst fram til Romerriket ble gjort kristent og heroisk nakenhet forsvant. Under middelalderen var det kun de ulykkelige, og fordømte, som ble framstil nakne.[1] Adam og Eva ble vanligvis framstilt nakne, i henhold til den bibelske beskrivelsen, men dekket av fikenblad eller andre vekster. Det var særlig et trekk ved den nordeuropeiske renessansenkunsten.
Fra rundt 1530 kom det en reaksjon på renessansens frihet og utsvevelse som førte til konsilet i Trient og beslutninger om et antall kunstverker, særlig de i kirker og offentlige steder ble endret for å redusere mengden av nakenhet som ble framstilt. Ofte, som i den berømte hendelsen med Michelangelos store freskomaleri Dommedag ble det malt på av en annen maler ekstra grener med blader fra nærmeste tre eller svevende tøyflak. Dette har blitt kalt for «fikenbladkampanjen».[2] For frittstående statuer var det ikke like enkelt, og ekstra støpte eller utskårne fikenblad ble forsøkt lagt på statuene, som med gipskopien av Michelangelos David i viktorianske London.[3]
Noen kunstverker er blitt avdekket ved restaurering, der bladene falt sammen med smusset som var samlet på billedflaten gjennom hundreårene. Enkelte kunstnere har laget to varianter av sine bilder, som Francisco Goya gjorde med den nakne Maja/den påkledde Maja. Andre foregrep sensuren og malte fikenblader. Da ett av disse skulle vises i viktorianske London, ble det likevel for sikkerhets skyld utstyrt med slør og andre tekstile draperinger.
Bluferdigheten rediger
Fikenblad er generelt synonymt med bluferdighet:
I større eller mindre grad er vi alle litt sjenerte. Det gjelder blant annet når vi skal vise oss frem. Og det gjelder kanskje spesielt når vi skal presentere våre mest intime deler foran andre mennesker. Til tross for alt frisinn, dekker vi oss fortsatt til med et fikenblad om mulig.
Katrhine Woie, Gynekologiske undersøkelse, Nettdoktoren.no[4]
og:
Pål Steigan, januar 1982[5]
En amerikansk humorist konstaterte forøvrig at «kunsten å bære fikenblad uten bukseseler syntes å ha gått i graven med de gamle grekere»
Referanser rediger
- ^ Clark, Kenneth (1956): The Nude, A Study in Ideal Form.
- ^ «The Nude and the Cover-up» Arkivert 19. mars 2018 hos Wayback Machine., Museum Secrets
- ^ «David's Fig Leaf» Arkivert 3. juni 2007 hos Wayback Machine., Object Stories. Victoria and Albert Museum.
- ^ Woie, Katrhine: Gynekologiske undersøkelse, Nettdoktoren.no, udatert.
- ^ Steigan, Pål (1982): I begynnelsen skapte mennesket Gud i sitt bilde Arkivert 12. april 2016 hos Wayback Machine., Foredrag i Bø i Telemark
Litteratur rediger
- Berger, John (1978): Se på billeder, København: Christians Ejlers' Forlag, s. 49f
- Clark, Kenneth (1956): The Nude, A Study in Ideal Form. Princeton University Press. ISBN 0-691-01788-3.
- Kuh, Richard H (1967): Foolish Figleaves?: Pornography in and Out of Court, 2. utg. Macmillan.