Ferenc Szálasi
Ferenc Szálasi (født 6. januar 1897 i Kassa, nå Košice i Slovakia, henrettet 12. mars 1946 i Budapest) var en ungarsk fascistisk politiker under andre verdenskrig. Han var Ungarns statsminister og diktator fra oktober 1944 til han flyktet for de fremrykkende sovjetiske styrker i 1945. Han deltok som offiser i første verdenskrig.
| Ferenc Szálasi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. jan. 1897[1][2][3] Košice[4] | ||
| Død | 12. mars 1946[2][3][4] (49 år) Budapest[4] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Theresianische Militärakademie (–1915) | ||
| Ektefelle | Gizella Lutz | ||
| Parti | Pilkors-partiet | ||
| Nasjonalitet | Ungarn | ||
| Gravlagt | Budapests nye kommunale gravlund | ||
Szálasi ble etter andre verdenskrig dømt til døden og henrettet for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Han ble født nord i det ungarske kongedømme i en del som nå er i Slovakia. Faren var soldat, og det var den yrkesvei Ferenc selv slo inn på. Faren var av blandet nasjonal bakgrunn, både armensk (et stykke bak i slekten var etternavnet Salossian),[5][6][7] tysk, ungarsk, slovakisk og rusynsk. Hans armenske forfedre slo seg ned i Ebesfalva i Transilvania i fyrst Mikael I Apafis dager. Ferenc Szálasis bestefar, som deltok som honvéd i den ungarske revolusjon av 1848, giftet seg med en tysk kvinne fra Wien, og deres sønn Ferenc Szálasi den eldre (født 1866) gikk på en militær kadettskole i Kassa, og ble senere tilknyttet Honvédség. Szálasis brødre, Béla, Károly og Rezső, tjenestegjorde også i den ungarske hær.
Szálasis mor var den gresk-katolske Erzsébet Szakmár (født 1875), som gav barna en religiøs oppdragelse. Szálasi bodde med moren frem til 1944.[8]
Militær karriere rediger
Szálasi tjenestegjorde i Østerrike-Ungarns hær i første verdenskrig som offiser.
Han ble overført til generalstaben i 1925, og i begynnelsen av 1930-årene begynte han å vise interesse for politikk. Han ble tilhenger av «ungarnisme»[trenger referanse], som lå på den ekstreme nasjonalistiske ytterfløy, og hvis viktigste mål var et Stor-Ungarn som skulle ha de områder tilbake som landet hadde mistet ved Trianontraktaten.
Politiker rediger
Szálasi forlot hæren i 1935 for å vie seg til politikken, og opprettet «Partiet for Den nasjonale vilje».[trenger referanse] Det endte imidlertid med å bli forbudt, for den konservative regjering, utnevnt av riksforstander Miklós Horthy, forbød partiet.
Szálasi var imidlertid langt fra slått, og i 1937 opprettet han Det ungarske nasjonalsosialistiske parti. Men det endte også med å bli forbudt. Szálasi var imidlertid ikke helt uten støtte, han fikk den primært fra arbeiderne i industrien og fra de fattige i samfunnet.[trenger referanse]
Etter Anschluss i 1938, da Østerrike ble tilsluttet Det tyske rike, ble Szálasi og hans folk enda mer radikale, og han ble arrestert.[trenger referanse] Selv om han satt i fengsel ble han utnevnt til leder for Pilkorspartiet[trenger referanse], som var en koalisjon av flere forskjellige partier. Ved valget i 1939 fikk partiet 30 seter, noe som gav en enorm innflytelse[trenger referanse] i ungarsk politikk.
Szálasi ble løslatt i 1940, men hans glede var kort, ettersom partiet ble gjort ulovlig tidlig i 1941.
Statsminister rediger
Partiet ble igjen lovlig i mars 1944. Med tysk hjelp gjennomførte Szálasi den 15. oktober 1944 et statskupp og ledet et pronazistisk regime hvis terror hovedsakelig rettet seg mot jøder og venstreorienterte.[9] Pilkorsbevegelsen hadde et nært samarbeid med Adolf Eichmann. Han kunne nå fortsette de jødeaksjoner som var blitt innstilt av de ungarske myndigheter tidligere på året.
