Fenrisulven

mytisk dyr i norrøn mytologi
For saturnmånen Fenrir, se Fenrir (måne).

Fenrisulven eller Fenresulven (norrønt: Fenrisúlfr) eller Fenre (norrønt: Fenrir) er et mytisk dyr fra norrøn mytologi. Han er nevnt i Edda-diktene Voluspå, Vavtrudnesmål og Loketretten. Ifølge mytene var han sønn av Loke og Angerboda.[1]

Fenrisulven framstilt på Ledbergsstenen, en svensk runestein fra 1000-tallet.

Beskrivelse rediger

Fenrisulven er en diger ulv, sønn av Loke og Angerboda, fra den norrøne mytologien. Den har to søsken, Hel og Midgardsormen, og to halvsøsken, Narve og Vale.

Da Fenrisulven skulle bindes, prøvde de først med lenken Løding, men denne holdt ikke. Deretter prøvde de med lenken Drome, som var dobbelt så kraftig. Det gikk like dårlig.

Da sendte Odin Skirne til noen dverger i Svartalvheimen for å få dem til å smi en lenke som var sterk nok. Lenken Gleipne ble skapt av seks ting som ingen kan finne: fiskens åndedrett, kvinneskjegg, fuglens spytt, fjellets røtter, lyden av kattepoter og bjørnens sener. Derfor finnes ikke disse tingene den dag i dag. Gleipne var tynn og myk som et silkesnøre, men sterkere enn alle andre lenker.

Nok en gang måtte æsene lure Fenre. De lokket ulven med seg ut på den lille øya Lyngve i sjøen Åmsvartne, og sa at dersom han ikke greide å ødelegge denne lenken, var han så svak at æsene ikke hadde noen grunn til å frykte ham, og de ville i så fall slippe ham fri. Fenre hadde mistanke om at de forsøkte å lure ham, og krevde at noen holdt hånden i kjeften hans, som pant. Bare Ty torde dette. Han la høyrehånden i kjeften til Fenre. Fenre forsøkte å riste seg løs, men lenken ble bare strammere, og slitnet ikke. Slik mistet Ty armen sin.[2]

Fenre glefset etter dem, men da stakk de et sverd inn i kjeften hans, med spissen opp slik at han ikke kunne bite. Siklet hans ble til elven Vån. Det sies at når Ragnarok begynner, kommer Fenrisulven seg løs.

Da vil Fenrisulven sluke Odin hel, og deretter dreper Vidar (sønnen til Odin) ulven, ved å sette foten i ulvens underkjeve. Med begge hender griper han overkjeven på ulven og sliter munnen i stykker[3].

Andre opplysninger rediger

I Dronning Maud Land i Antarktis ligger fjellkjeden Fenriskjeften. Den høyeste toppen heter Ulvetanna (2931 moh.).

Referanser rediger

  1. ^ Vera Henriksen, Verdenstreet – mennesker og makter i Odins tid, Aschehoug (1984), s 234
  2. ^ Snorre Sturlason, Den yngre Edda (Norrøne bokverk 42), Det norske Samlaget (1973), s. 46 og 51-53
  3. ^ Snorre, s 86-88

Eksterne lenker rediger