Fibula (spenne)
Fibula eller fibel (av latin figo, det vil si noe som fester eller føyer noe sammen) er oldtidens sikkerhetsnål, en type draktsmykker. De tidligste fibulaene var ganske enkle nåler og hekter som utviklet seg til låsbare nåler etter samme prinsipp som ved vår tids sikkerhetsnåler. Som ved disse er den klassiske fibulaen satt sammen av en fast bøyle med nåleholder (også benevnt «fot»), og en fjærende nål som kan holdes fast i nåleholderen.[1]
I Europa rediger
I gresk draktskikk hører fibulaene sammen med kvinnedrakten peplos, en løsthengende kjole holdt oppe med stropper over hver skulder. Disse stroppene ble holdt sammen over skuldrene med hver sin fibula.[2] Peplos ble beholdt som kvinnedrakt gjennom lange tider, og prinsippet ble overtatt av romerne som laget sine egne versjoner av fibulaene. Herfra gikk de videre til germanerne, slik at varianter av fibulaer finnes over størstedelen av Europa i lange perioder av oldtiden der moten har svingt, og utformingen av fibulaene vist stor variasjon opp gjennom tidene. Slik er fibulaen en av de arkeologiske gjenstandsgruppene som egner seg best for typologisk datering.
rediger
I Skandinavia finnes de første ganske enkle fibulaene så langt tilbake som i eldre bronsealder, dvs. omtrent 1000 f.Kr. Fra førromersk jernalder har vi fibulaer av både bronse og jern, med fjærende nål. Romertiden kan oppvise et meget rikt og mangfoldig materiale med flere hovedtyper.
I Danmark ble det laget en spesiell type fibula, kalt «rosettfibula», i romertiden. Denne typen spenner ble antakelig kun laget ved Himlingøje på Øst-Sjælland. Derfra ble de distribuert rundt i resten av Skandinavia, trolig ved gaveutveksling blant eliten. I Norge er rosettfibulaer funnet både i Levanger, på Karmøy og i Rygge.[3]
I folkevandringstiden ble den korsformede fibulaen vanlig, både for menn og kvinner i en direkte etterlikning av senromerske former.
Fibulaene kunne ha ornamenter på bøyle og fot, men etter hvert ble det i tillegg lagt dekorerte plater oppå bøylen, slik som på rosettfibulaene.
Senere kom de overdimensjonerte relieffspennene, de største og mest prangende i denne funnkategorien. Noen av disse fra folkevandringstiden er så store og tunge at de trolig bare ble funnet frem ved særlige anledninger.[4]
Det er på et slikt relieffspenne man finner den eldste bevarte innskriften som omtaler Odin og dermed dokumenterer at dyrkelsen av ham hadde nådd Tyskland alt på slutten av 500-tallet.[5] Yngre jernalders fibulaer finnes i flere varianter som de treflikede og tosidige spennene.
De vanligste er imidlertid de skålformede spennene, også kjent som ovale spenner, som var en integrert del av vikingtidens kvinnedrakt i Norden. Her sitter bøyle og nål under et ovalt halvrundt skall, som regel av bronse, men spennene kan også være forgylt eller belagt med sølvtråd eller sølvemalje. Noen er dekorert med både sølv og gull.[6]
I 2022 ble det funnet en gullfibel i Hvirrekær i Nørrejylland, en såkalt armbrøst-fibel fra yngre romersk jernalder, bare 2,9 cm lang. Kanskje er den så liten for å passe til et barns finklær, eller kanskje har den hatt en rituell funksjon ved påkledning av votivstatuer, dvs. gudestatuer som ble dyrket, slik man gjorde blant annet i antikkens Hellas og Romerriket. Det er funnet mulige votivstatuer av tre og metall i Danmark, slik som trefiguren fra Rude Eskilstrup på Sjælland, datert til 400-tallet e.Kr.[7] Miniatyrfibler finnes også i bronse og sølv, og var ikke helt uvanlige, men det mangler sikker viten om hva de faktisk ble brukt til.[8]
Ovale spenner finnes parvis i datidens kvinnegraver både i Norden, Normandie, Russland, Baltikum og på de britiske øyer, dvs. på steder med skandinavisk-ættede bosetninger. Den skandinaviske kvinnedrakten, bestående av en selekjole festet med to ovale spenner på brystet, viste bærerens tilhørighet til norrøn kultur.[9]
Referanser rediger
- ^ «fibula - bøylenål» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 28. mars 2023 fra [1]
- ^ Harold Koda: Chiton, Peplos, and Himation in Modern Dress, Metropolitan Museum of Art
- ^ Norgeshistorie.no, Lisbeth Skogstrand: «Språket alle forstod: klær og utsmykking». Hentet 16. mars 2017
- ^ Ingunn Marit Røstad: «Hva kan smykker fortelle oss», norgeshistorie.no
- ^ Mette Estep: «Norrøn mytologi er 150 år eldre enn antatt», Forskning.no 28. mars 2023
- ^ Marianne Eldorhagen: «Ovale spenner i Nord-Norge og Trøndelag» (s. 34), UiT 2001
- ^ Tremannen fra Rude Eskildstrup, Nationalmuseet
- ^ Kirstine Pommergaard: «Oldtidens sikkerhetsnål», Arkivert 28. mars 2023 hos Wayback Machine. Skalk nr 1/2023
- ^ Ingunn Marit Røstad: «Hva kan smykker fortelle oss», norgeshistorie.no