Eichmann forlangte gjennom den tyske ambassadør i Ungarn, Edmund Veesenmayer, og SS-representanten Otto Winkelmann, den 17. oktober 1944 av den nye ungarske innenriksminister Gábor Vajna, at landet skulle «låne ut» jøder til Det tyske rike. Den 18. oktober erklærte den nye regjering under Szálasi seg beredt til å stille ytterligere 50 000 jødiske menn og kvinner til disposisjon for tyskerne som arbeidsslaver (tvangsarbeid - munkaszolgalat) for rustningsindustrien til krigen var over. I alt ble 76 209 «utlånte jøder» overlevert frem til 1. desember 1944. Størsteparten av dem mistet livet enten under dødsmarsjer, i konsentrasjonsleirer eller ved anleggsarbeider på den såkalte Südostwall.
Ytterligere 50 000 jøder ble ofre for Szálasi-regimets aktive mordkommandogrunner i Budapest.[10]
Szálasi og Pilkorspartiet stod bak et redselsregime, som var noe av det verste i alle de land som havnet på tysk side under annen verdenskrig.[trenger referanse] Han flyktet med de tilbaketrekkende tyske styrker vestover.
Etter nederlaget rediger
Ved krigens avslutning ble Szálasi tatt til fange av amerikanerne i Mattsee i Bayern den 6. mai 1945. De utleverte ham til Ungarn i oktober samme år. I Budapest ble han stilt for en folkedomstol. Han ble dømt til døden for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Den 12. mars 1946 ble han offentlig henrettet ved hengning, sammen med Károly Beregfy, Gábor Vajna og József Gera.
Referanser rediger
- ^ Munzinger Personen, oppført som Franz Szalasi, Munzinger IBA 00000000233, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 169607806[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id szalasi-ferenc, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Салаши Ференц, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Terence Ball. The Cambridge history of twentieth-century political thought. Cambridge University Press, 2003. ISBN 0-521-56354-2. s. 140:"Szalasi was descended from an eighteenth-century Armenian immigrant named Salossian"
- ^ Ferenc Szalasi Arkivert 9. januar 2011 hos Wayback Machine.
- ^ Martin Kitchen: Europe between the wars. Pearson Education, 2006. ISBN 0-582-89414-X. s. 456 "Major Ferenc Szalasi, whose father was Armenian and whose mother was of Slovak-Magyar origin..."
- ^ Sipos Péter: Nemzetvesztő nemzetvezető Arkivert 29. oktober 2013 hos Wayback Machine. – Historia.hu.
- ^ Nationalencyklopedin, Ferenc Szálasi, lest 26. august 2010
- ^ Paul Lendvai: Die Ungarn. Eine tausendjährige Geschichte. Goldmann Verlag, München 2001, s. 471.
Litteratur rediger
- The Politics of Genocide: The Holocaust in Hungary (engelsk). Detroit, Michigan: Wayne State University Press. 2000. ISBN 0-8143-2691-9.
- A History of Modern Hungary 1867–1986 (engelsk). Harlow: Longman. 1988. ISBN 0-582-25109-5.
- Hungary from the Nazis to the Soviets: the Establishment of the Communist Regime in Hungary, 1944–1948 (engelsk). Cambridge, New York: Cambridge University Press. 2006. ISBN 0-521-86766-X Sjekk
|isbn=-verdien: checksum (hjelp). - Skymning över Budapest: den autentiska historien om Raoul Wallenberg och kampen för människoliv 1944–45. Stockholm: Carlssons. 2013. ISBN 978-91-7331-571-5.
- A History of Fascism: 1914–1945 (engelsk). Madison: University of Wisconsin Press. 1995. ISBN 978-0-299-14874-4.
Eksterne lenker rediger
- (en) Ferenc Szálasi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- url=http://hnn.us/roundup/entries/19019.html wayback=20070930031154 “Dark chapter in Hungary's history”. I: George Mason University’s History News Network HNN
- «SZÁLASI Ferenc (1897–1946)». Ki kicsoda? (ungarsk). Arkivert fra originalen 14. juli 2013. Besøkt 14. juli 2013.
| Forgjenger: Géza Lakatos |
Ungarns statsminister |
Etterfølger: Béla Miklós |