Ferdinand Ries

tysk pianist og komponist

Ferdinand Ries (1784–1838) var en tysk komponist og pianist.

Ferdinand Ries
Født1784Rediger på Wikidata
Bonn[1][2][3]
Død13. jan. 1838[4][5][2][3]Rediger på Wikidata
Frankfurt[6][2][3]
BeskjeftigelseKomponist, pianist Rediger på Wikidata
Embete
FarFranz Anton Ries[2]
SøskenHubert Ries[2]
NasjonalitetKongeriket Preussen
GravlagtHauptfriedhof Frankfurt

Biografi rediger

Ferdinand Ries var fiolinisten Franz Anton Ries' eldste sønn. Den første musikkundervisningen fikk han av sin far. Han avsluttet utdanningen i München og Wien. Fra 1803 til 1805 var han elev av Ludwig van Beethoven, som selv hadde fått undervisning av Ferdinands far mens Beethoven bodde i Bonn.

Etter lange reiser og opphold Paris, Koblenz, Praha, Dresden, Leipzig, Hamburg, København, Stockholm og St. Petersburg kom Ries til London i 1813, og ble der møtt med så stor anerkjennelse at han ble til 1823. I London ble han en av direktørene i London Philharmonic Society som i 1822 bestilte en symfoni av Beethoven. Resultatet ble Beethovens kjente 9. symfoni.

Etter å ha opparbeidet seg en anselig formue, trakk han seg etter oppholdet i England tilbake til Bad Godesberg ved Bonn og gjorde flere reiser til England og Italia. I 1834 følte han behov for en fast stilling og ble musikkdirektør for Aachen symfoniorkester. Ytre omstendigheter ført til at han måtte si fra seg denne stillingen allerede etter to år. Han slo seg deretter ned i Frankfurt am Main hvor han ledet stedets Cäcilienvereins. Her ble han til sin død 13. januar 1838.

Ries' viktigste musikkhistoriske betydning er hans rolle som øyevitne til Beethovens liv. Sammen med Franz Gerhard Wegeler ga han i 1838 ut boken Biographische Notizen über Ludwig van Beethoven, som er en svært viktig kilde i studiet av Beethoven som menneske og kunstner.

Verk rediger

Ferdinand Ries skrev tallrike komposisjoner for klaver, dessuten også kammermusikk, 8 symfonier, instrumentalkonserter, operaer (i Beethovens stil), såvel som geistlig og verdslig vokalmusikk. Hans kammermusikalske bidrag for strykere har så langt ikke blitt tilstrekkelig verdsatt.

De 8 symfoniene:

  • Nr. 1 i D-dur op. 23
  • Nr. 2 i c-moll op. 80
  • Nr. 3 i Ess-dur op. 90, uroppført i London 1814
  • Nr. 4 i F-dur op. 110, skrevet 1818
  • Nr. 5 i d-moll op. 112
  • Nr. 6 i D-dur op. 146, skrevet 1822
  • Nr. 7 i a-moll op. 181, skrevet 1835
  • (Nr. 8) i Ess-dur WoO 30, skrevet 1822

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e Grove Music Online, DOI 10.1093/OMO/9781561592630.013.90000380382, besøkt 28. november 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 10867, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]

Kilder rediger

Litteratur rediger

  • Hill, Cecil, Ferdinand Ries: A Thematic Catalogue. Armidale, NSW: University of New England. 1977. ISBN 0-85834-156-5.
  • Hill, Cecil, «Ferdinand Ries» i The Symphony: Ferdinand Ries London: Garland Publishing (1982)
  • Ries, Ferdinand. Beethoven Remembered: The Biographical Notes of Franz Wegeler and Ferdinand Ries, Arlington, VA: Great Ocean Publishers. 1987. ISBN 0-915556-15-4. Oversetting fra tysk av Franz Gerhard Wegeler og Ferdinand Ries: Biographische Notizen über Ludwig van Beethoven. Koblenz, Bädeker, 1838. 164 s.
  • Zanden, Jos van der. 'Ferdinand Ries in Vienna. New Perspectives on the Notizen', i: The Beethoven Journal, 2004.

Eksterne lenker rediger