Ferdinand Franz Wallraf

Ferdinand Franz Wallraf (født 20. juli 1748 i Köln, død 18. mars 1824 samme sted) var en tysk katolsk prest, kunstsamler, numismatiker og kunsthistorisk forfatter.[4]

Ferdinand Franz Wallraf
Født20. juli 1748[1][2][3]Rediger på Wikidata
Köln
Død18. mars 1824[1][2][3]Rediger på Wikidata (75 år)
Köln
BeskjeftigelseMatematiker, teolog, kunstsamler, arkitekt, prest, botaniker, kunsthistoriker, numismatiker Rediger på Wikidata
NasjonalitetKongeriket Preussen
GravlagtMelaten-Friedhof

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Ferdinand Franz Wallraf var sønn av en skreddermester i hjembyen. Fra 1760 gikk han på Gymnasium Montanum og fra 1765 på Artistenfakultät, hvotfra han fikk magistergrad i 1767. Uten egne midler til å fortsette med høyere studier (teologi, juss og medisin), måtte han arbeide som lærer.

Prest rediger

Han mottok også de lavere vigsler. Han ble presteviet 9. desember 1772 av hjelpebiskop Karl Aloys von Königsegg-Aulendorf i Köln. Fra 1776 og fremover finansierte hans venn professor Johann Georg Menn hans medisinske studier som gav ham et bakkalaureat den 1. juni 1778 og magistergrad den 3. august 1780.

Karriere rediger

Wallraf var ganske allsidig: Han ble lærer ved universitetet i Köln, professor i naturhistorie og estetikk, i 1794 universitetsrektor, etter universitetets nedleggelse professor i historie og de skjønne kunster ved den nyopprettede sentralskolen, en tid inspektør ved den botaniske hage, dessuten utgiver av Taschenbuch der Ubier (med tallrike kunsthistoriske avhandlinger) og kjenner av sin hjembys lokalhistorie.

Hans navn er knyttet til den store samling av kunstgjenstander med mere som han skjenket byen Köln, og som ble begynnelsen til bymuseet (Wallraf-Richartzmuseets) samlinger.

Under Napoleonskrigen reddet han en gang med fare for sitt liv noen av Kølnerdomens glassmalerier.

Wallraf fikk den 9. august 1812 under den franske periode i oppdrag fra den franske byforvaltning formidlet av borgermester Johann Jakob von Wittgenstein å foreslå objektive nye franske gatenavn. Såvidt mulig skulle Wallraf få undersøkt de gjeldende gatenavn historiske bakgrunn, og utvikling gjennom gammelhøytysk, middelhøytysk og gammelkølnerisk og se om noe av dette kunne få et nedslag i et nytt fransk navn.[5] Wallraf konsulterte blant annet Theodor Franz Thiriart i arbedet; han foreslo for Olivengasse «rue des oliviers» som det riktigere, fremfor Wallrafs forslag «rue des olives».[6] Nå kunne også anstøtelige gatenavn avskaffes: Slik ble «Pißgasse» til «Passage de la Bourse» (Börsengässchen), og «Bus (en) gasse» til «rue du buisson».

Litteratur rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Wallraf, Ferdinand Franz[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Wallraf, Ferdinand Franz i Christian Blangstrup, Salmonsens Konversationsleksikon (2. udgave, 1928)
  5. ^ Adam Wrede, Neuer Kölnischer Sprachschatz, Band III, 1984, s. 5
  6. ^ Johannes Kramer, Straßennamen in Köln zur Franzosenzeit, 1984, s. 113

Eksterne lenker rediger